Å finne mening i døden..

[Moraki]

Mennesker har ulike måter å finne mening når et helt uventet dødsfall intreffer. Det er alltid vondt når den du er glad i dør, men ekstra vondt er det når det er et ungt menneske som dør helt uventet.

Hvilken mening er det i at Gud tar fra oss de unge? Hvorfor trenger han dem, og hvorfor må han ta de som etterlater seg småbarn? Hvor er rettferdigheten i dette?

Hvilken mening pleier du å tenke deg dette har, hvis du opplever dette, og hvordan klarer man egentlig å bearbeide sorgen etter noe slik?

[meg__123!]

Tror ikke det er Gud som bestemmer det.. Tror det bare er tilfeldig.

[Moraki]

Tror ikke det er Gud som bestemmer det.. Tror det bare er tilfeldig.

Jeg tror på Gud, så for meg er det Gud som bestemmer. Men det er ikke relevant, hvis du ikke er enig i det. Det nytter ikke å diskutere slik med folk hvis de ikke tror selv. Men takk likevel.

[Gjest Liza i London]

jeg tror at mennesker doer naar de har gjort det de skulle her i denne verden.

Det betyr ikke at sorgen blir lettere.Ikke i begynnelsen. For naar en du elsker doer, saa blir troen ofte saa svak.

men etterhvert....

[Moraki]

jeg tror at mennesker doer naar de har gjort det de skulle her i denne verden.

Det betyr ikke at sorgen blir lettere.Ikke i begynnelsen. For naar en du elsker doer, saa blir troen ofte saa svak.

men etterhvert....

Du har nok mye rett i det du skriver. Men jeg sliter med å forstå at et menneske skal ha "gjort seg ferdig" her på jorden når er ressurssterke mennesker med en lysende fremtid og et lite barn å ta vare på.

Virker liksom så forferdelig urettferdig :-(

[ariadne]

Jeg har mistet et barn og tror ikke det finnes noen "mening" i det. Jeg finner det støtende at andre skulle tro at det er noe gud har gjort for å lære meg noe.

[Gjest skal]

Har bare opplevd det en gang, og det er lenge siden. Han ble bare 17. Har ikke klart å finne noe mening i døden, og det er fortsatt vondt å tenk på det.

Men det som hjalp, var å finne mening i livet. Å se på det livet han tross alt hadde levd. 17 er ungt, men det er lang tid.

Finne menig i det han betydde for mange. Fikk bare kjenne han en kort sommer, men den sommeren var det en mening med. Som med alle årene før.

[ShitDiddelyDo]

Nå forutsetter du at det faktisk finnes en Gud og at alt har en mening.

Hvis så er tilfellet er det jo uansett umulig for oss her nede og svare på hvorfor han kaller noen tilbake. Kanskje noen er kasta ut av himmelen og han trenger ny kokk? Hvem veit ...

Jeg har mista et par unge venner, og det var ille. Men som sorg generelt går det seg til med tida. Selv om jeg naturligvis fortsatt tenker på dem. Spesielt når det er jul, faktisk. Men mine tanker går ofte til deres nærmeste familie. Foreldre, søsken, ei som ble enke i alt for ung alder.

Jeg er ikke så veldig religiøs, men håper dere som faktisk tror har rett. Da sitter de sikkert oppe i himmelen og spiller playstation sammen over en øl eller to.

[avtrykk]

Jeg finner ingen mening i det - og jeg tror på Gud.

Jeg kjenner så altfor mange unge mennesker som har reist her i fra så alt for tidlig. Igjen sitter flere små barn uten en av foreldrene sine.

Hvis det var Gud som bestemte dette, må det være noen veldig viktige oppgaver på andre siden!!

[sheba]

Når noe så tragisk skjer at vi mister noen og føler det er meningsløst så må man finne en syndebukk..

Om ikke leger eller helsevesen samt andre kan klandres så blir det "Gud" mange anklager, det er så mange grunner egentlig.. : uheldige gener, kosthold, psykisk helse, livsstil osv... men tror nok vi som blir igjen må godta og komme oss gjennom sorg uten og finne noen syndebukk, det hjelper heller lite og hate eller skylde på noen, den vi mistet er borte uansett..

Jeg synes det er bedre og leve med et smil og finne gleden istedetfor og lete etter grunner/skyldige... Livet blir lettere etterhvert om vi velger den veien.

(har mistet nære og kjære selv som var 1 tantebarn på 2 år og 2 yngre slektninger under 30 år)

[Moraki]

Jeg finner ingen mening i det - og jeg tror på Gud.

Jeg kjenner så altfor mange unge mennesker som har reist her i fra så alt for tidlig. Igjen sitter flere små barn uten en av foreldrene sine.

Hvis det var Gud som bestemte dette, må det være noen veldig viktige oppgaver på andre siden!!

Hva slags oppgave på den andre siden tror du disse unge menneskene er valgt til å utføre? Jeg lurer veldig på dette.

[Moraki]

Nå forutsetter du at det faktisk finnes en Gud og at alt har en mening.

Hvis så er tilfellet er det jo uansett umulig for oss her nede og svare på hvorfor han kaller noen tilbake. Kanskje noen er kasta ut av himmelen og han trenger ny kokk? Hvem veit ...

Jeg har mista et par unge venner, og det var ille. Men som sorg generelt går det seg til med tida. Selv om jeg naturligvis fortsatt tenker på dem. Spesielt når det er jul, faktisk. Men mine tanker går ofte til deres nærmeste familie. Foreldre, søsken, ei som ble enke i alt for ung alder.

