Melba1365380968 Skrevet 16. desember 2006 Skrevet 16. desember 2006 Nå er det altså tre uker til min neste time til psykologen min... Hvordan i all verden skal jeg holde ut så lenge uten å få ventilert ut og ryddet på plass fæle tanker og følelser? Er redd jeg skal gå rett tilbake i kjelleren mens jeg er på juleferie. Og jeg som har kommet et skritt videre også! Er vant til flere timer behandling per uke. Ikke lett å være så avhengig av hjelpen jeg får! "God" jul...jeg er redd... 0 Siter
Gjest Turid Turbo Skrevet 16. desember 2006 Skrevet 16. desember 2006 Er i samme situasjon selv..., men jeg har bestemt meg for å skrive ut tanker og følelser fram til jeg kommer til behandler igjen. Kanskje du også kan prøve det? Bedre enn ingenting i allefall. 0 Siter
Gjest Saigon Skrevet 16. desember 2006 Skrevet 16. desember 2006 Jeg tror det kan være sunt med slike pauser innimellom. Hvis det kommer ting du trenger å få sortert så skriv det ned og ta det eventuelt med deg neste gang du skal møte behandleren din. 0 Siter
Melba1365380968 Skrevet 16. desember 2006 Forfatter Skrevet 16. desember 2006 Er i samme situasjon selv..., men jeg har bestemt meg for å skrive ut tanker og følelser fram til jeg kommer til behandler igjen. Kanskje du også kan prøve det? Bedre enn ingenting i allefall. Problemet mitt er at jeg blir så overveldet at det ikke er til å holde ut. Jeg får ikke skrevet et ord, kanskje fordi jeg ikke klarer å sette ord på det... Det er bare uutholdelig. Føler meg helt fjern fra verden. Vil bare forsvinne inn i et svart hull uten følelser. Det er litt bedre enn å være ute i det fri hvor alt mulig kan skje. Jeg prøver å "dra" til mitt "trygge sted" i tankene, til hvileskjæret mitt, men det blir bare helt umulig. Tankekjøret tar helt overhånd. 0 Siter
Orio Skrevet 16. desember 2006 Skrevet 16. desember 2006 Problemet mitt er at jeg blir så overveldet at det ikke er til å holde ut. Jeg får ikke skrevet et ord, kanskje fordi jeg ikke klarer å sette ord på det... Det er bare uutholdelig. Føler meg helt fjern fra verden. Vil bare forsvinne inn i et svart hull uten følelser. Det er litt bedre enn å være ute i det fri hvor alt mulig kan skje. Jeg prøver å "dra" til mitt "trygge sted" i tankene, til hvileskjæret mitt, men det blir bare helt umulig. Tankekjøret tar helt overhånd. Du kan allikevel skrive. Det trenger ikke være noen fornuft eller sammenheng i det. Bare skriv det som faller deg inn. "Alt er rot." "Kaos" "Klarer ikke få orden på tankene." Det kan faktisk hjelpe deg på vei, etter hvert kan du klare å gripe tak i flere tanker. 0 Siter
Melba1365380968 Skrevet 16. desember 2006 Forfatter Skrevet 16. desember 2006 Du kan allikevel skrive. Det trenger ikke være noen fornuft eller sammenheng i det. Bare skriv det som faller deg inn. "Alt er rot." "Kaos" "Klarer ikke få orden på tankene." Det kan faktisk hjelpe deg på vei, etter hvert kan du klare å gripe tak i flere tanker. Skal prøve det. Har lagt fram ei bok å skrive i. Fant ut at det faktisk hjalp å bare klusje krusseduller - de beskriver vel like mye tankene mine som ord... 0 Siter
Orio Skrevet 16. desember 2006 Skrevet 16. desember 2006 Skal prøve det. Har lagt fram ei bok å skrive i. Fant ut at det faktisk hjalp å bare klusje krusseduller - de beskriver vel like mye tankene mine som ord... Ja, er det ikke rart? Skal ikke mye til for å få det verste kaoset ut av hodet. Godt du har funnet noe som kan hjelpe deg. 0 Siter
