Ang. det å få barn

[Gjest skal]

Nå går det faktisk ann å få behandling for psykiske lidelser, og bli frisk!! Dette gjelder også psykisk psyke foreldre!! Har selv hatt diagnoser, ikke veldige alvorlige da, fått behandling og blitt frisk! Mine barn er IKKE spesielt hensynsfulle når det gjelder meg. Og de tar med seg venner hjem! Folk med psykiatriske diagnoser en eller annen gang i livet er da like forskjellige som andre!! Enkelte passer ikke som foreldre, mens andre igjen er det ingen fare med! Det er også viktig å merke seg at angst og depresjon er veldig utbredt, og hvis alle som fikk smake på slike plager i en periode i livet ikke kunne være foreldre, ja da blir det veldig mange som ikke duger!

Det er da heller ingen som påstår noe annet?

[Gjest Zahara]

Jeg skal ikke ha barn om jeg ikke blir veldig mye bedre..

Og jeg skal ha en stabil mann, stabil inntekt, mannen skal ha gode foreldre..

For hvis jeg blir dårlig igjen, trenger barnet trygghet rundt seg.. og min familie duger ikke.

Så har vel omtrent 10 år på å bli helt frisk . Hvis jeg skal rekke å få barn.. Men tror ikke kroppen klarer en graviditet, så blir adopsjon.. Og da må jeg ihvertall ha vært frisk lenge.. Føler at tiden renner ut, men jeg SKAL ikke ha barn sånn som det er nå.

Skal ha vært stabil i flere år først.

Det er ingen menneskerett å få barn, det har du helt rett i.

Ungen må gå foran egeninteresse.

Har selv vokst opp med psyk mor, og det var ikke noe særlig..

[Gjest Zahara]

Hva med oss som er deprimerte men som gjør så godt vi kan for at barna skal ha det så bra som mulig?

Som stiller opp i sosiale sammenkommster o.l for barnas skyld. Tar imot deres venner med åpne armer. Følger opp med lekser m.m.

Som tar opp problemer vi ikke selv kan løse med andre og hører på råd.

Til slutt: vi gjør så godt vi kan. Men depresjon er en sykdom som blant annet gir skyldfølelse. En skyldfølelse som av og til gnager veldig.

Er vi "dårlige foreldre"?

det kan nok sette sine spor..