Kan man beskytte seg mot depresjon??

[Gjest Jente31]

Hei nå har jeg hatt et par skikkelig tøffe uker, hvor jeg faktisk har "våget" å være deprimert - altså "våget" å kjent på vonde ting.

Jeg begynte jo å innse at d kansje er psykiske tilstander som er årsak til at jeg i lengre tid har hangla, og i forbindelse m dette dukka det opp masse følelser hos meg som JEG tror har ligget der, langt,langt inne.

Er dette mulig?? At ting kan ligge slik i "underbevisstheten"?

Er det egentlig mulig å bare legge fra seg vonde ting og ikke tørre kjenne på de? Kan man beskytte seg mot depresjon på denne måten, eller lurer man seg bare selv, og utsetter et probl...?

Selv om vonde ting har skjedd har jeg liksom bare vært likegyldig til d; som f.eks da moren min lå for døden: jeg reagerte ikke!!! Akkurat som om jeg bare la d i en sekk..Er d når denne sekken blir tung at du blir så sliten at du ikke fungerer i hverdagen??

Dette lurer jeg virkelig på..

[Gjest Jente31]

PS Jeg har ikke "våget" å være deprimert på lenge.. denne gangen ble altså knall tøff..-kansje pga en meget tung "sekk"??? Lurer så fælt på dette jeg...

[Gjest normal]

PS Jeg har ikke "våget" å være deprimert på lenge.. denne gangen ble altså knall tøff..-kansje pga en meget tung "sekk"??? Lurer så fælt på dette jeg...

Det er veldig normalt:). Det er vel nettopp derfor så mange av oss til slutt ikke orker mer ( etter å ha brukt så mye tid til å fortrenge), og derfor må ha profesjonell hjelp.

Jeg holdt( dessverre) ut slik i nesten 10 år!, før det rant over. Det tok meg noen år å komme på beina igjen, men jeg er så glad for at jeg ikke klarte å ta meg sammen lenger ( bruker mye energi på det). Livet mitt har blitt mye bedre, men jeg måtte igjennom tøffe tak med meg selv i terapi, og kjenne på mange følelser jeg ikke hadde kjent + nye følelser- ja bli kjent med meg selv!..

jeg tror det er verdt å ta sjansen:). Hva tror du?

Mvh

[Gjest Jente31]

Det er veldig normalt:). Det er vel nettopp derfor så mange av oss til slutt ikke orker mer ( etter å ha brukt så mye tid til å fortrenge), og derfor må ha profesjonell hjelp.

Jeg holdt( dessverre) ut slik i nesten 10 år!, før det rant over. Det tok meg noen år å komme på beina igjen, men jeg er så glad for at jeg ikke klarte å ta meg sammen lenger ( bruker mye energi på det). Livet mitt har blitt mye bedre, men jeg måtte igjennom tøffe tak med meg selv i terapi, og kjenne på mange følelser jeg ikke hadde kjent + nye følelser- ja bli kjent med meg selv!..

jeg tror det er verdt å ta sjansen:). Hva tror du?

Mvh

Jo,jeg tror det er en god investering i bedre helse og at det er verdt d! Men det er så utrolig vondt å være depr.også..

Nå, når jeg er "ovenpå" igjen tenker jeg som så at -

"endelig er d over!!"

OG: "vet ikke om jeg tør å kjenne på slike følelser flere ganger, d var så vondt.."

Skjønner du hva jeg mener?? At D er så vondt å være depr.at d føles bedre å legge de i den tunge sekken..

Men som du også sier: D er kansje denne ballasten; altså den tunge sekken, som gjør at vi blir slitne og ikke orker mer?? Har jeg forstått deg riktig?

Setter forresten stor pris på svaret ditt, d var meget klokt;)

[Gjest normal]

Jo,jeg tror det er en god investering i bedre helse og at det er verdt d! Men det er så utrolig vondt å være depr.også..

Nå, når jeg er "ovenpå" igjen tenker jeg som så at -

"endelig er d over!!"

