Er det mulig jeg har lurt meg selv?

[serenity777]

Jeg ble uføretrygdet for 10 år siden. Jeg ble bare satt til å skrive under på et papir. Det var alt jeg måtte bidra med i prossessen. Var veldig ute på viddene da, klarte ikke andre mennesker. Dusjet ikke, pusset ikke tenner, og levde i en søpplehaug. Men hvorfor tok jeg imot uføretrygd? Er ikke det å gi opp. Opplever idag, at jeg har fått orden sånn passe på både hodet og hygienen, men svinger litt opp og ned. Lurer på om jeg hadde overlevd i et land som Usa? Hadde et svakt velferdsstystem tvinget meg til å ta meg sammen, eller ville jeg gått til grunne som uteligger. Schizotypale har det bra hvis de blir latt alene står det. Og det er jo schizotypal jeg selv tror jeg er. Men kan det være andre veien, at ledigang virkelig er roten til alt ondt?

[Gjest Jente31]

Jeg hadde det bedre med meg selv da jeg jobbet..er mer deprimert nå som jeg "bare går hjemme".

[Gjest melmøll]

Jeg hadde det bedre med meg selv da jeg jobbet..er mer deprimert nå som jeg "bare går hjemme".

Jeg blir mindre deprimert når jeg er hjemme, bortsett fra at jeg har konstant dårlig samvittighet for at jeg ikke er på jobben og gjør nytte for meg. Men jeg vet ikke hvordan det ville bli over en lengre periode, ville nok vært deprimerende om det ikke var et mål og komme tilbake i jobb, men være trygdet resten av livet. Ville vel følt meg litt unyttig?

[Gjest Schizofren, hva er det?]

Du kan jo søke om attføring, om du tror du ville klare det eller vil det... da vil de jo hjelpe deg til å komme i jobb.

[soso1365380441]

Jeg hadde det bedre med meg selv da jeg jobbet..er mer deprimert nå som jeg "bare går hjemme".

Jente 31, jeg bare lurer - hvorfor prøver du ikke å jobbe - gradert sykemelding eller på aktiv - dersom du vet det hjelper deg kan det jo være etviktig ledd i å bli bedre..? Velmenende spørsmål altså..

[serenity777]

Du kan jo søke om attføring, om du tror du ville klare det eller vil det... da vil de jo hjelpe deg til å komme i jobb.

Da ville jeg fått veldig mye mindre penger.

[Gjest Schizofren, hva er det?]

Da ville jeg fått veldig mye mindre penger.

Det er sant.

Får håpe de idiotiske politikerne snart likestiller alle som ikke funker i jobb, uansett om det er på uføretrygd eller attføring.

Bjarne Håkon Hansen sa jo i et intervju at de skal gjøre det mer oversiktelig i trygdesystemet innen 2009, men de sa ikke noe om eventuelle forskjeller mellom de som skulle gå på uføretrygd og de som skulle gå på attføring.

[Gjest Schizofren, hva er det?]

Da ville jeg fått veldig mye mindre penger.

Du kan jo jobbe mens du går på uføretrygd, tror du kan tjene 1 G - husker ikke hvor mye det er jeg. Kanskje det hadde vært en løsning?

[soso1365380441]

Jeg blir mindre deprimert når jeg er hjemme, bortsett fra at jeg har konstant dårlig samvittighet for at jeg ikke er på jobben og gjør nytte for meg. Men jeg vet ikke hvordan det ville bli over en lengre periode, ville nok vært deprimerende om det ikke var et mål og komme tilbake i jobb, men være trygdet resten av livet. Ville vel følt meg litt unyttig?

hvor lenge har du vært ute av jobb da?

[Gjest Jente31]

Jente 31, jeg bare lurer - hvorfor prøver du ikke å jobbe - gradert sykemelding eller på aktiv - dersom du vet det hjelper deg kan det jo være etviktig ledd i å bli bedre..? Velmenende spørsmål altså..

Forstår at det er godt ment:-)Her kommer et laaangt svar:)

Selve jobben og kollegaene mine tok "knekken" på meg. De gjorde ikke annet enn å "løse verdensproblemer". Baksnakket andre osv. Jeg hadde rett og slett ikke noe felles med dem og ble ofte stående på side linjen fordi jeg var "for" positiv i forhold til dem.

Dette ble for negativt for meg og gjorde meg til slutt deprimert/sliten.

Prøvde å jobbe gradert før jeg ble 100% sykemeldt (etter eget ønske) for jeg visste at det var mye verre å komme tilbake etter full sykm. Men jeg sleit meg gjennom de vesle 3 timene jeg hadde. Det stoppet seg bare til slutt,klarte ikke tanken på alle spørsmål ang meg osv når jeg kom tilbake. Pluss "verdensproblemene"=)

Jeg valgte selv å prøve meg i mitt "gamle" yrke (var egentlig under attføring) fordi jeg ikke orka å gå hjemme lenger.. men det gikk altså galt..

