Å finne mening i døden..

[Moraki]

Den tråden din fikk mine tanker til og vandre og undre mye mer enn jeg har gjort i det siste:)

Tror nok dette er noe som opptar de fleste av oss...

Ja helt sikkert..

[Gjest morentilfire]

Fetteren min på under 30 døde i en bilulykke og etterlot seg en 2 år gammel datter, og det var vi alle i familien veldig store problemer med å takle. Det gjør så forferdelig vondt.

Det som trøster meg, er at jeg snakket lenge med han sist jeg traff han, og fortalte han hvor glad jeg var i han, og han sa det samme til meg. Det kommer jeg alltid til å være glad for. Det lindrer den enorme smerten bittelitt. Det hadde vært mye verre hvis jeg hadde hatt noe usagt, men det har jeg ikke. Jeg fikk sagt alt jeg hadde på hjertet den kvelden, og fikk samme svar tilbake også.

Så flott å høre at du fikk en slik farvel med din fetter.

Og den lille 2-åringen kan tydeligvis få vokse opp omgitt av mennesker som forteller hvilket fint menneske faren var. Ikke alle får en slik oppvekst. Kanskje det får den lille ekstra betydningen som gjør ham/henne til den unike person han/hun skal bli.

[Gjest morentilfire]

Fetteren min på under 30 døde i en bilulykke og etterlot seg en 2 år gammel datter, og det var vi alle i familien veldig store problemer med å takle. Det gjør så forferdelig vondt.

Det som trøster meg, er at jeg snakket lenge med han sist jeg traff han, og fortalte han hvor glad jeg var i han, og han sa det samme til meg. Det kommer jeg alltid til å være glad for. Det lindrer den enorme smerten bittelitt. Det hadde vært mye verre hvis jeg hadde hatt noe usagt, men det har jeg ikke. Jeg fikk sagt alt jeg hadde på hjertet den kvelden, og fikk samme svar tilbake også.

Så flott å høre at du fikk en slik farvel med din fetter.

Og den lille 2-åringen kan tydeligvis få vokse opp omgitt av mennesker som forteller hvilket fint menneske faren var. Ikke alle får en slik oppvekst. Kanskje det får den lille ekstra betydningen som gjør ham/henne til den unike person han/hun skal bli.

[Gjest Liza i London]

Ja, gjør endelig det. Trist å lese din historie i allefall. *klem*

Det VAR trist.

Og det er det ennaa... i enkelte situasjoner.

men jeg tror - "vet"(? - at om han fortsatt hadde vaert paa denne siden av livet, saa hadde vi fortsatt tatt alt han ga og var som en selvfoelge.

Naa blir alt han sto for paa en maate mye viktigere - fordi det er utenfor hverdagen - og naa "lytter" vi mer. Ikke minst til gleden ove4r livet.

Kanskje det er det de doede minner oss om...aa nyte livet?

[ylvali1365381015]

Jeg aner virkelig ikke, men livet må jo videre, livsoppholdelsesdriften er jo sterkt i mennesket.

Er man "alene" og føler seg fortapt, kan man sikkert lett gi opp og synke ned i en dyp depresjon eller det som verre er. Har man barn, har jeg ofte tenkt at det er sikkert grunnen til at de fleste holder taket i livet og virkeligheten på tross av det ubegripelige og smertefulle.

Hadde det ikke vært for vår nære familie og ikke minst våre barn, hadde livet hunget i en tynnere tråd, rett og slett.

Jeg kan bare se det slik.

For jeg tror ikke det finnes noen gud som sitter og plukker ut folk som skal ende sitt liv plutselig og uventet, like lite som jeg tror dennne guden velger dem som skal lide i langtrekkelighet eller leve lenge og godt.

Hvorfor mennesker dør når de dør kan nok være en gåte av og til. Og det finnes ikke rettferdig eller forutsigbar død. Det er vi mennesker som prøver å lete etter denne rettferdigheten og forutsigbarheten, for det er en illusjon vi tidlig lærer å leve etter.Vi følger visse regler og forventer dermed at vi kan forutse det som vil skje oss.