OG: "vet ikke om jeg tør å kjenne på slike følelser flere ganger, d var så vondt.."

Skjønner du hva jeg mener?? At D er så vondt å være depr.at d føles bedre å legge de i den tunge sekken..

Men som du også sier: D er kansje denne ballasten; altså den tunge sekken, som gjør at vi blir slitne og ikke orker mer?? Har jeg forstått deg riktig?

Setter forresten stor pris på svaret ditt, d var meget klokt;)

Det var hygglig å høre:=)

Ja, jeg skjønner godt hva du mener.Det er kjempevondt å tørre å kjenne på de vonde tankene/ følelsene, og når de først har kommet frem i lyset, så er det ganske skremmende, men- det blir lettere og lettere for hver gang:), fordi da er det ikke så skremmende lenger. Da jeg hadde detsånn, måtte jeg ha hjelp for å komme meg videre slik at jeg fikk tømt den tunge ryggsekken litt og litt.... men det må gjøres når man er klar for det.. det høres ut som du er på vei...

[thinkerbell]

Ja, det å ikke ta seg tid til å kjenne på de vonde og såre følelsene, over tid, og det å ikke lytte til kroppens signaler - klart det kan gi depresjoner. Og om man kaller det "beskytte" seg mot depresjon vil jeg i såfall si at man gjør seg selv en bjørnetjeneste, bedre å ha det vondt- sørge og bruke den tiden det tar..(!) -og bli "ferdig" med det,- enn å gå å slite de neste 5 årene over episoder man aldri tok seg tid til å reagere på/over. I enkelte svært traumatiske episoder kan man ikke alltid velge -man har på en måte nok med å overleve traumen der og da. Da er det gjerne klasssisk at en reaksjonen, når man har "kommet seg helskinnet gjennom det hele" depresjon. Fordi man får tid til å tenke.

[Gjest Jente31]

Det var hygglig å høre:=)

Ja, jeg skjønner godt hva du mener.Det er kjempevondt å tørre å kjenne på de vonde tankene/ følelsene, og når de først har kommet frem i lyset, så er det ganske skremmende, men- det blir lettere og lettere for hver gang:), fordi da er det ikke så skremmende lenger. Da jeg hadde detsånn, måtte jeg ha hjelp for å komme meg videre slik at jeg fikk tømt den tunge ryggsekken litt og litt.... men det må gjøres når man er klar for det.. det høres ut som du er på vei...

D høres veldig fornuftig ut da.. skrev nettopp et nytt innlegg til nhd jeg da, om d er nødvendig å snakke om gamle ting.. d var kansje litt unødvendig å spørre om, kansje sier d seg selv at man må prate om d? Jeg føler egentlig at jeg er ferdig m ting og tang, men er d bare jeg som lurer meg selv...?

[Gjest Jente31]

D høres veldig fornuftig ut da.. skrev nettopp et nytt innlegg til nhd jeg da, om d er nødvendig å snakke om gamle ting.. d var kansje litt unødvendig å spørre om, kansje sier d seg selv at man må prate om d? Jeg føler egentlig at jeg er ferdig m ting og tang, men er d bare jeg som lurer meg selv...?

D jeg mener er at jeg synes d er viktigere å fokusere på nåtid, og ikke fortid.. den kan man ikke gjøre noe m likevel? Eller?

Og siden d er så lange køer i norge på psyk.behandl.-tenker jeg som så at jeg må prøve å utnytte disse timeme best mulig..Kan godt snakke om de vonde tinga-hvis dette er nødvendig for å komme videre. D er jeg innstilt på.

Jeg synes d er verdt å få d vondt hvis d skal til for å komme videre. Var d slik m deg, har jeg forstått deg riktig?

[Gjest normal]

D jeg mener er at jeg synes d er viktigere å fokusere på nåtid, og ikke fortid.. den kan man ikke gjøre noe m likevel? Eller?

