Livet på vent

[Gjest Ellipse]

Ja, sånn føles det.

Lever ikke, fikser ingenting, bare spiser og spyr. Jeg greier ikke å slutte, har gitt opp å prøve nesten. Og å få hjelp/støtte er visst bare å glemme med det første.

Sto på venteliste til psykolog i over et halvår. Da jeg endelig fikk en _midlertidig_ en (takk være pårørendes mas),blir h*n sykemeldt. Men det spiller sikkert ikke så stor rolle, for jeg ble ikke bedre av å gå til h*n og prate om meg selv 1-2 ggr. i måneden.

Men hva skal jeg gjøre nå da? Bestille meg en legetime og spørre om dop? Kan det hjelpe? Jeg er så SLITEN.

En sak til, jeg har lest her at depresjoner pleier å gå over etter noen måneder. Jeg føler meg konstant nedstemt eller deprimert + mye nervøsitet/angst(?), og har da gjort det i flere år? Tror jeg.. Er det bulimien har skylden?

Dette var mest et hjertesukk, men hvis noen har et råd til hva jeg kan gjøre, så blir jeg jo glad for det, selvsagt.

[cathlin]

Dette høres ikke bra ut. Å gå til en som bare er midlertidig 1 eller 2 ganger i måneden og som til og med har blitt sykemeldt er uholdbart. Skjønner godt at du er sliten og lei.

Står du fremdeles på venteliste til bedre behandling? Herregud, det skal ikke ta så lang tid. Syns du skal gå til fastlegen og få h*n til å purre.