Vi setter opplogiske mønstre av fenomenene rundt oss. Logiske avledninger som skal sette ting i sammenheng... av a følger b...

Det er frustrerende og trist å konfronteres med døden.

Og særlig når den som dør er ung og har familie som trenger hen. Vi finner jo ikke noe svar, uansett hvilke sammenhenger vi leter etter.

Er noen som sto deg nær som er død, og årsaken til at du skriver dette innlegget?

Jeg har selv opplevd å miste en bekjent under meget tragiske og opprivende omstendigheter. Hun var ikke en av mine beste venner, men vi var en del sammen. Selv om hun ikke sto meg så nær, var det nesten værre å være i hennes begravelse enn et par i min nærmeste familie. Det nettopp pga omstendighetene og alle dem som trengte henne og regnet med å ha henne i sitt liv lenge ennå.

Jeg sender deg en klem.

Jeg har ingen gode råd uten det jeg vet lindrer meg.

Det enste som kanskje hjelper litt er vel å snakke om det, trøstes litt, og gråte og kjefte og la følelsene strømme fritt.

Det blir bedre.

Sånn er det å være menneske, desverre...

[avtrykk]

Ja, den er fin. Trøstet meg mye da jeg var yngre. Men husker du hva Jonathan sa til Kavring da Kavring var syk? Kavring sa noe om at han gruet seg til å være i Himmelen uten Jonathan, og Jonathan sa noe om at "det trenger du ikke, det kommer bare til å virke som 30 dager, men for meg vil det virke som 90 år" (eller noe)

"Da sa Jonatan at i Nangijala er det ikke tid på samme måten som her på jorden. Selv om han levde til han blie nitti år, ville jeg ikke synes at det varte mer enn omtrent to dager før han kom. For slik er det med tiden i Nangijala."

Synes å ha lest i Bibelen at tiden i himmelen ikke er som tiden her nede. Så jeg velger å tro det:) Det blir lengst å vente for oss som ikke har reist.

[ShitDiddelyDo]

Vi får vel gå utifra at endel har tatt heisen ned også, i varmen ;o)

Mer plass til di snille :-D

Men hvis det er tilfellet: Hvem veit hvordan Gud definerer hvem som er snille eller ikke?

[Gjest Underskrift]

Men hvis det er tilfellet: Hvem veit hvordan Gud definerer hvem som er snille eller ikke?

Jeg håper han bruker samme metode som julenissen.

Jeg får nemlig alltid pakke av nissen til jul, så jeg vil tro at så lenge jeg får det er jeg snill:o)

Jeg tror at om det finnes en Gud, får vi alle en ny kjangse uansett. Han angrer jo sikkert fremdeles den greie med Nohas ark. Om jeg husker rett fra søndagskolen, det begynner og bli noen år siden.

[Gjest amparro....]

Mannen min døde da han var 28 år, det finner jeg ingen mening i....

[ylvali1365381015]

"Da sa Jonatan at i Nangijala er det ikke tid på samme måten som her på jorden. Selv om han levde til han blie nitti år, ville jeg ikke synes at det varte mer enn omtrent to dager før han kom. For slik er det med tiden i Nangijala."

Synes å ha lest i Bibelen at tiden i himmelen ikke er som tiden her nede. Så jeg velger å tro det:) Det blir lengst å vente for oss som ikke har reist.

Heldige dere er da, som virkelig tror på slikt...

Jeg skulle gjerne hatt noe lignende å trøstes med, men jeg finner det vanskelig å tro på.

Får liksom ikke til å lure meg selv med vilje heller!

;-)

[ylvali1365381015]

Vi får vel gå utifra at endel har tatt heisen ned også, i varmen ;o)

Mer plass til di snille :-D

skal man kalle dette galgenhumor?

sort humor?

men hvem andre enn gud skal dømme levende og døde?

den skal ikke kaste sten den som sitter i glasshus.

og : den som er uten synd kan kaste den første sten.

