medisin mot personlighetsforstyrrelser

[tenker1365380443]

Jeg er 43 år gammel kvinne som har gått i psykoterapi nesten 10 år uten at det har hjulpet meg til slappe av i hverdagen og klare å jobbe. Gikk 4 år på yrkesrettet attføring men er nå 100% tidsbegrenset uføretrygdet. Jeg har gjort alt jeg kan for å føle meg trygg med andre i f.eks en arbeidssituasjon, men det varer en liten periode og ikke mer. Jeg får da sterk angst og lav selvtillit når jeg føler ingen viser nok interesse for å ha kontakt med meg. Det bare kommer og det har ikke hjulpet nok med medisinering med cipramil eller zymbalta som jeg nå bruker. Jeg er mye anspent og klarer sjelden slappe av og stole på andre. Det har vært slik siden jeg var barn for det var ingen jeg kunne stole på i min nære familie. Aldri forståelse eller aksept for den jeg var samt at jeg ble utsatt for seksuelle overgrep av en bror og en gammel nabo på barneskolem. Jeg er veldig mistenksom. Etter test av personlighetstrekk har jeg fått diagnosen paranoid og unnvikende personlighetsforstyrrelser. Og det stemmer nok men jeg tar veldig for mye hensyn til andre og setter meg selv for lavt. Har vansker med å ta min naturlige plass i sosiale sammenhenger i frykt for ikke å bli godtatt. Jeg har prøvd å være meg selv, men føler at svært få er interessert i å bli kjent med meg og da trekker jeg meg unna for det gjør så vondt. Avvisning er det verste jeg kan tenke meg for det opplevde jeg så mye i barndommen min hvis jeg ikke var som mine foreldre mente og de kranglet også alltid nesten så jeg har aldri opplevd trygghet i min familie, ikke med min mor som er gjenlevende nå heller. Jeg er veldig fortvilet fordi jeg har virkelig gjort alt for å ha det godt, men det går ikke i lengden. Og medisinen jeg har brukt og bruker virker ikke nok tilå holde angsten og utrygheten borte. Vival roer litt ned men det er ingen god løsning i lengden. Vær så snill og hjelp meg med råd til medisiner så kan jeg snakke med legen min om det. Jeg har en høyskoleutdannelse som jeg har fått brukt lite pga at jeg ikke klarte å være lenge på et arbeidssted pga at jeg følte meg så utrygg og var altfor avhengig av hvordan andre var mot meg. Jeg vet jo at jeg er olreit men føler jeg meg utrygg som jeg fort gjør forsvinner følelsen av egenverd og at folk er interessert i meg som person. Det er helt grusomt. Venninnene mine syns jeg er et flott og godt menneske så jeg forstår ikke hvorfor det er så vanskelig for meg å føle at andre er interessert i meg. For det er ofte meg som må ta kontakt og prate feks i jobbsituasjon. Og jeg må ha noe igjen jeg også ellers føler jeg meg så ensom. Dette ble et langt brev, men jeg måtte si det for da har du mer underlag til å gi råd om type medisin. Håper på raskt svar. Hilsen meg