Fritt sykehusvalg i akuttpsykiatrien etter nyttår?

[Gjest ToSiner]

Jeg har hørt at det er et eller annet som skal bli forandret etter nyttår i forhold til psykiatri og fritt sykehusvalg. Men husker ikke helt hva det dreide seg om! Er det at man kan velge sykehus når man skal inn på en akuttpsykiatrisk avdeling?

Jeg har en avtale med "min" akuttavdeling som gjør at jeg bare kan kontakte lege og bli lagt inn når som helst (for å forebygge i stedet for å vente til ting topper seg veldig). Jeg skjønner at det kan bli vanskelig for sykehusene dersom alle bare skal kunne velge å komme dit en vil når det haster som mest, men jeg som har en sånn avtale vil vel kanskje kunne fortsette å ha den selv om jeg skulle flytte? Planlegger å flytte til en annen bydel i Oslo i mars/april og vil da sogne til et annet sykehus, men det hadde vært veldig bra for meg å kunne opprettholde den avtalen selv når jeg flytter!

[Nils Håvard Dahl, psykiater]

Fritt sykehusvalg gjelder ikke ved øyeblikkelig hjelp/akuttinnleggelser.

[sillebertine]

Fritt sykehusvalg gjelder ikke ved øyeblikkelig hjelp/akuttinnleggelser.

Jeg synes det er veldig dårlig gjennomtenkt når man ikke kan få velge sykehus selv. Fordi jeg har erfart at jeg jeg plutselig sognet til en annen bydel og dermed ble innlagt på et helt fremmed sykehus. Det var ekstremt vondt, for pleierne som jeg hadde på det forrige sykehuset kjente meg og visste hvordan de skulle håndtere visse situasjoner uten at det ble tvangsmedisinering og beltelegging. Alt som jeg hadde bygget opp av forhold til pleierne på det førtse sykehuset ble revet ned og jeg følte at ingen på det nye klarte å forstå meg og min diagnose. Det tok lang tid før noen klarte å gjøre meg trygg ?å at de ville meg vel, men det var veldig leit å skulle miste de gode folkene jeg stolte på. I psykiatrien er vel det en av de vikgtigste tingene man har, det å kunne stole på at man får rett hjelp og kan føle seg trygg på at ingen er ute etter å gjøre en urett. det er veldig vanskelig å ha en slik dom hengende over seg, at man ikke er mentalt frisk, og så å skulle bli skuffet rund som en søppelsekk fra det ene stedet til det andre hjelper ikke i det hele tatt. Jeg ba om å få bli overflyttet til der jeg horte til før, men dessverre kunne ikke sykehuset gjøre det. Jeg opplevde mange unødvendig og ubehagelige ting på grunn av det. Jeg ble sett på som en freak, en raring, en som bare var ute etter å lage trøbbel. Alt fordi de på det nye sykehuset ikke hadde god nok kunnskap om hva Dissosiativ Identitets Forstyrrelse er. Jeg ble beltelagt. behandlet uverdig og tvangsmedisinert. Og vondest av alt, mens jeg satt i fastspent i belter, ble jeg totalt ignorert. Ja, det hjalp voldsomt mye på min diagnose, og nå føler jeg meg kurert..... Shame on you som ikke kan se at man må hjelpe folk utenfor rammene som er fastsatt av folk som aldri har vœrt i denne forferdelige posisjonen selv.

Man kan jo kanskje se om det er mulig å sette et slags førstevalg, og hvis det er plass på det sykehuset så kan man få seng der. Hvis ikke går det jo til neste valg. Men jeg mener absolutt at man må få lov til å ha en mening om hvor man får best mulig hjelp. Hvis det skal vœre så jœvlig vanskelig ender det vel opp med at de rike betaler seg inn på de private psykiatriske syhehusene og de offentlige får ikke lenger midler nok til å kunne kalle det verdig behandling. Da kan vi kalle oss Lille-usa..... For i usa har man mange flinke folk, mange gode leger og en enorm kunnskap, men det er kun de priviligerte som får ekstra hjelp. Mange som er mentalt syke får bare delvis hjelp og blir plutselig erklœrt friske når forskikringer ikke lenger dekker oppholdet. Er det slik Norge vil ha det? Nei, for nordenn er kjent for å tre støttende til å hjelpe de som trenger det. Og det finnes faktisk en hel del supre folk som strekker seg enormt langt for å hjelpe sine pasienter. Og uten dem hadde fler gått under! Så all œre til dem som står på og ikke gir opp for regler som blir lagd av mennesker som egenlig ikke vet noen ting om hvordan det burde ha vœrt.