Nå må jeg søke attføring på nytt (har altså bare forlenget og forverret min egen situasjon..) Jeg kan gå på sykepenger ett år men vil gjerne ha noe å gjøre så jeg velger å søke attføring:)

Så ja - jeg er av den oppfatning at å gå hjemme gjør noe med deg. Iallefall for mitt vedkommede!

Moren min, f.eks: hun døde nesten i 2003 pga sykdom. De ville sette henne på uføretrygd. Men hun ville likevel prøve seg LITT: Hun klarer nesten ikke gå - men du verden som hun har begynt å stråle igjen etter at hun begynte å jobbe..

Faren min er uføretrygdet men har en liten jobb i tileg på kveld, bare for å ha noe å gjøre. Tror man kan tjene rundt 50 - 60 tusen i tillegg i året. Det er absolutt å anbefale!!

En svigerinne av meg er ufør. Hun jobber gratis - "går utenpå"og slipper dermed anvsvar, på et sykehjem. For å ha noe å gjøre..

Ja, jeg skulle gjerne hatt noe å gjøre fremfor å gå hjemme. Jeg er verre enn noen sinne. Når jeg jobbet så hadde jeg iallefall noe fast å gå til. Hadde det ikke vært for at dette "faste" var så negativt, hadde vel min situasjon vært litt annerledes i dag:)

[soso1365380441]

Forstår at det er godt ment:-)Her kommer et laaangt svar:)

Selve jobben og kollegaene mine tok "knekken" på meg. De gjorde ikke annet enn å "løse verdensproblemer". Baksnakket andre osv. Jeg hadde rett og slett ikke noe felles med dem og ble ofte stående på side linjen fordi jeg var "for" positiv i forhold til dem.

Dette ble for negativt for meg og gjorde meg til slutt deprimert/sliten.

Prøvde å jobbe gradert før jeg ble 100% sykemeldt (etter eget ønske) for jeg visste at det var mye verre å komme tilbake etter full sykm. Men jeg sleit meg gjennom de vesle 3 timene jeg hadde. Det stoppet seg bare til slutt,klarte ikke tanken på alle spørsmål ang meg osv når jeg kom tilbake. Pluss "verdensproblemene"=)

Jeg valgte selv å prøve meg i mitt "gamle" yrke (var egentlig under attføring) fordi jeg ikke orka å gå hjemme lenger.. men det gikk altså galt..

Nå må jeg søke attføring på nytt (har altså bare forlenget og forverret min egen situasjon..) Jeg kan gå på sykepenger ett år men vil gjerne ha noe å gjøre så jeg velger å søke attføring:)

Så ja - jeg er av den oppfatning at å gå hjemme gjør noe med deg. Iallefall for mitt vedkommede!

Moren min, f.eks: hun døde nesten i 2003 pga sykdom. De ville sette henne på uføretrygd. Men hun ville likevel prøve seg LITT: Hun klarer nesten ikke gå - men du verden som hun har begynt å stråle igjen etter at hun begynte å jobbe..

Faren min er uføretrygdet men har en liten jobb i tileg på kveld, bare for å ha noe å gjøre. Tror man kan tjene rundt 50 - 60 tusen i tillegg i året. Det er absolutt å anbefale!!

En svigerinne av meg er ufør. Hun jobber gratis - "går utenpå"og slipper dermed anvsvar, på et sykehjem. For å ha noe å gjøre..

Ja, jeg skulle gjerne hatt noe å gjøre fremfor å gå hjemme. Jeg er verre enn noen sinne. Når jeg jobbet så hadde jeg iallefall noe fast å gå til. Hadde det ikke vært for at dette "faste" var så negativt, hadde vel min situasjon vært litt annerledes i dag:)

Om en går på aktiv skal en jo egentlig gjøre noe helt annet enn det en vanligvis gjør - arb.giver er ganske forpliktet til å legge til rette for det ( i-a avtale) kunne det vært en mulighet for deg? For meg betyr det alt å være i jobb - hadde blitt veldig dårlig om jeg skulle bare gått hjemme og grublet. Det er min store skrekk...Om du prater med trygdekontoret kan de jo kanskje ordne med noe om du ikke har muligheter på din egen arb.plass..KLEM

[Gjest Jente31]

Du kan jobbe litt i tillegg. Faren min kan tjene 50 - 60 tusen i året, utenom trygden.

En svigerinne går altså "utenpå" på et sykehjem (jobber gratis mot at hun slipper ansvar)

[Gjest Jente31]

Om en går på aktiv skal en jo egentlig gjøre noe helt annet enn det en vanligvis gjør - arb.giver er ganske forpliktet til å legge til rette for det ( i-a avtale) kunne det vært en mulighet for deg? For meg betyr det alt å være i jobb - hadde blitt veldig dårlig om jeg skulle bare gått hjemme og grublet. Det er min store skrekk...Om du prater med trygdekontoret kan de jo kanskje ordne med noe om du ikke har muligheter på din egen arb.plass..KLEM

Har ingen mulighet på egen arb.plass, desverre.. kan man ha mulighet på en annen arb.plass altså...??

