Jula

[Gjest Schizotypal mann]

Ser av tidligere innlegg her, og vet forut for dol også, at jula er vanskelig for mange, spesielt de som sliter fra før av og.

Jeg gruer meg måtelig til jul.

Ikke fordi jeg ikke har noen familie.

Men fordi jeg er såpass syk, tror jeg, at jeg ikke kommer til å få det noe bra sammen med den jeg har.

Har en sykdom som gjør at jeg opplever mye "rare" eller "sære" ting... dreier seg om min egen verdiløshet og det at folk har mye imot meg...

Jeg kan feks bare helt uprovosert få det for meg at de driver å snakker om meg ute på kjøkkenet (er på besøk nå), familien min altså... de er sinte på meg, for de syns det er uholdbart at jeg er her og ødelegger for dem...

Vet at dette er en slags vrangforestilling eller kanskje sogar en slags hallusinasjon (for jeg forestiller meg nemlig at jeg hører hva de sier, jeg "hører" liksom det de sier litt etter at de har sagt ting jeg ikke hører... altså de snakker om ting jeg ikke hører annet enn av enn mumling, så blir det liksom "fordreid" i mitt hode til å bli det eller det).

Det er veldig angstfyllt å ha det slik. Og tror ikke det blir noen god jul egentlig, selv om det muligens på overflaten var en helt normal jul...

Om jeg feks har gitt noen en gave da, så kan jeg liksom innbile meg at personen blir sur for å få den, fordi han vet at den er kjøpt med trygdepenger, så kan jeg høre at de diskuterer det etterpå... når jeg ikke er tilstede der... eller at de sier det i en slags kode... med antydninger om at det er det de mener...

Er det bare jeg, eller blir dette nok en anstrengende julefeiring...?

Får mest lyst til å bare låse meg inne i leiligheten... ikke prate med noen... det gjelder for øvrig resten av livet mitt og, men spesielt når alle andre er glade. Og forventer at jeg er det og.

Nei, jeg burde vel være glad for at jeg har en forholdsvis "normal" eller "skikkelig" familie, som ikke krangler eller drikker alt for mye.

Jeg ER glad for det.

Det er hos MEG problemet ligger...

[frosken]

Det høres slitsomt ut å ha det sånn som du beskriver.

Jeg fikk lyst til å si at jeg synes jeg lærer mye av å lese innlegg som det du skrev, er imponert over at du har så god innsikt til tross for såpass omfattende plager.

[thinkerbell]

Det er ikke du som er problemet, ei heller din familie. Det er sykdommen din som gjør livet grusomt.

Jeg har ikke så mye å si annet enn at jeg håper du får oppleve noen gode og rolige stunder i julen. Og husk at det er lov å være litt usosial også, selv om det er jul.. det er lov å sperre seg inne en dag og bare slappe av alene.

[Gjest Ferri]

Vet ikke om det hjelper i det heletatt hva jeg skriver og jeg har vel egentlig ikke så mye peiling på hvordan det er og ha litt dype vrangforestillinger, selv om jeg nok har et par selv men i allefall..

Jeg tror jeg kan forstå litt av åssen du føler det.

At du kan tro at andre ser ned på deg fordi du er syk -

med tanke på økonomien at noen ikke skal bli glade fordi gavene du gir dem ikke kommer fra penger du har hatt en "ordentlig jobb" fra.

Det tror jeg VIRKELIG IKKE at de tenker eller snakker om i det heletatt!

Du har også en jobb! Som andre som har somatiske sykdommer så jobber du med og bli frisk ! Det er jo ikke bare bare!

Og du kan jo ingenting for at du er blitt syk!

For meg så føles det veldig at det er min feil at jeg er syk, men jeg vet ikke egentlig. Så det er litt vannskelig for meg og acceptere alt dette..

Men prøver og si til meg selv iblandt iallefall når jeg blir nedslått av og inbille meg at pengene jeg har ikke er "fortjent" :

Hadde vi vært friske så hadde vi vært i vanlige(og uvanlige:) yrker vi også!

Så da er det no "nobelt" over det hele!

Og ta imot litt økonomisk hjelp - mens vi prøver og bli friske for og komme tilbake til arbeid.

Vet ikke helt om jeg fikk frem meningen min her, det ble så kjempefint forklart til meg engang, og lettet veldig på trykket da.men jeg formulerer meg kanskje litt feil, håper du skjønte greia!

At det faktisk er de friske sin rett og forlange at vi tar imot penger - for og bruke dem på normale ting - for og få et forholdsvis normalt liv til og gå rundt.

Og at det er vårt ansvar og oppsøke/bruke de pengene vi har for og holde et "normalt liv" igang. Til vi blir friske vi også,og kan bidra til fellesskapet igjen.

Så da er(burte de) de bare glade for at du kjøper gaver til dem som kommer fra penger du får for jobben du gjør, nemmlig at du prøver og bli frisk!

Uff, som jeg babbler

Hjelper det noe og tenke på at pengene du kjøper gaver med i år kommer fra dette senarioet?

At de pengene er en del av noe mye større for og få sammfunnshjulene til og gå rundt? Eller er jeg bare rar?

Uansett! Du er ikke verdiløs, du kommer ikke til og ødelegge jula for noen ved og være sammen med familien din. Og hadde familien din hatt noe imot deg så hadde de ikke vært sammen med deg nå.

Du trenger ikke og være glad hvis du ikke er det. Bare ikke sleng med leppa i frustrasjon over det, så går alt greit og de vil sikkert støtte deg, og det blir forhåpentligvis en rolig jul for deg, med ikke alt for mange dumme tanker håper jeg!

ps.... jeg gruer meg også skikkelig til jula, AAAAA! nisser overalt jo..!

[Sarah Elizabeth]

Jeg gruer meg også veldig til jul fordi jeg da blir nødt til å være sammen med så mange i familien at det blir helt på grensen av hva jeg kan klare pga angst. Er redd jeg må kaste opp midt i julemiddagen pga angsten :S Seansen med utdeling av julegaver er også vanskelig fordi jeg aldri er fornøyd med det jeg har kjøpt. Jeg liker heller ikke når oppmerksomheten rettes mot meg når jeg pakker opp en gave eller når noen andre pakker opp en gave fra meg.

Det høres veldig slitsomt ut at du tenker at de andre diskuterer deg i koder eller slik at du bare oppfatter det som mumling. Jeg forstår at det må gi mye angst. Du må prøve å avfeie disse tankene når de dukker opp, for de har ingenting med virkeligheten å gjøre. Det virker som at du har svært dårlig selvtillit i forhold til at du er trygdet. Husk at du er akkurat like verdifull som alle andre selv om du får trygd. Jeg er overbevist om at det ikke er noen som blir sure når de får gave av deg fordi den er kjøpt med trygdepenger.

Jeg har også mest lyst til å låse meg inne i leiligheten min. Alle familiegreiene jeg må igjennom føles igrunn ganske uoverkommelige. Jeg er helt fortvilet nå. Det er vanskelig å ta på seg masken og late som om alt er bra når man føler seg så uendelig sliten og pulsen løper løpsk. Er redd jeg bryter helt sammen foran hele familien. Nyttårsaften er også en vanskelig dag/natt. Jeg greier bare ikke å feire et nytt år når jeg egentlig bare ønsker at jeg var dø. Men dø kan man jo ikke..