Gjest Jente31 Skrevet 16. desember 2006 Skrevet 16. desember 2006 Ja, er det ikke rart? Skal ikke mye til for å få det verste kaoset ut av hodet. Godt du har funnet noe som kan hjelpe deg. Hei..bryter inn litt jeg..kanskje man skal skrive dagbok? Har tenkt på d.. bare for å få sortert litt..?? 0 Siter
Orio Skrevet 16. desember 2006 Skrevet 16. desember 2006 Hei..bryter inn litt jeg..kanskje man skal skrive dagbok? Har tenkt på d.. bare for å få sortert litt..?? Dagbok er en god idé. Da får du både sortert tankene, og du får anledning til å gå tilbake og lese hva du har skrevet. Kanskje du har forandret deg mer enn du trodde? 0 Siter
Gjest Jente31 Skrevet 16. desember 2006 Skrevet 16. desember 2006 Dagbok er en god idé. Da får du både sortert tankene, og du får anledning til å gå tilbake og lese hva du har skrevet. Kanskje du har forandret deg mer enn du trodde? Vet ikke.. men noe skjer, iallefall.. hvorfor føles d så vondt å ha sluppet ut følelser, egentlig? Er ikke vant til dette jeg! Er redd for at ting skal misforstås/gå galt hvis jeg åpner meg.. Hadde jo et godt eks på d her om dagen..Og Selv om folk sier at dette ikke er noe å bry seg om osv så klarer jeg ikke å slippe tanken; "ser noen ned på meg etter dette?" Er så livredd for at dette skal skje på nytt, hvis jeg åpner meg for noen..Håper du sjønner hva jeg mener.. Derfor har jeg tenkt at dagbok må være tingen, å få ut ting på? Så d iallefall ikke går utover noen?? 0 Siter
Orio Skrevet 16. desember 2006 Skrevet 16. desember 2006 Vet ikke.. men noe skjer, iallefall.. hvorfor føles d så vondt å ha sluppet ut følelser, egentlig? Er ikke vant til dette jeg! Er redd for at ting skal misforstås/gå galt hvis jeg åpner meg.. Hadde jo et godt eks på d her om dagen..Og Selv om folk sier at dette ikke er noe å bry seg om osv så klarer jeg ikke å slippe tanken; "ser noen ned på meg etter dette?" Er så livredd for at dette skal skje på nytt, hvis jeg åpner meg for noen..Håper du sjønner hva jeg mener.. Derfor har jeg tenkt at dagbok må være tingen, å få ut ting på? Så d iallefall ikke går utover noen?? Det gjør vondt å slippe ut og sette ord på følelser. Kanskje det er først da du virkelig merker dem? Du skal i hvert fall ikke tenke på at det kan gå ut over andre det du skriver her. (Med mindre du starter regelrett utskjelling av enkeltpersoner.) 0 Siter
Gjest Jente31 Skrevet 16. desember 2006 Skrevet 16. desember 2006 Det gjør vondt å slippe ut og sette ord på følelser. Kanskje det er først da du virkelig merker dem? Du skal i hvert fall ikke tenke på at det kan gå ut over andre det du skriver her. (Med mindre du starter regelrett utskjelling av enkeltpersoner.) Ja du har sikkert rett..har sikkert en del m selvtillit å gjøre.. Jeg har alltid måttet ha stor respekt for andre, og dermed "glemt" meg selv.. Har aldri fått lov til å vise hva jeg føler..ikke turt, for da kunne d bli "bråk".. Derfor føles vel dette så skremmende også..og så prøver man å unnskylde seg, bortforklare d..nei, vanskelig. 0 Siter
Anbefalte innlegg
Bli med i samtalen
Du kan publisere innhold nå og registrere deg senere. Hvis du har en konto, logg inn nå for å poste med kontoen din.