Nhd og andre..

[Gjest følgende]

Hva skal man gjøre om man er blitt forelsket i sin psykolog??

[Gjest Mechilah]

Slutte å gå der...

[Gjest følgende]

Slutte å gå der...

Det er litt for enkelt - mildt sagt.

[Gjest skal]

Det kommer nok veldig an på hvilken type terapi det gjelder og hvordan denne psykologen er.

Vil egentlig si - snakk med psykologen om det!

Med et veldig stort HVIS: vedkommende er til på stole på!!

Skjønner at det kan være vanskelig. Men det er neppe første gangen h*n opplever det, og sannsynligvis har h*n gode måter å takle det på og kan hjelpe deg.

Iallfall BØR det være sånn.

[Gjest Mechilah]

Det er litt for enkelt - mildt sagt.

Forstår det må være veldig vanskelig,men er det realistisk å tro at det kan bli noe mellom dere?

Men føler med deg,det er jo en umulig situasjon...

[Gjest Følgende]

Forstår det må være veldig vanskelig,men er det realistisk å tro at det kan bli noe mellom dere?

Men føler med deg,det er jo en umulig situasjon...

Selvsagt blir det ikke noe mellom oss...han er gift og har barn..

[Gjest Mechilah]

Selvsagt blir det ikke noe mellom oss...han er gift og har barn..

Da bør du i alle fall snakke med han om det,tror det er vanlig at man kan bli forelsket i sin behandler,hvis det er forelskelse da...

[Nils Håvard Dahl, psykiater]

Da skal en vente til det går over.

Forøvrig skal en oppføre seg som tidligere.

[Adriana]

Jeg tror at det kan være vanskelig å skille mellom forelskelse og det å være "avhengig" av og takknemlig til en psykolog. Vi blir alle knyttet til psykologen vår på en eller annen måte og noen ganger tror jeg at det kan virke som en forelskelse.

Hadde det vært så enkelt som det NHD skriver, at man bare skal vente til det går over, så hadde det vel ikke vært noe problem. Dessuten kan det hende at det tar lang tid før det går over. Hvis du føler at du kan og tør så synes jeg at du kan ta det opp med psykologen din. Du behøver jo ikke å bruke ordet "forelsket", men du kan si at du føler at du er litt avhengig av han for tiden. Og hvis du føler at du blir møtt og forstått så kan du utdype det litt mer om du er trygg nok. Jeg vil i hvert fall råde deg til å gå litt sakte frem. Hvis du bare plumper ut med det og føler at du ikke blir møtt på den måten du hadde ønsket så angrer du kanskje etterpå og det er en fæl følelse.

Jeg håper at du etter hvert (med eller uten hjelp av psykologen) klarer å komme deg over dette og se at det handler mer om et nært og trygt terapeut-pasient-forhold enn en forelskelse. Det er i hvert fall veldig vanlig å ha sånne følelser innimellom!

[thinkerbell]

er det forelskelse eller er det fordi denne personen sitter der og lytter/viser omsorg og du føler deg "sett"/ivaretatt/ hørt på.

er det fortsatt "varig" forelskelse bør du snakke med vedkommende, skjønt slike følelser går "som regel" raskt over, det pleier å være en fase.

[Gjest Hanne-Mari]

rett og slett en kinky situasjon...