gruer meg...ppt...

[liten84]

Herregud, er totalt nervevrak nå jeg... Skal tilbake til ppt i morgen, har aldri vært så redd før...er redd og nervøs og vet ikke hva.

Hadde bestemt meg for å slutte å plage dere her inne med mine sytete innlegg, men har en trang til å skrive det jeg tenker. Unnskyld. Syns jeg skal la vær å gå til ppt, la andre få tiden der, andre som dere, som virkelig trenger hjelp. Jeg er vel ikke så syk, ikke egentlig... Men har vel litt problemr i og med at helsesøstra ville sende meg til bup... Jeg nektet. De vil ikke forstå uansett, har hverken bulimi eller anoreksi jeg, er bare annerledes... Hater det, hater meg. Eneste grunn til at jeg går til ppt er at jeg ikke visste hva det var, gikk for å se hva det var... Men er på en måte litt glad for å få hjelp, selv om jeg ikke tør si noe, selv om jeg ikke vil gå dit...

Dette blir rotete, men det er slik jeg tenker, vil ha hjelp, men føler ikke at jeg 'fortjener' eller trenger det, mens på en annen måte vil jeg folk skal passe sine egne saker og drite i å plage meg... Rotete? Vet det er det...

Har nettopp funnet ut at min tidligere 'bestevenninne' er dritsur på meg fordi jeg fortalte henne hvor mye hun har såret meg i det siste (lang historie)... Vet ikke hva jeg skal gjøre, vet ikke hvorfor jeg tar meg nær av det, hun liker meg ikke lenger, hvorfor betyr hun da så mye for meg..? Er helt forvirret her jeg sitter jeg... Hun vet ingenting om sf'en, hvis jeg har lov å kalle min situasjon for det. Helsesøstra og dama på ppt mener tydeligvis det,, så kan vel kanskje det...

I morgen tror jeg at jeg får tilbake n totimers norskstil jeg skrev forrige uke, gruer meg. Det eneste jeg kan er å skrive, men her rotet jeg det til, skrev en slags novelle om ei jente med sf, hennes tanker og følelser, og moras tanker. Oppgaven var ganske annerledes, flettet inn hva mora syns for at det skulle se litt ut som jeg svarte på oppgaven.. Men skrev bare akkurat det jeg tenket der og da...

Nå er dette alt for langt, men som jeg har fått som svar før, er det frivillig å lese dette, jeg er bare utrolig takknemlig hvis det er noen som har tatt seg tid til å lese alt... Er så trist og lei for tiden, er lei av alt, har lyst å bare forsvinne langt bort fra alle og alt rundt meg... Jeg vil forsvinne for en liten stund og kommer tilbake og være tynn.. Det går aldri. Faen. Skulle ønske det jeg kunne trylle, slik at jeg ble tynn som dere andre. Unnskyld om jeg virker negativ, men er så sint på meg selv for det jeg gjør, det jeg tenker, det jeg sier, og den jeg er...

*nattaklem til de som har hatt tid og lyst til å lese mitt lange, kjedelige innlegg, ikke minst depressive innlegg...*

[miam]

Hvis ppt vil du skal komme, så stol på dem!! Tror det er ganske vanlig å tenke at man ikke er syk nok. Og Man behøver slett ikke gå inn under def. av anorexia nervosa/bn for å ha sf.

Vet akkurat hvor nervøs man kan bli for å gå til/snakke med noen, men GÅ!! Det er som regel fint etterpå.

Klem:)

[Gjest Celina]

Forumet er jo til for å lufte tanker osv. Du behøver ikke å unnskylde innleggene dine! Det føles ofte som en lettelse å få skrevet ned tankene sine.

Håper du gikk til ppt! Det er jo til det beste for deg! Det er jo opplagt at du trenger hjelp! Man må ikke ligge døden nær for å fortjene hjelp.

Og husk, du er verdifull! Ta vare på deg selv, og fortsett å kjempe mot sfen!!!

Kos

[mezzy]

Har ikke så mye å si men... kjenner meg godt igjen i det du sier.. skummelt..

jaja... håper du får det bedre snart.. er ikke gøy å ha det sånn!!

*stor klem*

[Gjest nuvel]

Har du ikke tvangsspising da? Det er jo en spiseforstyrrelse som er langt mere utbredt enn anoreksi og bulimi..TILSAMMEN!

Så du er nok ikke så annerledes nei...

Håper det bra på ppt da... Lykke til!!

[Laila Sundgot Schneider, Lege]

Kjære liten84! Du skal absolutt ta i mot den hjelp du kan få nå- ikke utebli fra timene. Det kan være tøft å våge å starte på en forandring, åpne opp om dine tanker og følelser. Vi ser at det å søke hjelp har vært redningen for mange. Senket stemningsleie, eller det å være deprimert er ofte en tilleggsdiagnose, men kan også være den egentlige årsak til forskjellige problemer. Det er vanskelig å vite hva som er hva i ditt tilfelle, men dersom du søker hjelp kan du få hjelp til kanskje klare å forstå , skjønne at det er mulig å oppnå en forandring, lykke til på veien videre!

[woo]

Duu..det er vel en selvfølge at du også skal få skrive innlegg her...jeg vet du ikke har det litt enkelt selv engang - så du må jo få lov til å klage uten å være hverken egoistisk eller dum..ingenting blir bedre av å holde alt for seg selv..

Du sier at ting er annerledes med deg, at [du] ikke sliter så mye som noen av de andre her inne gjør..men vet du vennen min, det du har er faktisk en spiseforstyrrelse..så vær så snill - ta imot den hjelpen du får..

Er årntli leit å se hvordan du tenker om deg selv..er leit fordi at det bare går ut over deg selv, og leit fordi at jeg [vet] du er en flott person med en enda flottere personlighet!

Og du forresten, den novella du skrev som kom helt ut av oppgaven - et rop om hjelp kanskje?

Jeg vet du er trist og lei for tiden, det merkes på deg..men ikke forsvinn..ikke la deg bli dratt enda lengre ned..kjemp, stå imot..og når du har kjempet til du føler du ikke klarer mer - så kjemp enda litt til..

-husk at all verdens mørke ikke kan slukke det minste lys..

Jeg er her for deg, husk det:) *kosemose*