Og siden d er så lange køer i norge på psyk.behandl.-tenker jeg som så at jeg må prøve å utnytte disse timeme best mulig..Kan godt snakke om de vonde tinga-hvis dette er nødvendig for å komme videre. D er jeg innstilt på.

Jeg synes d er verdt å få d vondt hvis d skal til for å komme videre. Var d slik m deg, har jeg forstått deg riktig?

ja, jeg måtte ta tak i gamle ting for å komme meg videre,men det er jo ikke sånn for alle:).

Jeg er enig med deg i det å fokusere på nåtid og fremtid er viktig ( ikke bli hengende igjen i gammel grums), men jeg hadde endel innestengt sorg, som jeg måtte igjennom for å komme meg videre.

[Gjest Jente31]

Ja, det å ikke ta seg tid til å kjenne på de vonde og såre følelsene, over tid, og det å ikke lytte til kroppens signaler - klart det kan gi depresjoner. Og om man kaller det "beskytte" seg mot depresjon vil jeg i såfall si at man gjør seg selv en bjørnetjeneste, bedre å ha det vondt- sørge og bruke den tiden det tar..(!) -og bli "ferdig" med det,- enn å gå å slite de neste 5 årene over episoder man aldri tok seg tid til å reagere på/over. I enkelte svært traumatiske episoder kan man ikke alltid velge -man har på en måte nok med å overleve traumen der og da. Da er det gjerne klasssisk at en reaksjonen, når man har "kommet seg helskinnet gjennom det hele" depresjon. Fordi man får tid til å tenke.

Jo, d handler vel ganske enkelt om å bearbeide ting der og da?? Ikke glatte over de og kaste de i sekken?

Kansje var jeg litt for kjapp m mitt neste innl. men shitt au:)

D er altså stor grunn til å tro at min sekk er full og at jeg derfor ikke fungerer i hverdagen og at den er fylt av ting/tang fra langt bak i tid..

Jeg har altså skjønt at man må lære seg å bearbeide vonde ting: tørre å kjenne på de for å komme videre.

Gjelder dette da også gamle ting? Som sagt; jeg føler egentlig at jeg er ferdig m fortid. Men kansje ligger denne så langt nede i sekken at jeg i utgangspunktet ikke er ferdig m fortid likevel...? At jeg bør ta de opp av sekken, prate om de, før jeg kan tømme den??

Håper du forstår hva jeg mener;) Er litt klønete til å forklare.

Ble så ivrig i tjenesten nå at jeg ikke har tid til å legge meg engang;) For d er altså ikke noe annet jeg heller vil her i livet enn å komme meg på beina og få et verdig liv. Og for å nå dette målet er jeg villig til å gjøre alt. Også plage livet av nhd og andre m mine mange innlegg;) men faktisk-d har hjulpet meg mye!!!

[Gjest Jente31]

ja, jeg måtte ta tak i gamle ting for å komme meg videre,men det er jo ikke sånn for alle:).

Jeg er enig med deg i det å fokusere på nåtid og fremtid er viktig ( ikke bli hengende igjen i gammel grums), men jeg hadde endel innestengt sorg, som jeg måtte igjennom for å komme meg videre.

Ok så da hjalp d deg.. og det er bra!!! Og d er jo d som er viktigst.. for deg..

Jeg vet egentlig ikke om dette er viktigst for meg..Jeg tenker svært lite på fortiden og syns ikke den plager meg. D eneste som plager meg ang den er at jeg må ha fått mange arr i sjelen grunnet den, og at d er disse arrene jeg har behov for å gjøre noe m og som er mye av grunnen til min tilstand i dag.

Da kunne d jo være greit å få høre hva nhd sier,han som er eksperten på dette..

Men jeg setter kjempe stor pris på dine svar. Du har hjulpet meg til å få opp øya mye mer. Er godt å "prate" m noen som har "vært der" og se at d faktisk går an å gjøre noe m d!!

Fungerer du godt i dag, og syns livet er blitt verdig?? (Er så glad på dine vegne;)

Klem fra

[thinkerbell]

Jo, d handler vel ganske enkelt om å bearbeide ting der og da?? Ikke glatte over de og kaste de i sekken?

