Barn som sørger

[Gjest En mor som ikke skjønner dette]

Jeg har en datter på seks år som sørger veldig over min bror som er død. Han døde for et år siden, og skolen og SFO har fortalt meg at sorgen over hennes onkel stadig er et tema. Jeg viste henne et bilde av min bror og hun spurte: "hvem er det?". Hun husker han jo ikke engang. Jeg skjønner ikke noe.

Fra hun var tre år har hun bodd mesteparten av tiden hos sin far. For tre mnd siden flyttet hun til meg. Sorgen over onkel startet så fort jeg fortalte han var død nå i våres.

Har du noen forklaring?

[Gjest En mor som ikke skjønner dette]

Jeg skjønner jo at hun sørger. Men over hva? Det er bra hun får utløp for sin sorgfølelse, men hva sørger hun over?

Jeg vil legge til at jeg i tre år har kjempet for omsorgen for henne.

[Gjest normal]

Hvis hun har bodd mesteparten av sitt liv hos sin far, er det helt naturlig at hun sørger nå. Kanskje hun får utløp for sorgen over å "ha mistet" faren, igjennom å sørge over sin onkel, eller at hun har mistet mye på en gang?

Det høres bare helt normalt ut at hun sørger.

[hidi]

Er det fremdeles kamp mellom deg og faren?

På meg virker det som et klart eksempel på overføring. Hun overfører sin sorg (over faren sin) til din sorg (over broren din), til å gjelde alt som er vondt.

Du må gi henne massevis av tid til å sørge, om det er faren eller onkelen, hun savner pappaen sin!

[Gjest Mor som ikke skjønner dette]

Hvis hun har bodd mesteparten av sitt liv hos sin far, er det helt naturlig at hun sørger nå. Kanskje hun får utløp for sorgen over å "ha mistet" faren, igjennom å sørge over sin onkel, eller at hun har mistet mye på en gang?

Det høres bare helt normalt ut at hun sørger.

Sorgen begynte mens hun enda bodde hos sin far.