redd for å leve

[Gjest melmøll]

Jeg vet ikke om jeg er deprimert nå jeg. Kan det være at jeg ikke er deprimert lenger? Kan det være at jeg har blitt så vant med det?

Jeg har ikke hatt så mange negative tanker i det siste. Har ikke så mye tanker i det hele tatt egentlig, bortsett i fra en gang i uka da jeg tar opp ting hos psykologen.

Har lyst til å fortsette på livet. Vil gjerne gifte meg, få barn, jobbe, osv... Klare meg selv, være en voksen, og en god kjæreste.

Hva er det som skjer når jeg går dypere inn i disse tankene? Jeg får helt hetta. Jeg er livredd for å gjøre "feil" valg, redd for å ta vann over hodet, redd for å mislykkes.

Dermed kommer jeg ingen vei. Har lest bøker som, "livet - et usikkert prosjekt" osv. Får vel noe ut av det, men..? Er liksom ikke helt med.

Tar vel tid dette her.

Hvis jeg legger alle fremtidsplaner til side og bare ER så går det liksom greit. (bortsett ifra at jeg har lite energi) Men det er litt vanskelig å se positivt på fremtiden hvis jeg ikke tør satse da. Må jo si det.

Nei, jeg vet ikke jeg. Bare sitter hjemme å tenker litt for mye en søndagskveld :-)

[thinkerbell]

Ja, du tenker for mye. Stort sett alle, vel de som tenker ihvertfall, får hetta når vi tenker på alle valgene man skal ta og ..vel fremtid generelt kan gi noen og enhver angst!

Konsentrer deg om å bli bedre. Konsentrer deg om å leve her og nå, - bekymringer er det tross alt nok å ta av, så hvorfor ikke forsøke å ha det bra -her- akkurat nå.

Ha en fortsatt god søndagskveld.