Hva i all verden skal jeg gjøre?

[surremuff]

Heisann

Jeg er en jente på 20 år som fikk barn for ca 3 mnd siden.

Ca 2 mnd før fødselen fikk jeg plutselig panikk, i form av et slags angstanfall. Jeg følte meg helt utenfor meg selv. Utslaget kom helt plutselig mens jeg så på TV. Jeg så egentlig ikke på noe spesielt. Det var en dokumentar om adopsjon. Etter dette følte jeg meg ganske virkelighetsfjern, deprimert og full av redsel. Begynte å få tankekjør. Tankene bare hopper inn i hodet mitt, å jeg går å spinner på de hele dagen. Mens barnet lå i magen begynte jeg å tenke tanker som at jeg slo meg selv hardt i magen så barnet døde, at jeg skulle ta overdose med tabletter osv. Helt forferdelig! Svangerskapet de første 7 mnd var normalt og jeg var i topp humør og i topp form, Men plutselig ble jeg sykemeldt å måtte gå hjemme i lange dager uten å se folk. kan kanskje ha vært en utløsende årsak? ikke vet jeg. Etter fødselen ble det ikke noe bedre. Helt grusomme tanker har spint rundt i hodet mitt. jeg føler meg ikke som meg selv. Dette er ikke meg! jeg blir selvfølgelig redd, utrolig lei meg og veldig, veldig deprimert. eks. på noen av tankene er f.eks å vaske babyen min på 60 grader, eller knekke nakken hennes. Vurderer egentlig å ta livet av meg i redsel for å påføre henne noe skade. Jeg orker ikke mer snart! er så sliten. Gikk på efexor før svangerskapet, men trappet ned og sluttet med en gang jeg fant ut at jeg var gravid. Ble mobbet i hele barndommen min, har hatt spiseforstyrrelser og tunge depresjoner tidligere men hadde kommet meg ut av det. Følte meg faktisk bedre enn jeg noen gang hadde følt meg de første 7 mnd av graviditeten. Jeg jobbet og trivdes med meg selv da. Har også et selvmordsforsøk bak meg i forbindelse med spiseforstyrrelsene. Har også hatt en episode der jeg ble lurt i ghb på fest. da rabla det skikkelig for meg. satt i en krok å skalv. Var livredd for å skade noen, da jeg angivelig skal ha prøvd å drepe en venninde. Jeg aner ikke hva som har skjedd for jeg hadde black out. Husker ingenting. Fikk hjelp av akutt teamet på blakstad. Har informert fastlege. Henvisning til psyk.pol er sendt inn nå. har fortalt om hvordan jeg har det. Hun vet om episoden med ghb.. Men mens jeg venter... hva skal jeg gjøre?? hvordan skal jeg komme meg opp av avgrunnen?? hva med barnet mitt?? har hun skade av dette?? er så fortvilet. Jeg Elsker henne jo høyere enn livet selv. gi meg noen råd jeg kan følge. Hva tror du er galt med meg? er så ufattelig lei meg. orker ikke mer nå. det er nok.

Vil jo så gjerne, men får ikke til.

Vil bare si at barnet ikke lider noen nød, tar meg av henne som jeg skal. Hun får rene klær, mat og kos. det er hodet mitt som er skakk kjørt. Tar forresten 150mg efexor, ammer ikke, har høyt stoffskifte.

klarer ikke å glede meg over noen ting. alt virker bortkastet. verden er et sort sted der jeg er nå.

[sunnie1365380407]

Det er veldig vanlig for nybakte mødre å få fødselsdeprisjon. Jeg fikk det selv da jeg fikk barnet mitt. Jeg fikk panikk og angst, var livredd for å dø fra barnet mitt og var livredd for at hun skulle dø... Jeg fikk ikke sove om nettene og våknet helt på tuppa og følte at jeg ikke fikk puste. Det holdt på slik helt til jeg en dag satt å leste om fødselsdepresjon og leste at det jeg følte var "normalt" etter en fødsel. Da roet jeg meg ned og det gikk heldigvis over av seg selv.

Men det er klart det er slitsomt. Å bli mamma er en kjempestor og viktig oppgave. Det er klart at man blir påvirket oppe i huet av det. Jeg ville snakket med legen min om det. Det er utrolig slitsomt å gå rundt å ha det slik i en tid som egentlig bare skal være fantastisk fin.

Lykke til!

[Gjest ensoph]

endel av problemet ditt er tvangstanker. De er ikke farlige, men veldig plagsomme. Feks tanker om å drepe barnet, og så bli redd å tenke hva om jeg gjør det. Er en tvangstanke. I tillegg har du nok angst og depresjon. Tvang er slitsomt å streve med, ingen tvil om det. Kuren ved tvangstanker er å bare la tankene komme, ikke bekjempe dem. Det fungerer nemlig slik at tankene trigger angst, angst setter igang varselssystemet, som leter etter "farlige" tanker, og jo reddere man er for disse tankene, jo mere alarmert blir hjernen. Jeg kan si selv, at jeg hadde grusomme tvangstanker av sexuell natur, da jeg var stefar i et forhold. Jeg var så livredd for de tankene. Trøsten var å komme til hjelp og få vite at ingen som har tvangstanker akterer ut sine tvanger. Det er snarere tvert imot. Mange som har hatt tanker om å stikke kniv i barnet sitt osv. Dette og andre ufyslige tanker er det mange som sliter med, men de ville aldri gjøre det. Mennesker med tvangssymptomer, er verdens snilleste folk, de bare har dårlig samvittighet for tanker alle får, men som bare de uten tvang kan rynke på nesen, og så være kvitt. Tvangspasienten bekjemper tanken, og da kommer den sirkelen jeg pratet om.

