ingen virkning av psykologtimer?

[Gjest melmøll]

Mulig jeg er veldig utålmodig, vil bare bli bra, jobbe og stå på.

Er så sliten av psykologtimene. Føler ikke at jeg får noe ut av det. Har bare holdt på i to måneder da men..Føler bare at det blir værre. Vet ikke hva slags form for behandling det er jeg får, har forsøkt å spørre, men får aldri noe særlig svar.

Synes ikke at jeg er i stand til å styre timene. Jeg vet aldri hva jeg burde snakke om. Jeg snakker i vei om alt jeg kan komme på som er vanskelig, men hvordan skal dette hjelpe meg? Føler aldri at jeg er kommet videre etter timen. Føler ikke at jeg får noe hjelp til å forlate negative tanker, eller noe slags rettledning for å jobbe med problemene. Men jeg blir hørt. Jeg blir lyttet til, forstått. Er dette nok til å bli bedre da?

[Gjest truxal]

Syns du skal bruke neste time til å snakke om dette. Fortell hva slags forventninger du har og vær konkret på hva du trenger hjelp til.

Skriv ned de punktene du ønsker å ta opp, så er det lettere å "få styring"på timen.

[Gjest melmøll]

Syns du skal bruke neste time til å snakke om dette. Fortell hva slags forventninger du har og vær konkret på hva du trenger hjelp til.

Skriv ned de punktene du ønsker å ta opp, så er det lettere å "få styring"på timen.

Vet ikke akkurat hva man kan forvente av psykologen jeg, men jeg føler at det er mer å hente i selvhjelpsbøker, på den måten at de er mer målrettede hvis man kan si det sånn..? Man _jobber_ seg gjennom problemet på en mer konstruktiv måte, enn å bare snakke og snakke og snakke. Savner litt mer innspill fra psykologen. Jeg kjenner liksom ikke stor forskjell på å snakke med psykologen, enn andre jeg kjenner om det. Jeg forventet liksom at psykologen skulle være mer "fagperson" Har litt problemer meg å forklare på hvilken måte...Og dessuten har jeg ikke lyst til å fornærme psykologen, så det gjelder vel å ordlegge seg riktig?

[Gjest Alt er tiltak]

skjønner deg godt. jeg skulle til en utreder og har det jæævlig.. hun skjønte meg ikke og mente jeg bare var i en usikker periode.. Er plaget av masse negative tanker..sååå sliten:(

[Gjest melmøll]

skjønner deg godt. jeg skulle til en utreder og har det jæævlig.. hun skjønte meg ikke og mente jeg bare var i en usikker periode.. Er plaget av masse negative tanker..sååå sliten:(

ja, jeg leste det innlegget ditt. Det er trist at du ikke får hjelp hvis du føler du trenger det. Det er bare du som kan vite hvordan du har det. Følte du at du fikk forklart hvordan du har det?

Jeg fikk det samme svaret da jeg gikk til lege for tre år siden, at jeg var ung og usikker og måtte bare øve meg på sosiale situasjoner så ville alt bli bra. Men alt ble værre... Jeg ble veldig glad da jeg fikk begynne hos dps nå i høst, og var positivt innstilt. Men jeg kjenner at det er vanskelig å holde motivasjonen oppe, når jeg ikke kjenner noe positiv virkning av timene.

[Gjest Alt er tiltak]

ja, jeg leste det innlegget ditt. Det er trist at du ikke får hjelp hvis du føler du trenger det. Det er bare du som kan vite hvordan du har det. Følte du at du fikk forklart hvordan du har det?

Jeg fikk det samme svaret da jeg gikk til lege for tre år siden, at jeg var ung og usikker og måtte bare øve meg på sosiale situasjoner så ville alt bli bra. Men alt ble værre... Jeg ble veldig glad da jeg fikk begynne hos dps nå i høst, og var positivt innstilt. Men jeg kjenner at det er vanskelig å holde motivasjonen oppe, når jeg ikke kjenner noe positiv virkning av timene.

Nettopp!!huff.. jeg er langt nede nå.. trenger virkelig hjelp.. er sliten..Vil ikke ha negative tanker om meg og samboer lenger.. blir gaaal:)

[Gjest melmøll]

Nettopp!!huff.. jeg er langt nede nå.. trenger virkelig hjelp.. er sliten..Vil ikke ha negative tanker om meg og samboer lenger.. blir gaaal:)

Er det noe spesielt som gjør at du er så usikker på forholdet til samboeren din?

