Nhd; om å fortrenge/legge bort vonde tanker

[Gjest Jente31]

Når jeg er deprimert synes min mindreverdsfølelse tydeligere enn til "vanlig", som f.eks da jeg beskrev mine tanker etter diskusjonen.

Jeg spurte også om vonde ting ubevisst kan ligge så langt inne at man ikke engang ser det selv. Dette har jeg tenkt litt på. Og egentlig tror jeg ikke d.. Jeg tror rett og slett at jeg kastet de vonde tinga (som du beskrev) så kjapt i "sekken" at jeg ikke rakk å kjenne særlig etter.

For ja, etter å ha tenkt meg nøye om, hadde jeg en ubehagelig følelse etter diskusjonen. Men som vanlig torte jeg ikke kjenne på dette. Dermed lurte jeg meg bare selv, nok en gang!!

Dette frustrerer meg mye og er en stor utfordring for meg, for jeg vil ikke ha det slik, det er blitt en (u)vane som er vanskelig å bli kvitt. Jeg har hatt det slik i mange år..

D er kansje ikke rart at jeg er blitt så deprimert??!!

Vel, jeg er egentlig ikke typen som bekymrer meg så mye(tror jeg iallefall). Men det er imidlertid en ting jeg bekymrer meg mye over, og som jeg tenker på hver dag:

Hvordan skal jeg klare å åpne meg 100% når jeg kommer til utreder (psykiater) slik at jeg (evt) får riktig behandling? I og m at jeg har så store probl. m dette, mener jeg..?

For jeg ønsker virkelig å komme meg videre.. og jeg ønsker å åpne meg også. Men jeg er svært stresset av meg, og derfor er dette et stort probl.for meg.. Dette er en stor utfordring for meg..

Forstå d den som kan..

[leda]

Jeg tror kanskje at det er så enkelt - og så forferdelig vanskelig - som å bestemme seg for å være helt ærlig når du går inn til din behandler.

Det er vanskelig å åpne sekken med tunge tanker, skam og mindreverdighetsfølelese, men du kommer ingen vei hvis du skjuler viktige deler av ditt problem for behandleren din.

Jeg ønsker deg lykke til og håper du får det bedre snart.

[Gjest Jente31]

Jeg tror kanskje at det er så enkelt - og så forferdelig vanskelig - som å bestemme seg for å være helt ærlig når du går inn til din behandler.

Det er vanskelig å åpne sekken med tunge tanker, skam og mindreverdighetsfølelese, men du kommer ingen vei hvis du skjuler viktige deler av ditt problem for behandleren din.

Jeg ønsker deg lykke til og håper du får det bedre snart.

Det samme tenker jeg også..at jeg må være 100% ærlig når jeg går inn den døra, for å i hele tatt komme noen vei. Og tro meg, d vil jeg veldig også.

Dette er litt komplisert (for meg), men la oss ta utgangspunkt i gårdagens innlegg (ord til ettertanke)som et eks:

Det var nhd som "vekket" meg, der var jo flere som sa noe om dette også. Kall det bevisst eller ubevisst; men jeg "så" det ikke før lenge etterpå. Og det etter at jeg hadde "studert" det nøyere..Jeg skulle gjerne skjønt d m en gang, for å si d slik;)

Og det er det som bekymrer meg så mye også.. for når jeg går inn den døra, vet jeg at jeg kommer til å være nervøs, spent, stresset..for jeg har et så inderlig høyt ønske om å komme videre. Og jeg vet at jeg ikke gjør det, hvis jeg ikke åpner sekken.

Dette føles svært håpløst ut for meg..Som jeg skrev innledn.vis i dette spm også: jeg tror ikke jeg er den som bekymrer meg så mye. Men stemmer egentlig dette, har jeg tenkt etterpå. Lurer jeg meg ikke selv bare, igjen..

Jeg skulle så gjerne hatt et svar på akkurat dette.. og jeg vet at dette er noe jeg må jobbe m. Får bare håpe at utreder "gjennomskuer" meg hvis jeg "trår i baret"..

[leda]

Det samme tenker jeg også..at jeg må være 100% ærlig når jeg går inn den døra, for å i hele tatt komme noen vei. Og tro meg, d vil jeg veldig også.