Kansje var jeg litt for kjapp m mitt neste innl. men shitt au:)

D er altså stor grunn til å tro at min sekk er full og at jeg derfor ikke fungerer i hverdagen og at den er fylt av ting/tang fra langt bak i tid..

Jeg har altså skjønt at man må lære seg å bearbeide vonde ting: tørre å kjenne på de for å komme videre.

Gjelder dette da også gamle ting? Som sagt; jeg føler egentlig at jeg er ferdig m fortid. Men kansje ligger denne så langt nede i sekken at jeg i utgangspunktet ikke er ferdig m fortid likevel...? At jeg bør ta de opp av sekken, prate om de, før jeg kan tømme den??

Håper du forstår hva jeg mener;) Er litt klønete til å forklare.

Ble så ivrig i tjenesten nå at jeg ikke har tid til å legge meg engang;) For d er altså ikke noe annet jeg heller vil her i livet enn å komme meg på beina og få et verdig liv. Og for å nå dette målet er jeg villig til å gjøre alt. Også plage livet av nhd og andre m mine mange innlegg;) men faktisk-d har hjulpet meg mye!!!

synes det er flott at du bruker dette forumet for å lære mer om både deg selv og dette dui går og strever med.

når det gjelder din fortid og om dette fortsatt plager deg.. det kan jeg rett og slett ikke svare på. det er noe du må finne ut av selv.. gjerne i samråd med din lege eller en behandler. tror det ville gjort deg godt å snakke med noen om dette.

[Gjest Jente31]

synes det er flott at du bruker dette forumet for å lære mer om både deg selv og dette dui går og strever med.

når det gjelder din fortid og om dette fortsatt plager deg.. det kan jeg rett og slett ikke svare på. det er noe du må finne ut av selv.. gjerne i samråd med din lege eller en behandler. tror det ville gjort deg godt å snakke med noen om dette.

Tror ikke jeg skal gruble så mye mer på akkurat dette nå jeg,-hva man skal fokusere på.. Jeg får først komme meg til legen og så får vi ta d derfra, hva som er viktigst og ikke osv. D ar fint å få svar på disse tankene.

Men jeg har iallefall skjønt, ut fra svar jeg har fått her,-at d slett ikke er lurt å "beskytte" seg mot en evt depresjon; at d beste er å tørre å kjenne på ting der og da, for så å bli ferdig m d, fremfor å legge d i en sekk.

Jeg har vel også erfart at når man gjør dette så vil denne sekken over tid bli så tung at man rett og slett går ned for telling; for meg tror jeg dette har gitt symptomer både på fysiske og psykiske plager.

Jeg ser frem til å komme videre i livet;)

[thinkerbell]

Tror ikke jeg skal gruble så mye mer på akkurat dette nå jeg,-hva man skal fokusere på.. Jeg får først komme meg til legen og så får vi ta d derfra, hva som er viktigst og ikke osv. D ar fint å få svar på disse tankene.

Men jeg har iallefall skjønt, ut fra svar jeg har fått her,-at d slett ikke er lurt å "beskytte" seg mot en evt depresjon; at d beste er å tørre å kjenne på ting der og da, for så å bli ferdig m d, fremfor å legge d i en sekk.

Jeg har vel også erfart at når man gjør dette så vil denne sekken over tid bli så tung at man rett og slett går ned for telling; for meg tror jeg dette har gitt symptomer både på fysiske og psykiske plager.

Jeg ser frem til å komme videre i livet;)

bra :-) Men av og til, som jeg skrev, så kan har man ikke noe valg. En depresjon kan være en reaksjon på noe forferdelig trist, en traume, et sjokk.. og når situasjonen da har roet seg.. så kommer tankene og ofte depresjonen.

Flott at du tar tak i dette og vil prate med din lege - av det jeg leser forstår jeg at du har hatt det rimelig tungt i noen år, -jeg håper du blir tatt godt i mot :-)