Svakhet en styrke

[Gjest storhetstenker.]

Hei,

Jeg har alltid vært litt sjenert og ikke vant til å hevde meg selv,og følt meg litt utenfor, selv om jeg vet at jeg blir satt pris på av både venner og fam.

Jeg er stadig på jakt etter å utvikle meg selv.. Jeg kan nå si til andre at jeg ikke liker meg i store sosiale sammenkomster, at jeg ikke er god på det og det, men at jeg er flink til det og det, og respektere meg selv like mye.Har jeg gjort en god jobb eler gjerning er jeg stolt av det og fornøyd med meg selv. Dette høres kanskje banalt ut?.. men jeg tror kanskje mange kjenner seg igjen av oss som ikke er vant til å være fornøyd med oss selv?.. Går det an å kjenne at man er glad i seg selv å respektere alle sider ved en selv og føle seg like verdig..?... eller er det jeg som har fått for store tanker om meg selv:)... jeg er også flink til å se det gode i andre mennesker og rose andre.. jeg synes at å innrømme svakhet er en styrke.

Eller har jeg blitt for selvgod:)