Jeg er ikke så veldig religiøs, men håper dere som faktisk tror har rett. Da sitter de sikkert oppe i himmelen og spiller playstation sammen over en øl eller to.

Jeg tenker ofte at "da har de i allefall Bestemor, og hun passer på dem der oppe og er sammen med dem"

Det hjelper litt.

[Gjest morentilfire]

Å minste en kjær gir en sorg som aldri går over,

men som man får prøve å leve med.

Skjer det brått, uten anledning til å ta farvel,

kan det etterlate et ekstra savn.

Hvis man klandrer seg selv, ’hadde jeg bare …’,

kan det bli for mye å bære

alene, og man bør søke hjelp.

Er du troende kan det lindre å oppsøke en sjelesorger,

som presten.

Bibelen inneholder flere historier om at det som synes

urettferdig

og meningsløst for oss, er en del av Guds plan.

Det kan synes enklere å være en ikke troende.

For ulykker og sykdom skjer daglig, og rammer tilfeldig.

Det er ikke din eller dine forfedres synder som er skyld i at en ulykke

rammer en av dine.

Hvis du vil skrive mer konkret om hva som er skjedd deg,

hadde det vært enklere å svare deg.

[meg__123!]

Jeg tror på Gud, så for meg er det Gud som bestemmer. Men det er ikke relevant, hvis du ikke er enig i det. Det nytter ikke å diskutere slik med folk hvis de ikke tror selv. Men takk likevel.

nei alle har forskjellige meninger

[Moraki]

Jeg har mistet et barn og tror ikke det finnes noen "mening" i det. Jeg finner det støtende at andre skulle tro at det er noe gud har gjort for å lære meg noe.

Jeg tror ikke Gud tar fra oss de vi elsker for å lære oss noe. Jeg tror han har en mening med det, at det er en grunn til at han tar de fra oss - men ikke for at vi skal lære av våre egne feil. Det er derfor jeg lurer på hva som er den egentlige grunnen. Men jeg er egentlig innstilt på at jeg ikke får vite dette før jeg dør selv.

[ShitDiddelyDo]

Jeg tenker ofte at "da har de i allefall Bestemor, og hun passer på dem der oppe og er sammen med dem"

Det hjelper litt.

Kan jo i det minste håpe at det er sånn eller noe tilnærmet sånn det funker.

Kjipt hvis alt er slutt og svart når det en dag er slutt.

[avtrykk]

Hva slags oppgave på den andre siden tror du disse unge menneskene er valgt til å utføre? Jeg lurer veldig på dette.

Vel, jeg tror ikke det er bestemt når og hvordan vi skal dø.

Det at jeg skrev det, var vel en kommentar på at hvis det skulle være tilfelle at Gud bestemte dette, måtte det være noe veldig viktig han skulle bruke dem til, siden de ble revet opp fra et liv her, med små barn som trengte dem.

Men, ja. Jeg har tenkt mye på hva som skjer når vi trer inn i noe nytt. Kjenner manger som er der, og noen som snart vil komme dit. Håper jeg treffer dem igjen:)

[meg__123!]

Jeg tror ikke Gud tar fra oss de vi elsker for å lære oss noe. Jeg tror han har en mening med det, at det er en grunn til at han tar de fra oss - men ikke for at vi skal lære av våre egne feil. Det er derfor jeg lurer på hva som er den egentlige grunnen. Men jeg er egentlig innstilt på at jeg ikke får vite dette før jeg dør selv.

Om det er Gud som bestemmer at de skal dø, så er det ikke en god Gud i såfall...

[Moraki]

Å minste en kjær gir en sorg som aldri går over,

men som man får prøve å leve med.

Skjer det brått, uten anledning til å ta farvel,

kan det etterlate et ekstra savn.

Hvis man klandrer seg selv, ’hadde jeg bare …’,

kan det bli for mye å bære

alene, og man bør søke hjelp.

Er du troende kan det lindre å oppsøke en sjelesorger,

som presten.

Bibelen inneholder flere historier om at det som synes

urettferdig

og meningsløst for oss, er en del av Guds plan.

Det kan synes enklere å være en ikke troende.

For ulykker og sykdom skjer daglig, og rammer tilfeldig.

Det er ikke din eller dine forfedres synder som er skyld i at en ulykke

rammer en av dine.

Hvis du vil skrive mer konkret om hva som er skjedd deg,

hadde det vært enklere å svare deg.

Fetteren min på under 30 døde i en bilulykke og etterlot seg en 2 år gammel datter, og det var vi alle i familien veldig store problemer med å takle. Det gjør så forferdelig vondt.

Det som trøster meg, er at jeg snakket lenge med han sist jeg traff han, og fortalte han hvor glad jeg var i han, og han sa det samme til meg. Det kommer jeg alltid til å være glad for. Det lindrer den enorme smerten bittelitt. Det hadde vært mye verre hvis jeg hadde hatt noe usagt, men det har jeg ikke. Jeg fikk sagt alt jeg hadde på hjertet den kvelden, og fikk samme svar tilbake også.

[Moraki]

Om det er Gud som bestemmer at de skal dø, så er det ikke en god Gud i såfall...

det er vel strengt talt ikke noe vits i at du svarer på dette innlegget tror jeg. Ikke vondt ment altså, men det blir to helt forskjellige syn og det har ingen hensikt å komme med slike "da er ikke Gud en god gud" hentydninger. For meg finnes Gud, og det må derfor være en mening med alt. Takk likevel, og jeg håper ikke du tok dette svaret ille opp.