ikke tilstede i mitt eget liv...

[mondayblues]

Jeg har hatt i flere år en følelse av at jeg er en tilskuer til mitt eget liv. Vet ikke helt hvordan forklare det bedre.. Men f.eks i mine drømmer, så ser jeg alltid meg selv utenfra..Jeg opplever aldri i jeg-person. Når det gjelder forhold til gutter, så har jeg alltid stukket av med engang noen viser interesse for meg. Er nå snart 28 år og har aldri hatt et seriøst forhold. Kun "fysiske" forhold som jeg ikke egentlig trives i. Merker selv at jeg er sliten, orker ikke ha det slik. Jeg har en jobb som jeg trives med, har venner, god kontakt med familien. Likevel så føler jeg det mangler noe, i det siste har det blitt mer tydelig og mer tydelig for meg. Vet egentlig ikke hva jeg "syter" over, Folk betrakter meg vellykket.. Men jeg sitter hjemme og kan grine over ingenting. Sliten.. sover lite.. Alt virker så frustrende....Livet skal være bra, men jeg føler det passerer forbi mens jeg blir stående igjen og lurer på hva som skjedde...

[thinkerbell]

På et eller annet vis må du forsøke å gripe fatt i livet ditt. Den tomheten du føler kan være en depresjon og kanskje du klarer å overvinne dette på egenhånd ved å ta tak i de ressurser du har; venner/familie, rutiner, jobb/skole osv.. Om du føler at det vokser over hodet på deg så ikke nøl med å oppsøke hjelp, en depresjon er en sykdom.. og det er vanskelig og ofte umulig å "riste den av seg". Nå i disse juletider er det normalt at vi mennesker blir mer ettertenksomme men jeg har en følelse av at dette stikker dypere hos deg. Hva med å bestille en time hos din primærlege slik at dere sammen kan finne en vei ut av denne hengemyren. Uansett hva du velger; jeg håper du finner tilbake til deg selv igjen.

[Gjest Mechilah]

Den følelsen kjenner jeg,jeg er også utenfor meg selv....tilskuer til mitt eget liv, som passerer foran øynene mine....