Jeg har vært veldig usikker selv, og er det vel egentlig enda. Har ikke noen spesiell grunn, er bare generell frykt for fremtiden.

[Gjest Alt er tiltak]

Er det noe spesielt som gjør at du er så usikker på forholdet til samboeren din?

Jeg har vært veldig usikker selv, og er det vel egentlig enda. Har ikke noen spesiell grunn, er bare generell frykt for fremtiden.

altså.. jeg elsker alt ved denne mannen.. han er perfekt for meg. likevel har jeg sånn tanker... tvangstanker som vi tror.. som sier at jeg må forlate han fordi jeg ikke føler NOK for han og alt det der.. men likevel elsker jeg å kysse han,nærheten hans og ALT ved han.. Vil ikke ha noen andre i livet mitt og gleder meg til vi skal lage familie osv...

Hva skjer med meg:(

Klarer ikke forlate han heller.. prøvde men jeg knakk sammen...

[Gjest Alt er tiltak]

Er det noe spesielt som gjør at du er så usikker på forholdet til samboeren din?

Jeg har vært veldig usikker selv, og er det vel egentlig enda. Har ikke noen spesiell grunn, er bare generell frykt for fremtiden.

altså.. jeg elsker alt ved denne mannen.. han er perfekt for meg. likevel har jeg sånn tanker... tvangstanker som vi tror.. som sier at jeg må forlate han fordi jeg ikke føler NOK for han og alt det der.. men likevel elsker jeg å kysse han,nærheten hans og ALT ved han.. Vil ikke ha noen andre i livet mitt og gleder meg til vi skal lage familie osv...

Hva skjer med meg:(

Klarer ikke forlate han heller.. prøvde men jeg knakk sammen...

[Gjest melmøll]

altså.. jeg elsker alt ved denne mannen.. han er perfekt for meg. likevel har jeg sånn tanker... tvangstanker som vi tror.. som sier at jeg må forlate han fordi jeg ikke føler NOK for han og alt det der.. men likevel elsker jeg å kysse han,nærheten hans og ALT ved han.. Vil ikke ha noen andre i livet mitt og gleder meg til vi skal lage familie osv...

Hva skjer med meg:(

Klarer ikke forlate han heller.. prøvde men jeg knakk sammen...

Høres ut som noe lignende tanker jeg har. Jeg er også redd for at jeg ikke er glad nok i han, eller redd for at han skal bli lei av meg. (jeg har forandret meg så mye siden vi møttes, mistet noe av meg selv)

Er det bare forholdet du er redd for, eller har du samme problem på flere områder i livet?

[Gjest Alt er tiltak]

Høres ut som noe lignende tanker jeg har. Jeg er også redd for at jeg ikke er glad nok i han, eller redd for at han skal bli lei av meg. (jeg har forandret meg så mye siden vi møttes, mistet noe av meg selv)

Er det bare forholdet du er redd for, eller har du samme problem på flere områder i livet?

Jeg har flere problemer.Sykemeldt fra jobben og vet ikke hva jeg skal videre i livet mht jobb og alt..

Men tankene er VERST!så slitsomt.Er sååå glad i den gutten,elsker jo alt ved han.. men likevel..Tankene sier liksom at jeg klarer ikke jobbe når jeg har kjæreste..

Er så slitsomt.

Da jeg prøvde reise vekk litt fra han,knakk jeg jo helt sammen...Savnet han så grusomt og ville bare til han...

[Gjest kikkidanielsson]

Kan jo fortelle hvordan jeg har det hos psykologen. Første gang fortalte jeg masse om meg selv. Andre gang fikk jeg med meg et slags skjema hjem. Der skulle jeg skrive tankene ned tankene mine hver gang jeg ble urolig. Neste gang så vi på dette skjemaet og hun hjalp meg med å finne alternative måter å tenke på i de situasjonene.

Jeg liker det veldig godt, for det er veldig målrettet og jeg får et lite "løft" når jeg er der.

[Gjest ruxal]

Vet ikke akkurat hva man kan forvente av psykologen jeg, men jeg føler at det er mer å hente i selvhjelpsbøker, på den måten at de er mer målrettede hvis man kan si det sånn..? Man _jobber_ seg gjennom problemet på en mer konstruktiv måte, enn å bare snakke og snakke og snakke. Savner litt mer innspill fra psykologen. Jeg kjenner liksom ikke stor forskjell på å snakke med psykologen, enn andre jeg kjenner om det. Jeg forventet liksom at psykologen skulle være mer "fagperson" Har litt problemer meg å forklare på hvilken måte...Og dessuten har jeg ikke lyst til å fornærme psykologen, så det gjelder vel å ordlegge seg riktig?