Et spark bak og en jobb å gå til hadde virkelig gjort seg for mitt vedkommende. Så dersom muligheten for å få noe å gjøre på en annen arb.plass er der, ville jeg blitt veldig glad for dette..

Uansett-jeg har bestilt time på trygdekontoret, og så får man bare krysse fingra!

Jeg kan godt forstå at det å bli gående hjemme er din store "skrekk"!! For det er så mye verre å komme seg "opp" igjen..

Jeg ble imidlertid litt satt ut her om dagen da aetat sa jeg måtte søke attf.på nytt. For da sa de at jeg sikkert ville ha de samme problemene i en annen jobb også.. Så håp, det ga de meg ikke der.)

(a har jeg altså gått ubehandlet for noe som KAN være litt mer enn depresjon og som det også muligens finnes behandling for:)

Så mitt store håp er å bli utredet skikkelig hos en psykiater som også forstår at jeg sliter med å åpne meg/sette ord på mine plager slik at jeg får "riktig" behandling og dermed kan komme meg ut i jobb igjen.

*Kansje jeg skal spørre nhd om han vil påta seg den oppgaven, siden han begynner å "kjenne" meg litt=)*

[serenity777]

Om en går på aktiv skal en jo egentlig gjøre noe helt annet enn det en vanligvis gjør - arb.giver er ganske forpliktet til å legge til rette for det ( i-a avtale) kunne det vært en mulighet for deg? For meg betyr det alt å være i jobb - hadde blitt veldig dårlig om jeg skulle bare gått hjemme og grublet. Det er min store skrekk...Om du prater med trygdekontoret kan de jo kanskje ordne med noe om du ikke har muligheter på din egen arb.plass..KLEM

Jeg har faktisk jobbet i perioder. Men jeg merker at jeg er svært ivrig etter å komme meg hjem. Men jeg har tjent 1 g kanskje 3-4 år av de 10 årene jeg har vært trygda. Resten har jeg vært for dårlig, eller rett og slett for lat. En dag i mitt liv består av å stå opp i tretida og gå en halvtimmes tur og deretter, surfe nettet og se tv før jeg legger meg igjenn. Før syntes jeg det var en grei måte å leve på, men merker jeg er rastløs nå ja.

[Orio]

Jeg har faktisk jobbet i perioder. Men jeg merker at jeg er svært ivrig etter å komme meg hjem. Men jeg har tjent 1 g kanskje 3-4 år av de 10 årene jeg har vært trygda. Resten har jeg vært for dårlig, eller rett og slett for lat. En dag i mitt liv består av å stå opp i tretida og gå en halvtimmes tur og deretter, surfe nettet og se tv før jeg legger meg igjenn. Før syntes jeg det var en grei måte å leve på, men merker jeg er rastløs nå ja.

Kanskje rastløsheten er at tegn på at du begynner å bli bedre?

[soso1365380441]

Har ingen mulighet på egen arb.plass, desverre.. kan man ha mulighet på en annen arb.plass altså...??

Et spark bak og en jobb å gå til hadde virkelig gjort seg for mitt vedkommende. Så dersom muligheten for å få noe å gjøre på en annen arb.plass er der, ville jeg blitt veldig glad for dette..

Uansett-jeg har bestilt time på trygdekontoret, og så får man bare krysse fingra!

Jeg kan godt forstå at det å bli gående hjemme er din store "skrekk"!! For det er så mye verre å komme seg "opp" igjen..

Jeg ble imidlertid litt satt ut her om dagen da aetat sa jeg måtte søke attf.på nytt. For da sa de at jeg sikkert ville ha de samme problemene i en annen jobb også.. Så håp, det ga de meg ikke der.)

(a har jeg altså gått ubehandlet for noe som KAN være litt mer enn depresjon og som det også muligens finnes behandling for:)

Så mitt store håp er å bli utredet skikkelig hos en psykiater som også forstår at jeg sliter med å åpne meg/sette ord på mine plager slik at jeg får "riktig" behandling og dermed kan komme meg ut i jobb igjen.

*Kansje jeg skal spørre nhd om han vil påta seg den oppgaven, siden han begynner å "kjenne" meg litt=)*

synes du er flink jeg.. Du bør ta en prat med trygdekontoret vdr. muligheter for jobb....Tror du har ressursene i deg selv til å få det bra - det er jo bare du som kan det til syvende og sist, diagnose eller ei... håper du får den hjelp du trenger..Klem

[Gjest melmøll]

hvor lenge har du vært ute av jobb da?

ikke mer enn to måneder

[Gjest Jente31]

synes du er flink jeg.. Du bør ta en prat med trygdekontoret vdr. muligheter for jobb....Tror du har ressursene i deg selv til å få det bra - det er jo bare du som kan det til syvende og sist, diagnose eller ei... håper du får den hjelp du trenger..Klem

Er egentlig ikke så opptatt av diagnose.. er mest opptatt av å finne riktig behandling så jeg kommer meg videre. Synes også det er viktig at man ikke velger å grave seg ned..

KlemZ:)