Dette er litt komplisert (for meg), men la oss ta utgangspunkt i gårdagens innlegg (ord til ettertanke)som et eks:

Det var nhd som "vekket" meg, der var jo flere som sa noe om dette også. Kall det bevisst eller ubevisst; men jeg "så" det ikke før lenge etterpå. Og det etter at jeg hadde "studert" det nøyere..Jeg skulle gjerne skjønt d m en gang, for å si d slik;)

Og det er det som bekymrer meg så mye også.. for når jeg går inn den døra, vet jeg at jeg kommer til å være nervøs, spent, stresset..for jeg har et så inderlig høyt ønske om å komme videre. Og jeg vet at jeg ikke gjør det, hvis jeg ikke åpner sekken.

Dette føles svært håpløst ut for meg..Som jeg skrev innledn.vis i dette spm også: jeg tror ikke jeg er den som bekymrer meg så mye. Men stemmer egentlig dette, har jeg tenkt etterpå. Lurer jeg meg ikke selv bare, igjen..

Jeg skulle så gjerne hatt et svar på akkurat dette.. og jeg vet at dette er noe jeg må jobbe m. Får bare håpe at utreder "gjennomskuer" meg hvis jeg "trår i baret"..

Kan det være lettere for deg og si til behandler at det er ting som er vanskelig for deg å snakke om nå, men at du vil komme tilbake til det senere?

Det tar tid å opprette tillit i en behandlingssituasjon - og du trenger ikke å tømme hele sekken din på en gang.

[Nils Håvard Dahl, psykiater]

Kan det være lettere for deg og si til behandler at det er ting som er vanskelig for deg å snakke om nå, men at du vil komme tilbake til det senere?

Det tar tid å opprette tillit i en behandlingssituasjon - og du trenger ikke å tømme hele sekken din på en gang.

Meget fornuftig og klokt forslag.

[Gjest Jente31]

Kan det være lettere for deg og si til behandler at det er ting som er vanskelig for deg å snakke om nå, men at du vil komme tilbake til det senere?

Det tar tid å opprette tillit i en behandlingssituasjon - og du trenger ikke å tømme hele sekken din på en gang.

Tusen takk for svar.. Nå ble jeg klokere. Jeg så for meg at utrednig var noe som skulle gjøres på kort tid.. og at behandling var noe som skulle skje i etterkant av denne!

Det er dette som hele tiden har stresset og bekymret meg..For ventetiden på utredning her var kortere enn antatt. Begynner å bli sliten og lei av å tenke på dette nå

Så da kan jeg altså bare slå meg til ro med at utredning også tar tid??

Og takk til nhd og dere andre som svarte meg på innlegget mitt igår. jeg tenkte egentlig ikke sende det, men jeg er utrolig glad for at jeg gjorde det. For det ga meg en tankevekker.. og jeg skal virkelig jobbe med dette selv også.

[Gjest Jente31]

Meget fornuftig og klokt forslag.

Er mulig jeg er dum, men jeg skulle ønske jeg hadde spurt på en direkte måte om dette før - om utredning blir gjort over flere ganger.. d hadde spart meg for mye unødvendig bekymring.

For ja, tillit..det er et skummelt ord. Takk for all god hjelp.

Beste hilsen

[Gjest tro på kt]

og når man er deprimert, fortrenger man gjerne gode minner og stenger ute gode tanker.

Jobb med tankene. Og tanker er ikke fakta. Still spørsmål til de. Kom med motargumenter.

[Gjest Jente31]

og når man er deprimert, fortrenger man gjerne gode minner og stenger ute gode tanker.

Jobb med tankene. Og tanker er ikke fakta. Still spørsmål til de. Kom med motargumenter.

Er vanskelig å jobbe m vonde tanker synes jeg..forsøker jeg å argumentere mot de, fører dette til bare mer forvirring og spekulasjoner..

Men hvis jeg deler en vond tanke m en fornuftig person (en som i mitt øye vet hva hun/han snakker om) eller en fagperson, tror jeg d ville kommet noe godt utav d. Jeg ville bearbeidet den og klart å legge den fra meg, tror jeg.