Du fornærmer ikke psykologen med å spørre om h*n har konkrete tips du kan jobbe med.

Det er jo mulig at h*n har brukt de timene du har vært der til å bli kjent med deg og få kjennskap til hva du sliter med.

Syns du skal spørre jeg.

[Gjest melmøll]

Jeg har flere problemer.Sykemeldt fra jobben og vet ikke hva jeg skal videre i livet mht jobb og alt..

Men tankene er VERST!så slitsomt.Er sååå glad i den gutten,elsker jo alt ved han.. men likevel..Tankene sier liksom at jeg klarer ikke jobbe når jeg har kjæreste..

Er så slitsomt.

Da jeg prøvde reise vekk litt fra han,knakk jeg jo helt sammen...Savnet han så grusomt og ville bare til han...

hvis legen har sykemeldt deg, så har h*n vel ansvar for å hjelpe deg videre med dette her? Eller mener h*n at det vil gå over av seg selv?

Bekymringer og tanker kan slite ut kroppen helt, kjenner til det!

Du sier du har tvangstanker som sier at du må gå fra han. Kan det komme av lav selvfølelse? Er du så redd for å bli forlatt at du ikke tør satse? Det jeg prøver å spøre om er vel egentlig om du innerst inne er usikker på han, og at det er tryggere å gå fra han før han går fra deg. Hvis du forstår..? For det høres jo ut som om du er sikker på dine egne følelser, eller?

[Gjest melmøll]

Kan jo fortelle hvordan jeg har det hos psykologen. Første gang fortalte jeg masse om meg selv. Andre gang fikk jeg med meg et slags skjema hjem. Der skulle jeg skrive tankene ned tankene mine hver gang jeg ble urolig. Neste gang så vi på dette skjemaet og hun hjalp meg med å finne alternative måter å tenke på i de situasjonene.

Jeg liker det veldig godt, for det er veldig målrettet og jeg får et lite "løft" når jeg er der.

nettopp noe sånt savnr jeg! Det blir målrettet jobbing. Jeg er fortsatt der at jeg bare forteller hvordan jeg har det, og psykologen lytter.

[Gjest Alt er tiltak]

hvis legen har sykemeldt deg, så har h*n vel ansvar for å hjelpe deg videre med dette her? Eller mener h*n at det vil gå over av seg selv?

Bekymringer og tanker kan slite ut kroppen helt, kjenner til det!

Du sier du har tvangstanker som sier at du må gå fra han. Kan det komme av lav selvfølelse? Er du så redd for å bli forlatt at du ikke tør satse? Det jeg prøver å spøre om er vel egentlig om du innerst inne er usikker på han, og at det er tryggere å gå fra han før han går fra deg. Hvis du forstår..? For det høres jo ut som om du er sikker på dine egne følelser, eller?

er nok ikke det at jeg må gå fra han før han går fra meg. Alt er så fokusert på meg. at jeg ikke liker han NOK og at han ikke er den rette. Er så ekkelt for samtidig føler jeg at han er det rette,hvis du skjønner. Må jo vere en grunn til at jeg ikke klarer forlate han?? og at jeg elsker nærheten hans? Hadde vel oppført meg annerledes hvis jeg ikke følte nok for han? er ikke sikker på noe lenger!Veldig forvirrende dette her.. har jo såå mange gode dager også. Nei det er hardt...

[Gjest melmøll]

er nok ikke det at jeg må gå fra han før han går fra meg. Alt er så fokusert på meg. at jeg ikke liker han NOK og at han ikke er den rette. Er så ekkelt for samtidig føler jeg at han er det rette,hvis du skjønner. Må jo vere en grunn til at jeg ikke klarer forlate han?? og at jeg elsker nærheten hans? Hadde vel oppført meg annerledes hvis jeg ikke følte nok for han? er ikke sikker på noe lenger!Veldig forvirrende dette her.. har jo såå mange gode dager også. Nei det er hardt...

høres veldig frustrerende og vanskelig ut. Håper du vil finnet ut av det etterhvert,

*klem*

[Gjest Alt er tiltak]

høres veldig frustrerende og vanskelig ut. Håper du vil finnet ut av det etterhvert,

*klem*

Tusen takk=)