;-)

hvem er vel "snille"?

alle mener vel at de selv er snille, og forklarer feilskjær utifra mer fordømmende forståelsesrammer når det gjelder andre.

hva er snilt i de ulike sammenhenger?

ja, jeg spør nå jeg da! ;-)

[Mista nikket]

Mannen min døde da han var 28 år, det finner jeg ingen mening i....

Det er jo alt for tidlig. livet skulle ikke gjøre sånn at barn dør før foreldrene. Han var jo yngre enn mine barn.

Sånn skal ikke skje.

[avtrykk]

Heldige dere er da, som virkelig tror på slikt...

Jeg skulle gjerne hatt noe lignende å trøstes med, men jeg finner det vanskelig å tro på.

Får liksom ikke til å lure meg selv med vilje heller!

;-)

Begynte nok å tro mer etter at jeg mistet flere som sto meg nær. Første gang jeg fikk det virkelig innover meg, var da jeg så den døde kroppen til en som sto meg nær. Da var det så tydelig for meg at det bare var kroppen som lå der, og ikke personen. Hvor var personen? Det måtte da være noe! Etter at min bror døde, tror jeg, og håper jeg at det er noe mer. Inntil jeg får svar på det, er han med meg her.

[ylvali1365381015]

Begynte nok å tro mer etter at jeg mistet flere som sto meg nær. Første gang jeg fikk det virkelig innover meg, var da jeg så den døde kroppen til en som sto meg nær. Da var det så tydelig for meg at det bare var kroppen som lå der, og ikke personen. Hvor var personen? Det måtte da være noe! Etter at min bror døde, tror jeg, og håper jeg at det er noe mer. Inntil jeg får svar på det, er han med meg her.

Din bror lever i deg og gjennom deg og de andre som minnes og gjenkaller ham i sitt indre.

Slik har også jeg hatt min elskede mormor og tante med meg siden de døde.

Også min bestemor. Alle disse så jeg som døde, og jeg kunne som deg se at de ikke var seg selv lenger, bare et dødt skall.

Tror det skyldes at alle livsfunksjonene var opphørt, blodet som ga huden farge og spenst, øynene som rommet personene med livsgnist og ansiktet som bar følelsene tydelig i mimikk og trekk.

Jeg klarer bare ikke å tro på noen gud... Det er lite sannsynlig, rett og slett.

Og jeg føler at jeg må ta stilling til slike spørsmål, ikke bare helgardere eller la være å forholde meg til det.

Kan selvfølgelig ikke kategorisk avvise at gud finnes heller.

Men, skal jeg være konsekvent og bunnærlig, må jeg kalle meg en tviler/agnostiker.

[ShitDiddelyDo]

Din bror lever i deg og gjennom deg og de andre som minnes og gjenkaller ham i sitt indre.

Slik har også jeg hatt min elskede mormor og tante med meg siden de døde.

Også min bestemor. Alle disse så jeg som døde, og jeg kunne som deg se at de ikke var seg selv lenger, bare et dødt skall.

Tror det skyldes at alle livsfunksjonene var opphørt, blodet som ga huden farge og spenst, øynene som rommet personene med livsgnist og ansiktet som bar følelsene tydelig i mimikk og trekk.

Jeg klarer bare ikke å tro på noen gud... Det er lite sannsynlig, rett og slett.

Og jeg føler at jeg må ta stilling til slike spørsmål, ikke bare helgardere eller la være å forholde meg til det.

Kan selvfølgelig ikke kategorisk avvise at gud finnes heller.

Men, skal jeg være konsekvent og bunnærlig, må jeg kalle meg en tviler/agnostiker.

"Men, skal jeg være konsekvent og bunnærlig, må jeg kalle meg en tviler/agnostiker."

Går det egentlig an å være noe annet? Selv de som tror vet jo ingenting. Mange av dem tviler riktignok ikke, men det sier vel mest om dem. Man skal tvile.

Det eneste som er sikkert her i livet er matematikk.

Og at vi engang dør alle sammen.

[ylvali1365381015]

"Men, skal jeg være konsekvent og bunnærlig, må jeg kalle meg en tviler/agnostiker."

