Hva skal være spesialisthelsetjenestens ansvar?

[frosken]

En venninne av meg har bipolar type 1, har vært dårlig i svært mange år, det har vært lite kontinuitet i behandlingen, og man har ennå ikke kommet frem til optimal medisinering.

De siste 6 måneder har hun hatt god oppfølgning av assistentlege på poliklinikk, men siden denne legen nå skal over i annen praksis ved sykehuset, trenger hun ny behandler. Hun er derfor blitt henvist til en psykiater som en dag i uken jobber privat og resten av uken på offentlig psykehus i samme by. For oppfølgning i hans private praksis skal pasienten betale kr 1000,- pr time...

Hun medisineres for tiden med litium, orfiril, lamictal, zyprexa, sobril, vallergan og imovane...

Har ikke den offentlig spesialisthelsetjenesten ansvar for oppfølgning av medisineringen av alvorlige psykiske lidelser, selv om man bor i Oslo?

(Jeg antar at hun er blitt henvist til en flink psykiater, og jeg synes det er prisverdig at man forsøker å finne en kompetent person, men jeg har vanskelig for å skjønne at dette ikke kan ordnes innen for rammene til Helse Øst)

[Nils Håvard Dahl, psykiater]

Jeg er helt enig. Hun skal selvsagt ha et tilbud som prismessig tilsvarer det offentlige.

Jeg er forøvrig særdeles skeptisk til hele ordningen med privatpraktiserende psykistere og psykologer.

[frosken]

Jeg er helt enig. Hun skal selvsagt ha et tilbud som prismessig tilsvarer det offentlige.

Jeg er forøvrig særdeles skeptisk til hele ordningen med privatpraktiserende psykistere og psykologer.

For meg blir det absurd at hun ikke kan behandles av denne overlegen innenfor rammene i hans stilling som overlege på et psykiatrisk sykehus, i stedet for hans ene dag med privatpraksis.

Jeg har også sett mange merkelige effekter av systemet i Oslo. Behandlere med privat praksis skjermes fullstendig fra å være med å ta ansvar for pasienter som trenger rask hjelp, deres pasienter får ofte nærmest ubegrenset med antall behandlingstimer. Når man holder det opp mot det knappe tilbudet som gis innenfor spesialisthelsetjenesten til de med de alvorligste diagnosene, så blir det hele absurd.

I Oslo bør man helst være ung akademiker med eksistensiell krise dersom man skal få rask tilgang til samtalebehandling hos kompetent behandler...

Men man bør ikke trenge medikamentell behandling da mange av de privatpraktiserende ikke oppdaterer seg på dette.

(Forrige gang min venninne hadde en privatpraktiserende psykiater fikk hun beskjed om å "ta så mye lamictal hun følte behov for"... Den skulle i følge psykiateren være særdeles velegnet til å dempe psykotiske symptomer og uro...)

[siss57]

Jeg er helt enig. Hun skal selvsagt ha et tilbud som prismessig tilsvarer det offentlige.

Jeg er forøvrig særdeles skeptisk til hele ordningen med privatpraktiserende psykistere og psykologer.

Der er vi helt enig! Håper det blir en evaluering i tråd med det de diskuterte på Puls for litt siden, det trengs. Har selv kastet bort mye tid og penger på private, tror nå jeg har kommet "riktig", men har måttet gjøre alt selv!

Håper din venninne får riktig behandling, det er flott av deg å involvere deg slik du gjør.