Nhd/andre: Dyp depresjon?? Øke/skifte antidepressiva??

[Gjest Jente31]

Antideppressiva medisinen min virker ikke lenger. Jeg bruker efexor 150mg. Har gått på denne i 4-5 år.

Familien min lider under meg nå, fordi jeg er så "føleseskald". Jeg klarer ikke å vise omsorg for dem,og dette ødelegger oss. Jeg prøver men klarer det ikke. Er vondt for meg å ha det slik også, for fam. min betyr mye for meg.

Familien er i ferd m å splittes da vi har nok problemer å ta oss av om ikke dette på toppen..(noe vi alltså skal til fam.rådg.for)

Jeg tror jeg er i ferd med å bli dypt deprimert?? - noe jeg ikke har vært på mange år. Men heller ikke da hadde jeg det slik jeg opplever nå: Jeg vil helst bare legge meg, bli liggende der og få være i fred uten forstyrrelser. Er nummen i hele kroppen. Aggresiv hvis noen "forstyrrer" meg..Dette er IKKE meg!! Jeg opplever samtidig en indre uro, i form av hjertebank..Jeg orker ikke den minste ting lenger. Ikke engang sette på kaffe - dette er en STOR anstrengelse, og jeg som vanligvis ikke klarer å sitte rolig...

Kan jeg be legen min om å få øke medisinen min evt be om annen type? Eller vil dette "skade" utredningen?

Grunnen til at jeg spør om dette er at når jeg har det bra så lukker jeg igjen for probl./vonde ting, og da er det så vanskelig å åpne opp igjen..forstå det den som kan:)

Håper på svar..(ps. har ikke selvmordstanker, bare en følelse av håpløshet)

[oslojente22]

Jeg tror nok du kan øke dosen din. Men du kan sikkert få et annet preparat også. Kan du ikke høre med legen din? Det er jo ille at du har det sånn som du har det nå. Lykke til.

[Gjest Jente31]

Jeg tror nok du kan øke dosen din. Men du kan sikkert få et annet preparat også. Kan du ikke høre med legen din? Det er jo ille at du har det sånn som du har det nå. Lykke til.

Hei! Takk for svar:)

Jeg har alltid vært opptat av å gjøre noe fremfor å bli passiv og bli motløs. Jeg liker å omgås folk, og blir glad når noen besøker meg/jeg dem, men jeg orker ikke engang å prate. Beina "svikter" mer og mer for hver dag som går.

Har aldri opplevd å være så totalt tappet for krefter før. D er helt pyton. Skjelver og er "vissen" i hele kroppen. Har hatt det slik et par uker nå, gradvis blitt verre. Akkurat som jeg er i ferd med å bli totalt likegyldig..skremmende dette!!

Så jeg blir nok nødt til å snakke med legen min ja..Det siste jeg vil er at jula skal bli ødelagt pga meg..

[soso1365380441]

Hei! Takk for svar:)

Jeg har alltid vært opptat av å gjøre noe fremfor å bli passiv og bli motløs. Jeg liker å omgås folk, og blir glad når noen besøker meg/jeg dem, men jeg orker ikke engang å prate. Beina "svikter" mer og mer for hver dag som går.

Har aldri opplevd å være så totalt tappet for krefter før. D er helt pyton. Skjelver og er "vissen" i hele kroppen. Har hatt det slik et par uker nå, gradvis blitt verre. Akkurat som jeg er i ferd med å bli totalt likegyldig..skremmende dette!!

Så jeg blir nok nødt til å snakke med legen min ja..Det siste jeg vil er at jula skal bli ødelagt pga meg..

Kanskje du har en reaksjon på at du er begynt å jobbe med vonde ting i livet ditt? Uansett hva du gjør så ikke legg deg ned og gi opp. Prøv å gjøre ting i hverdagen. Et lite tips; kan du ikke prøve å jogge en halv time istedenfor å gå. Jeg opplever at det hjelper mye bedre enn å gå tur. Da får du og opp pulsen på ann måte..Hjelper for indre uro... Jeg er ikke noen super jogger , må jogge 3 min - gå ett min. og en skal gå fem min før og etter joggetur (rask gange) Annet som hjelper meg er å holde fokus på ungene.. gjøre ting sammen med dem.. Det letter og evt dårlig samvittighet. Les for dem , gå på lekeplassen med dem o.l

Og kutt kaffi , snop og røyk om du har den last.

Finn oppbyggende litteratur og lese..selvhjelpsbøker?

Og husk : this too shall pass........ Varm klem..

[Nils Håvard Dahl, psykiater]

Her er det mye å gå på hva gjelder dose. Efexor kan økes helt opp til 375 mg.

Jeg synes du skal diskutere en økning med legen din. Neste naturlige dose er 225 mg.

[Gjest Jente31]

Kanskje du har en reaksjon på at du er begynt å jobbe med vonde ting i livet ditt? Uansett hva du gjør så ikke legg deg ned og gi opp. Prøv å gjøre ting i hverdagen. Et lite tips; kan du ikke prøve å jogge en halv time istedenfor å gå. Jeg opplever at det hjelper mye bedre enn å gå tur. Da får du og opp pulsen på ann måte..Hjelper for indre uro... Jeg er ikke noen super jogger , må jogge 3 min - gå ett min. og en skal gå fem min før og etter joggetur (rask gange) Annet som hjelper meg er å holde fokus på ungene.. gjøre ting sammen med dem.. Det letter og evt dårlig samvittighet. Les for dem , gå på lekeplassen med dem o.l

Og kutt kaffi , snop og røyk om du har den last.

Finn oppbyggende litteratur og lese..selvhjelpsbøker?

Og husk : this too shall pass........ Varm klem..

Tusen takk for svar/tips!

Det oppleves som skremmende at livsgnisten er i ferd med å gå utav meg slik. Som om jeg er i ferd med å miste kontrollen totalt. Skulle ønske jeg fikk være i fred. Jeg møter heller ingen forståelse for dette hjemme. Derfor sliter jeg med en voldsom skyldfølelse i tilleg.

Jeg har som du skriver, tenkt at det kan være fordi jeg har begynt å ta tak i ting at dette skjer. Jeg har ikke "våget" å slippe til følelser siden ungd.skolen. Og iallefall ikke prata om det!!

Nettopp kansje pga det jeg nå opplever.. (ikke akkurat riktig tidspunkt å ta tak i ting på da)!

Men neida-jeg skal ikke gi opp:)

[Gjest Jente31]

Her er det mye å gå på hva gjelder dose. Efexor kan økes helt opp til 375 mg.

Jeg synes du skal diskutere en økning med legen din. Neste naturlige dose er 225 mg.

Å, takk=) Regner med at dette er noe jeg opplever fordi jeg har hentet frem så mye på kort tid..- "vondt skal vondt fordrive"..

[Gjest Jente31]

Her er det mye å gå på hva gjelder dose. Efexor kan økes helt opp til 375 mg.

Jeg synes du skal diskutere en økning med legen din. Neste naturlige dose er 225 mg.

Egentlig lurer jeg på hvorfor jeg ikke er blitt henvist til psyk.før.. Har jo gitt små hint om at livet ikke har vært så grei.. Fikk bare en resept på AD og thats it, liksom..

Eller er det rett og slett mitt ansvar som pasient å be om dette? Tenker på at ting kunne vært annerledes hvis noe hadde blitt gjort videre. Men det er kansje ingen hensikt så lenge jeg ikke har vært klar over dette selv??

Bare lurer jeg:) Dette gjelder jo for så vidt andre undersøkelser også, f.eks fysiske.