prøver å klamre meg fast..

[Metallica]

Er ny bruker her. Trenger å "lufte" hodet litt.

pr nå skulle jeg i teorien være såkalt lykkelig,eller i det minste fornøyd med livet mitt. Har barn, er gift, hus og fast jobb. Alt ligger til rette for ett fint liv.

MEN. Psyken jobber mot meg. Deperesjonene kommer oftere og oftere, og synes tyngre og tyngre. Etter sommerferien var jeg sykemeldt en mnd for deperesjon. Nå er jeg på full fart inn i en ny. Jeg kjemper imot alt jeg kan, men orker snart ikke mer. Ser ingen lys i dette mørket. Slik som dette utvikler seg kan jeg med hånda på hjertet si at jeg ikke orker leve med.

På tidligere sykemeldinger står det "rapid cycling". Er det en bipolar diagnose, eller en deperesjons diagnose? Eller begge deler?

Er forferdelig langt nede nå. Kan ikke se på at familien min lider mer pga min psykdom. Ønsker at barna mine kun fått en frisk mor, og min mann en frisk kone. Ikke ett agressivt depressivt vrak.

For alle parter hadde det vært best om ...... dere vet.

What to do?

[Gjest Ellipse]

Først av alt skal du være velkommen hit, Metallica.

Det føles ekstra tungt å slite når en "burde" være lykkelig, ikke sant?

En ting jeg er ganske sikker på, er at familien din er glad i deg uansett om du ikke er helt i slaget om dagen. De fleste mennesker opplever tider i livet som er vanskelige. Tenk om det var din partner og ikke du som var deprimert. Hva ville du tenkt da?

Selv om du har det vondt akkurat nå, betyr ikke det at det alltid vil være slik. Har du prøvd medisiner, samtaleterapi? Jeg kan dessverre ikke svare deg på det om rapid cykling, håper noen andre kan.

Vil bare gi deg en klem om jeg får lov:) Og ønske lykke til. Ikke gi opp!

[Gjest Ei som har vært der]

Kjære Metallica! :-)

Skjønner faaktisk veldig godt hvordan du har det. har vært der selv. Jeg har også to barn, og jeg har tenkt at det var best for dem om jeg ikke var mer.

Jeg spurte NHD her på forumet en gang: "Hva er best for barna mine? En psyk mor eller en død mor?"

Fikk til svar at det verste en kan gjøre mot barna sine er å ta livet sitt.

Og: Det finnes faktisk HÅP og MULIGHETER bak den depressive tilstanden du er i nå! Gå til legen din igjen, får evt. ny sykemelding, og en henvisning til psykolog.

Jeg har hatt veldig stor nytte av å gå i behandling, og nå går jeg i gruppeterapi. Der møter jeg mange "likesinnede" som sliter med angst og depresjon. Jeg synes det er bra at jeg ikke er alene om å ha slike problemer. Nå føler jeg at jeg er på vei tilbake til LIVET. Jeg har to flotte unger som jeg virkelig ELSKER, og som jeg vil gjøre alt for at skal ha det bra!

Derfor går jeg i terapi. Jeg vil ut av dette, og være sterk og oppegående for ungenes skyld!

Tror nok også du elsker barna dine høyt, og du vil ikke gjøre dem noe vondt. Derfor er det veldig viktig at du søker hjelp for problemene dine, slik at dere alle kan få det bedre på sikt. Et selvmord vil bare gjøre livet til barna dine og manneb din forferdelig vanskelig i årene fremover. Og det vil du vel ikke?

Beste tanker og ønsker for en bedre framtid fra

[Gjest milliee]

står det bare rapid cycling??

Diagnosen min er bipolar radid cycling. er frisk idag, takket være lamictal og litium.

syns det er rart de har gitt deg den diagnosen uten mer informasjon :S

[Metallica]

står det bare rapid cycling??

Diagnosen min er bipolar radid cycling. er frisk idag, takket være lamictal og litium.

syns det er rart de har gitt deg den diagnosen uten mer informasjon :S

Takk for tilbakemldingen din. Det står bare rapid cycling. Har ikke fått noe informasjon, men har forstått at dette har med gjentakende deperesjoner å gjøre. Bruker Lamical og Endronax

[Metallica]

Kjære Metallica! :-)

Skjønner faaktisk veldig godt hvordan du har det. har vært der selv. Jeg har også to barn, og jeg har tenkt at det var best for dem om jeg ikke var mer.

Jeg spurte NHD her på forumet en gang: "Hva er best for barna mine? En psyk mor eller en død mor?"

Fikk til svar at det verste en kan gjøre mot barna sine er å ta livet sitt.

Og: Det finnes faktisk HÅP og MULIGHETER bak den depressive tilstanden du er i nå! Gå til legen din igjen, får evt. ny sykemelding, og en henvisning til psykolog.

Jeg har hatt veldig stor nytte av å gå i behandling, og nå går jeg i gruppeterapi. Der møter jeg mange "likesinnede" som sliter med angst og depresjon. Jeg synes det er bra at jeg ikke er alene om å ha slike problemer. Nå føler jeg at jeg er på vei tilbake til LIVET. Jeg har to flotte unger som jeg virkelig ELSKER, og som jeg vil gjøre alt for at skal ha det bra!

Derfor går jeg i terapi. Jeg vil ut av dette, og være sterk og oppegående for ungenes skyld!

Tror nok også du elsker barna dine høyt, og du vil ikke gjøre dem noe vondt. Derfor er det veldig viktig at du søker hjelp for problemene dine, slik at dere alle kan få det bedre på sikt. Et selvmord vil bare gjøre livet til barna dine og manneb din forferdelig vanskelig i årene fremover. Og det vil du vel ikke?

Beste tanker og ønsker for en bedre framtid fra

Takk for svaret ditt. Klart jeg elsker barna mine, og ønsker dem alt vel. Det er derfor jeg hater og forakter meg selv når jeg ikke klarer ta meg av dem til tider. Har heldigvis en fantastisk mann.

Går i en gruppe en gang i uka. Prøver å sette ord på greiene mine der, men det blir nok lettere etter hvert.

Jeg elsker også livet, i perioder. Da er alt det vonde glemt, og livet er godt.

[Metallica]

Først av alt skal du være velkommen hit, Metallica.

Det føles ekstra tungt å slite når en "burde" være lykkelig, ikke sant?

En ting jeg er ganske sikker på, er at familien din er glad i deg uansett om du ikke er helt i slaget om dagen. De fleste mennesker opplever tider i livet som er vanskelige. Tenk om det var din partner og ikke du som var deprimert. Hva ville du tenkt da?

Selv om du har det vondt akkurat nå, betyr ikke det at det alltid vil være slik. Har du prøvd medisiner, samtaleterapi? Jeg kan dessverre ikke svare deg på det om rapid cykling, håper noen andre kan.

Vil bare gi deg en klem om jeg får lov:) Og ønske lykke til. Ikke gi opp!

takk for svar fra deg. blir litt ekstra nedtrykt pga mine egne forventinger. og ikke minst skuffa når jeg gang på gang går på en ny smell.