Noe mer jeg kan gjøre?

[Gjest Rosalind]

Jeg har ikke filter. Inntrykk og opplevelser "fosser" inn. Grensene mine har blitt tråkket ned. Følsomheten og sårbarheten gjør meg hudløs.

Hva gjør jeg for å bli tøffere og mindre hudløs. Er det noe som kan bedre dette?

Jeg har blitt flinkere til å ta igjen. Jeg har lært å forsvare meg. Men jeg er ikke "flink" nok.

Jeg hadde en periode følelsen av å ha blitt kvistet som ett tre. Barken var borte og kvaen rant.

Gjennom langvaring terapi har jeg fått livsgnisten igjen, men barken er fortsatt tynn og skjør...

Jeg går på 10mg Cipralex. Er det for lite?

[Gjest meg39]

Må bare svare på dette.. Kunne ha vært meg som skrev det. Jeg er imponert over at noen så treffende kan beskrive en tilstand jeg ofte er i, blant annet nå. Selv tar jeg ingen andre medisiner enn Depredix (naturmedisin). Når jeg er pre har jeg ingen hud overhodet. Ellers er huden bare veldig tynn, som spindelvev. Skal ingenting til før alt faller i grus. Ting går rett inn, og min verden blir svart. Jeg har ikke utvikla noe apparat å forsvare meg med. Vet du om dette er noe som kan ha feila i barndommen? Med meg,da, eldst i en søskenflokk på tre? De to andre er nemlig veldig så sterke og flinke. Det er meg, storesøster, som sliter...

[Gjest Rosalind]

Må bare svare på dette.. Kunne ha vært meg som skrev det. Jeg er imponert over at noen så treffende kan beskrive en tilstand jeg ofte er i, blant annet nå. Selv tar jeg ingen andre medisiner enn Depredix (naturmedisin). Når jeg er pre har jeg ingen hud overhodet. Ellers er huden bare veldig tynn, som spindelvev. Skal ingenting til før alt faller i grus. Ting går rett inn, og min verden blir svart. Jeg har ikke utvikla noe apparat å forsvare meg med. Vet du om dette er noe som kan ha feila i barndommen? Med meg,da, eldst i en søskenflokk på tre? De to andre er nemlig veldig så sterke og flinke. Det er meg, storesøster, som sliter...

Hei meg39.

Jeg er også storesøster. Grunnen til at jeg har det vanskelig er veldig mye fordi jeg har vært storesøster. Jeg har fått for mye ansvar for tidlig i ett hjem preget av psykiatri. Psyke foreldre.

Jeg har jobbet veldig mye med meg selv i terapi og vet at jeg kan høste fruktene av det hele tiden. Jeg har vært heldig som har fått bearbeide mine sår.

Jeg klarer å være ei god mor. Jeg vet jeg er det.... ) Jeg overfører ikke min angst til mine barn.

Ellers så er det vondt å være så sårbar. Fortsatt holder jeg på med å bygge opp mine grenser og min tøffhet i terapi, psykomotorisk trening. Det er gull verdt for meg...

Men det også krever arbeid fra min side. Jeg gir meg ikke. Jeg har gått i terapi i en årrekke for å bearbeide ett helvete av en oppvekst hos psykolog.

Endring tar tid.

[Gjest Er søsken egentlig helseskaldelig??]

Hei meg39.

Jeg er også storesøster. Grunnen til at jeg har det vanskelig er veldig mye fordi jeg har vært storesøster. Jeg har fått for mye ansvar for tidlig i ett hjem preget av psykiatri. Psyke foreldre.

Jeg har jobbet veldig mye med meg selv i terapi og vet at jeg kan høste fruktene av det hele tiden. Jeg har vært heldig som har fått bearbeide mine sår.

Jeg klarer å være ei god mor. Jeg vet jeg er det.... ) Jeg overfører ikke min angst til mine barn.

Ellers så er det vondt å være så sårbar. Fortsatt holder jeg på med å bygge opp mine grenser og min tøffhet i terapi, psykomotorisk trening. Det er gull verdt for meg...

Men det også krever arbeid fra min side. Jeg gir meg ikke. Jeg har gått i terapi i en årrekke for å bearbeide ett helvete av en oppvekst hos psykolog.

Endring tar tid.

Ja, er det ikke rart det der med søsken?? Du sier du har fått problemer av å være storesøster. Selv er jeg lillesøster, og det har neimen ikke vært lett det heller.

Alltid blitt sjefet over, alltid fått inntrykk av at jeg ikke vet eller kan noe. Jeg er jo bare lillesøster...

[Gjest tutta39]

Hei meg39.

Jeg er også storesøster. Grunnen til at jeg har det vanskelig er veldig mye fordi jeg har vært storesøster. Jeg har fått for mye ansvar for tidlig i ett hjem preget av psykiatri. Psyke foreldre.

Jeg har jobbet veldig mye med meg selv i terapi og vet at jeg kan høste fruktene av det hele tiden. Jeg har vært heldig som har fått bearbeide mine sår.

Jeg klarer å være ei god mor. Jeg vet jeg er det.... ) Jeg overfører ikke min angst til mine barn.

Ellers så er det vondt å være så sårbar. Fortsatt holder jeg på med å bygge opp mine grenser og min tøffhet i terapi, psykomotorisk trening. Det er gull verdt for meg...

Men det også krever arbeid fra min side. Jeg gir meg ikke. Jeg har gått i terapi i en årrekke for å bearbeide ett helvete av en oppvekst hos psykolog.

Endring tar tid.

Så godt å høre at du har fått det bedre!! Takk for svar!

[Gjest Rosalind]

Ja, er det ikke rart det der med søsken?? Du sier du har fått problemer av å være storesøster. Selv er jeg lillesøster, og det har neimen ikke vært lett det heller.

Alltid blitt sjefet over, alltid fått inntrykk av at jeg ikke vet eller kan noe. Jeg er jo bare lillesøster...

Det er vel ikke det med søsken som er hovedproblemet. Foreldrene var den største byrden. Men det med nummeret i rekka gir ulike problemer. Søstra mi likte dårlig å være imellom meg og broren sin.

Han ble etterhvert en skikkelig gribb i pengespørsmål. Ingen god egenskap.

Vi velger ikke vår familie dessverre!