Langvarige sykehusopphold

[serenity777]

Føler noenganger at jeg ble snytt for å få skikkelig behandlig i begynnelsen av psykiske sykdommen min. Jeg kom opprinnelig inn på en åpen avdeling med langtidspasienter. De trodde da jeg hadde en nærpsykotisk personlighet. Det ble en del krøll med medisinering og slikt, mye parkinsonisme, og akutt dystonier. Jeg var svært deprimert, og spiste nesten ingenting, og nektet å ta flere medisiner da ble jeg tvangsinnlagt og sendt opp på lukket avdeling. Der var jeg i 2 måneder(så lang tid det tok for å få vedtak om tvangsmedisinering), deretter ble jeg dumpa på et sykehjem med kronikere og hjerneskadde. 18 år gammel. Man kan si at opplevelsen gjorde at jeg holdt meg unna psykiatrien i årevis etterpå. Føler på en måte at jeg ble snytt fra et behandlingsopplegg, som kanskje hadde gjort meg forberedt på å leve med den angivelige schizofrenien. Isteden ble jeg sendt til det sykehjemmet, hvor folk satt og dret på seg osv. Ingen å snakke med, eller noe, og pleierne var forferdelige hespetre alle sammen.

[Gjest Mechilah]

Enig med deg,dette er for dårlig,du burde fått et bedre tiilbud....

Håper det går bedre med deg nå da,og at du får hjelpen du trenger

[frosken]

Dette var kjipt å lese! Å plassere en 18-åring på sykehjem gir så liten mulighet til å få håp om en bedre fremtid, selv om kanskje ikke innholdet i behandlingen skilte seg så mye fra en langtidsavdeling.

Hvordan kunne du ønske at du hadde blitt behandlet? Hva tror du ville ha hjulpet deg mest?

[serenity777]

Dette var kjipt å lese! Å plassere en 18-åring på sykehjem gir så liten mulighet til å få håp om en bedre fremtid, selv om kanskje ikke innholdet i behandlingen skilte seg så mye fra en langtidsavdeling.

Hvordan kunne du ønske at du hadde blitt behandlet? Hva tror du ville ha hjulpet deg mest?

Det hører med til historien at dette var på midten av nittitallet. Jeg innbiller meg at det har blitt bedre nå. Og medisinene den gangen var grusomme. Men denne opplevelsen holdt meg langt unna psykiatrien i mange år. År som jeg levde som en boms.

[thinkerbell]

Helt forferdelig å lese det du skriver.. hadde det vært meg ville jeg følt en enorm bitterhet i mange år etter en slik opplevelse.

Jeg håper du får god hjelp i dag, og ikke minst riktig hjelp- både ang medikamenter og samtale behandling.