[surremuff]

Det er veldig vanlig for nybakte mødre å få fødselsdeprisjon. Jeg fikk det selv da jeg fikk barnet mitt. Jeg fikk panikk og angst, var livredd for å dø fra barnet mitt og var livredd for at hun skulle dø... Jeg fikk ikke sove om nettene og våknet helt på tuppa og følte at jeg ikke fikk puste. Det holdt på slik helt til jeg en dag satt å leste om fødselsdepresjon og leste at det jeg følte var "normalt" etter en fødsel. Da roet jeg meg ned og det gikk heldigvis over av seg selv.

Men det er klart det er slitsomt. Å bli mamma er en kjempestor og viktig oppgave. Det er klart at man blir påvirket oppe i huet av det. Jeg ville snakket med legen min om det. Det er utrolig slitsomt å gå rundt å ha det slik i en tid som egentlig bare skal være fantastisk fin.

Lykke til!

tusen takk! hjelper mye å få svar..

føler at jeg er den eneste i hele verden som tenker og føler som jeg gjør, men vet jo at det er mange der ute med samme problemer og tanker. Er bare ikke så lett å se når man er midt oppi det selv. hjelper veldig å høre om andres erfaringer og motta gode råd. Må bare legge til at datteren min er utrolig nydelig og god. Hun er det beste i livet mitt. Selvfølgelig blir jeg redd når jeg tenker sånn om mitt mest dyrebare.

tusen takk for tips og råd:)

setter jeg pris på.

[surremuff]

endel av problemet ditt er tvangstanker. De er ikke farlige, men veldig plagsomme. Feks tanker om å drepe barnet, og så bli redd å tenke hva om jeg gjør det. Er en tvangstanke. I tillegg har du nok angst og depresjon. Tvang er slitsomt å streve med, ingen tvil om det. Kuren ved tvangstanker er å bare la tankene komme, ikke bekjempe dem. Det fungerer nemlig slik at tankene trigger angst, angst setter igang varselssystemet, som leter etter "farlige" tanker, og jo reddere man er for disse tankene, jo mere alarmert blir hjernen. Jeg kan si selv, at jeg hadde grusomme tvangstanker av sexuell natur, da jeg var stefar i et forhold. Jeg var så livredd for de tankene. Trøsten var å komme til hjelp og få vite at ingen som har tvangstanker akterer ut sine tvanger. Det er snarere tvert imot. Mange som har hatt tanker om å stikke kniv i barnet sitt osv. Dette og andre ufyslige tanker er det mange som sliter med, men de ville aldri gjøre det. Mennesker med tvangssymptomer, er verdens snilleste folk, de bare har dårlig samvittighet for tanker alle får, men som bare de uten tvang kan rynke på nesen, og så være kvitt. Tvangspasienten bekjemper tanken, og da kommer den sirkelen jeg pratet om.

det er så ufattelig fælt! hvordan havner man oppi noe sånt? er diagnostisert med angst og depresjon, og er også muligens manisk depressiv. Skal til videre utredning nå. Klarer heller ikke å slutte å tenke hvorfor meg? hva gjorde akurat JEG galt?

godt flere har erfaringer. Er nok mye tvang her ja. tusen takk for svar. hjelper ufattelig mye. Vil ut av dette hølet. Graver jeg meg dypere nå, kommer jeg kanskje ikke opp, og det er også en frykt.anoreksi er også tvang forresten. selvskading også.. der har jeg jo vært. Du hjalp meg til å forstå bedre.

en klem til deg.

[Gjest ensoph]

det er så ufattelig fælt! hvordan havner man oppi noe sånt? er diagnostisert med angst og depresjon, og er også muligens manisk depressiv. Skal til videre utredning nå. Klarer heller ikke å slutte å tenke hvorfor meg? hva gjorde akurat JEG galt?

godt flere har erfaringer. Er nok mye tvang her ja. tusen takk for svar. hjelper ufattelig mye. Vil ut av dette hølet. Graver jeg meg dypere nå, kommer jeg kanskje ikke opp, og det er også en frykt.anoreksi er også tvang forresten. selvskading også.. der har jeg jo vært. Du hjalp meg til å forstå bedre.

en klem til deg.

Bare koselig. Husk du er ikkek så fæl som tvangstankene vil ha deg til å tro.

[Gjest policy]

Dette er OCD/ tvangstanker. Du kommer ALDRI til og gjøre alvor av dine tanker. Angst og tvang er nær beslektet. OCD er påvisbart ved undersøkelser av hjernen og behandles med exponeringsterapi og store doser SSRI.