Hjelp, min datter har mareritt

[Gjest følungen]

Min datter har det samme marerittet hver natt, opptil 3 ganger pr natt i det siste.

Dette kommer ganske sikkert av at hun engang opplevde noe veldig traumatisk. Dette har blitt et problem for oss da det jo går utover nattesøvnen hennes.

Hva kan jeg som mor gjøre for at dette skal gå over. Har forsøkt å snakke mye om det som skjedde, men det virker liksom ikke, det har satt seg fast.

[Gjest Pontiac]

Noen ganger så kan det være greit å få kyndig hjelp også til barn.

Mine barn var utsatt for et traume en gang når de var hos sin far, så fort jeg hørte det så kontaktet jeg barnevernet og ba dem skaffe meg en kristetime hos barnepsykolog.

Vi gikk dit bare et par ganger fordi psykologen mente jeg klarte jobben mye bedre selv.

Og det har gått veldig bra med mine.

Jeg snakket om det så fort de nevnte det og det var vel det som hjalp oss, å prate om det.

Men jeg tok som sakt tak i dette med en eneste gang, og selv om psykologen sa til meg at jeg skulle være obs på senvirkninger så hjalp det nok der og da at alt ble tatt grundig hånd om når det skjedde.

Det har kanskje vært slik for barnet ditt at traumet ikke ble jobbet godt nok gjennom da det skjedde, å ha mareritt tre ganger i løpet av en natt vitner om at det er svært tungt for barnet.

I en slik situasjon ville jeg ikke betenkt meg om å søke råd og evnt. hjelp hos profesjonelle. Hvis min støtte ikke hadde hjulpet.

Håper virkelig dere klarer å få bukt med dette, stakkars liten.

Lykke til.

[Gjest Jente31]

Ikke for å skremme deg... dette trenger heller ikke være tilfelle for dine barn;

Men jeg opplevde mye traumatisk som barn, og dette tror jeg har gitt meg noen arr i sjelen-fikk aldri hjelp til d før jeg på ungd.skolen åpnet meg for min klasseforstander. Han ble en far som for meg.D hjalp, men vi ble stående der.

Han ga en gang utrykk for at d var rart ikke barnevernet var inne i bildet for lenge sia; men d er en annen sak.

Så ja, jeg synes absolutt du skal snakke m noen fagkyndige slik at hun får bearb.ting og komme seg videre.

[Gjest Jente31]

Ikke for å skremme deg... dette trenger heller ikke være tilfelle for dine barn;

Men jeg opplevde mye traumatisk som barn, og dette tror jeg har gitt meg noen arr i sjelen-fikk aldri hjelp til d før jeg på ungd.skolen åpnet meg for min klasseforstander. Han ble en far som for meg.D hjalp, men vi ble stående der.

Han ga en gang utrykk for at d var rart ikke barnevernet var inne i bildet for lenge sia; men d er en annen sak.

Så ja, jeg synes absolutt du skal snakke m noen fagkyndige slik at hun får bearb.ting og komme seg videre.

ps. D betyr ikke at barnevernet kommer inn i bildet om du ønsker hjelp-jeg tok d bare m for å vise hvor ille d var for meg. Kansje dumt å ta m d, d har jo i grunnen ikke noe m saken å gjøre- for d er jo ikke reelt hos deg vil jeg tro;)

Syns bare du skal få hjelp slik at barnet ditt får d godt. D betyr ikke at du er en dårlig mor-snarere tvert om!!

Av og til må man som forelder legge seg langflat og ta imot hjelp også, er min oppfatning;) DA er man en god forelder, synes jeg.