Du blir slik du tror andre mener om deg..

[Gjest forvirra skjel..]

Dette er litt merkelig.. Og det kommer litt ann på "humøret" Men serlig når jeg er deprimert "blir" jeg slik som jeg tror folk mener om meg. Det trenger ikke være folk jeg kjenner en gang.

F.eks når jeg er i en butikk og ser på sminke, så tenker jeg at mye av det er lett å putte i lommen uten å betale. Så da går jeg rundt å tenker at betjeningen ser på meg som om jeg har stjelt, og da blir jeg stresset akkurat som om jeg skulle ha stjelt noe. Men jeg har aldri stjelt noe i hele mitt liv. Så hvorfor skulle jeg være redd for at betjeningen tror jeg stjeler? Og f.eks på jobben, så hvis det mangler mange penger i kassen, "oppfører" jeg meg som om det er jeg som har tatt penger.

Jeg er hele tiden opptatt av hva folk syns om meg.

Så hvis jeg tror folk syns jeg er skikkelig dum og ikke skjønner noe, så blir jeg skikkelig dum. Jeg kan prate i veg om helt idiotiske ting og skjønner ikke at jeg kan si noe så dumt!

Uff, jeg blir helt oppgitt!

En gang turte jeg ikke gå forbi en kafè fordi jeg var redd for at de som satt på utsiden skulle diskutere om at jeg var stygg på håret eller hadde stygg bukse på meg.

Da går jeg enten hjem for å skifte og stelle meg, ellers så tar jeg en omvei..

Har jeg kanskje kjøpt meg en ny genser, sminka meg og håret ligger perfekt, kan jeg gå forbi med stolthet og tenke at nå syns de jeg var søt osv.. Går konstant å tenker på hva folk tror om meg.PLAGSOMT!

Skal jeg kjøpe øl eller røyk på butikken, oppfører jeg meg som om jeg ikke skulle ha lov til å kjøpe det, enda jeg nå er 22 år. Samme når jeg skal inn på utesteder.

Blir så forvirra av alt dette!! Noen som har det slik..??

[Gjest melmøll]

JA! Det er akkurat som om jeg skulle sagt det selv. Har opplev det der med at det mangler penger i kassa, og at jeg nesten trodde at det var jeg som hadde gjort noe gærent, og ble overnervøs. Det viste seg at noen hadde stjålet penger hver gang jeg sto alene i kassa. Jeg var på nippet til å slutte i jobben, var helt overnervøs, mistet all tro på meg selv. Dermed oppførte jeg meg deretter, helt håpløst. Kjenner meg igjen i alle de andre eksemplene dine også :-)

[Gjest skal]

Jepp.. Hele tiden!

[Gjest melmøll]

En annen rar sak er det at jeg gjør feil med vilje på en måte. Jeg er så sikker på at jeg ikke skal få det til at jeg gjør feil med vilje hvis jeg er i nærheten av å få det til.

Har du det også sånn?

[Gjest melmøll]

Jepp.. Hele tiden!

det kan kanskje ha noe med selvtillit å gjøre?

[Gjest Rolexix]

det kan kanskje ha noe med selvtillit å gjøre?

Det tror jeg også, en person med liten selvtillitt viser seg ofte å bli et lett offer i alle sammenhenger.

[Gjest skal]

det kan kanskje ha noe med selvtillit å gjøre?

Selvtillit og grunnleggende skyldfølelse. Jobber med saken..

[Gjest melmøll]

Det tror jeg også, en person med liten selvtillitt viser seg ofte å bli et lett offer i alle sammenhenger.

Vil det dermed si at andre opplever denne personen som et menneske som er dum, stjeler, osv? Eller er det inni hodet på vedkommende?

[Gjest melmøll]

Selvtillit og grunnleggende skyldfølelse. Jobber med saken..

:-) Hvordan styrker man selvfølelse og selvtillit da? Noen gode råd?

[Gjest forvirra skjel..]

Det tror jeg også, en person med liten selvtillitt viser seg ofte å bli et lett offer i alle sammenhenger.

Har nok kanskje litt med selvtilit å gjøre. Men det er liksom litt merkelig, for jeg har ikke problemer med å snakke med folk heller. Flyttet nylig til en by helt alene for å studere.Kjente ingen. Flyttet inn på en student-bolig med mange andre. Det var verken problem å snakke med de eller de i den nye klassen. Jeg greier ikke helt å skjønne meg selv.

[Gjest skal]

:-) Hvordan styrker man selvfølelse og selvtillit da? Noen gode råd?

Sliter mest med skam. Selvtilliten på andre områder er ikke så ille egentlig! Skammen.. vel, eneste som hjelper er visst å trekke den frem i lyset. Ingen morsom prosess akkurat, men..

I det hele tatt handler det vel om å ikke la tankene stå uimotsagt, få jobbe deg ned i driten uten motstand.