Går det egentlig an å være noe annet? Selv de som tror vet jo ingenting. Mange av dem tviler riktignok ikke, men det sier vel mest om dem. Man skal tvile.

Det eneste som er sikkert her i livet er matematikk.

Og at vi engang dør alle sammen.

Er matematikk sikkert? Hva mener du?

Det er jo noe mennesker har konstruert, symboler "vi" har gitt innhold i en, for det meste, meget abstrakt verden?

Eller??

Som agnostiker sikrer jeg mag kanskje jeg også...

Jeg sier at jeg ikke tror.

Da kan jeg kalles en tviler, men er vel i praksis en atteist.

Rart med natten, det er mye død og eksistensielt ute i div tråder her.

Og det er jo på sett og vis bra.

;-)

[ShitDiddelyDo]

Er matematikk sikkert? Hva mener du?

Det er jo noe mennesker har konstruert, symboler "vi" har gitt innhold i en, for det meste, meget abstrakt verden?

Eller??

Som agnostiker sikrer jeg mag kanskje jeg også...

Jeg sier at jeg ikke tror.

Da kan jeg kalles en tviler, men er vel i praksis en atteist.

Rart med natten, det er mye død og eksistensielt ute i div tråder her.

Og det er jo på sett og vis bra.

;-)

Sikkert fordi det snart er jul, og jula kaller fram denne typen tanker hos mange.

Men det var overraskende mye dypt her i kveld, noe som for øvrig er bra.

Jeg kan ikke kalle meg noe som helst. Tror verken på det ene eller det andre. Jeg trenger en eller annen logikk for å underbygge min tro, i så fall, og så langt har jeg ikke sett noe sånt.

Men jeg tror veldig mange troende tror fordi de er redde. Livredde for at Gud skal rasle med lanken og gi dem fik.

[Gjest ikke kristen]

Jeg lurer på om du tror på et liv etter døden, eventuelt hvordan det fungerer?

[Gjest Suissanne]

Det er helt grusomt å miste noen av sine nærmeste, uansett alder, forventet eller ikke forventet dødsfall. Du har min dypeste kondolanse.

Håper det jeg skriver ikke er upassende for deg, isåfall beklager jeg det på det sterkeste. Jeg vil bare fortelle deg litt om "min" tro. Jeg tror (har valgt å tro) at alt som skjer, skjer av en grunn, det er en mening med alt.

For å sette det helt på spissen kan jeg si at om jeg hadde vært mor til ett eller flere barn, og brått blitt revet bort, kunne det være fordi jeg kunne beskytte barnet(a)mine bedre i en viss situasjon om jeg var død eller levende.Høres sikkert rart ut, men dette er noe jeg "velger" å tro.

Jeg har "valgt" å tro at vi har en kjærlig Gud, som vil oss alle det beste, og jeg "vet" at jeg har fått "hjelp" fra mine nærmeste avdøde.

Ønsker deg og dine nærmeste lykke til videre i livet.

[Moraki]

Det er helt grusomt å miste noen av sine nærmeste, uansett alder, forventet eller ikke forventet dødsfall. Du har min dypeste kondolanse.

Håper det jeg skriver ikke er upassende for deg, isåfall beklager jeg det på det sterkeste. Jeg vil bare fortelle deg litt om "min" tro. Jeg tror (har valgt å tro) at alt som skjer, skjer av en grunn, det er en mening med alt.

For å sette det helt på spissen kan jeg si at om jeg hadde vært mor til ett eller flere barn, og brått blitt revet bort, kunne det være fordi jeg kunne beskytte barnet(a)mine bedre i en viss situasjon om jeg var død eller levende.Høres sikkert rart ut, men dette er noe jeg "velger" å tro.

Jeg har "valgt" å tro at vi har en kjærlig Gud, som vil oss alle det beste, og jeg "vet" at jeg har fått "hjelp" fra mine nærmeste avdøde.

Ønsker deg og dine nærmeste lykke til videre i livet.

Takk for svaret ditt. Jeg finner mye mening i det du skriver. Jeg har også fått hjelp fra avdøde på den måten, så det er nok mye riktig i det du sier der.