[Gjest kolpor]

det kan kanskje ha noe med selvtillit å gjøre?

her tror jeg heller det dreier seg om en ekstrem mangel på selvtillit. Høres ut som det er noe for en terapaut.

[Gjest melmøll]

her tror jeg heller det dreier seg om en ekstrem mangel på selvtillit. Høres ut som det er noe for en terapaut.

Ok. Får ta det opp med psykologen da. Det er bare det at psykologen kommer bare til å si Ja, ha og det er det. Jeg lurer liksom på hva jeg skla gjøre med det.

[Gjest anonym denne gang...]

Da er vi i samme bås!! Sånn tenker jeg HVER dag, og jeg tuller ikke! Det er kjempe plagsommt!

Jeg konsentrere meg BARE om hva folk tenker/syns/ mener om meg, måten jeg går på, hvordan jeg ser ut, hva jeg sier... når jeg er ute i offentligheten altså! Jeg tar ofte omveier for å unnslippe slik som du gjør!

p.s, er selv 22 år.

[Gjest Ferri]

JA! Det er akkurat som om jeg skulle sagt det selv. Har opplev det der med at det mangler penger i kassa, og at jeg nesten trodde at det var jeg som hadde gjort noe gærent, og ble overnervøs. Det viste seg at noen hadde stjålet penger hver gang jeg sto alene i kassa. Jeg var på nippet til å slutte i jobben, var helt overnervøs, mistet all tro på meg selv. Dermed oppførte jeg meg deretter, helt håpløst. Kjenner meg igjen i alle de andre eksemplene dine også :-)

Hærtes ut som en skikkelig mareritt at noen rappa fra kassa hver gang du jobba!

Det der hadde jeg blitt sinnsykt sur av tror jeg, eller kanskje jeg bare hadde gitt opp.. merker det på kroppen bare av og tenke på scenarioet

[Gjest melmøll]

Hærtes ut som en skikkelig mareritt at noen rappa fra kassa hver gang du jobba!

Det der hadde jeg blitt sinnsykt sur av tror jeg, eller kanskje jeg bare hadde gitt opp.. merker det på kroppen bare av og tenke på scenarioet

Jeg var nære på å gi opp. Ville egentlig bare slutte på dagen. Jeg ante ikke hva som skjedde. Begynte å bli redd for å være i butikken alene. Jeg følte at noen var ute etter meg osv. Jeg lurte vel egentlig aldri på om jeg hadde tatt pengene, men jeg lurte på om jeg drev å ga tilbake for mye veksel hele tida. Det var såpass store beløp at jeg kunne ikke helt forstå det heller. Det var vel noen luringer som hadde merket seg at jeg var lett å avlede da. Det er som et mareritt ja. Jeg har aldri jobbet med penger etter det der.

[Gjest Ferri]

Jeg var nære på å gi opp. Ville egentlig bare slutte på dagen. Jeg ante ikke hva som skjedde. Begynte å bli redd for å være i butikken alene. Jeg følte at noen var ute etter meg osv. Jeg lurte vel egentlig aldri på om jeg hadde tatt pengene, men jeg lurte på om jeg drev å ga tilbake for mye veksel hele tida. Det var såpass store beløp at jeg kunne ikke helt forstå det heller. Det var vel noen luringer som hadde merket seg at jeg var lett å avlede da. Det er som et mareritt ja. Jeg har aldri jobbet med penger etter det der.

Det er noe av det værste jeg vet når jeg tror noen tror at jeg har gjort noe jeg ikke har gjort

Men du, kanskje behandlerene dine har noen gode ord og si om dette - er jo ikke riktig at du skal kvie deg for og jobbe rundt penger på grunn av denne situasjonen

Jeg må i allefall prate om dette en gang med noen for jeg er skikkelig redd for falske beskyldninger, og vet ikke åssen jeg skulle håndtere det.

[Gjest melmøll]

Det er noe av det værste jeg vet når jeg tror noen tror at jeg har gjort noe jeg ikke har gjort

Men du, kanskje behandlerene dine har noen gode ord og si om dette - er jo ikke riktig at du skal kvie deg for og jobbe rundt penger på grunn av denne situasjonen

Jeg må i allefall prate om dette en gang med noen for jeg er skikkelig redd for falske beskyldninger, og vet ikke åssen jeg skulle håndtere det.

Ja, det kan nok være lurt å snakke med psykologen om. Redsel for falske beskyldninger gjelder andre områder også, som f.eks det å jobbe med barn, eller gjøre en eller annen stor jobbtabbe.

Har gjort endel dumme tabber på jobb fordi jeg er så ukonsentrert, vimsete og distrè. Hver gang har jeg enten sluttet, eller følt stort behov for å slutte.

Har ofte mareritt om at jeg blir beskylt for å miste penger, være utro, o.l, og jeg har selvfølgelig alle bevis mot meg og blir uskyldig dømt.