Ingen alternativ..

[Gjest Sint ung mann]

Dette er et langt innlegg, men vær så snill å hjelp meg..

Jeg har det så ufattelig vondt nå og vet ikke hva jeg skal gjøre. Tror det hele startet i sommer da min daværende samboer og kjæreste som var bortreis på ferie i nesten 2 mnd var utro mot meg. Det var helga før bursdagen min, samme helga som hun skulle komme hjem til meg. Jeg ble knust og veldig deprimert, men valgte muligens å fortrenge mye av sorgen og det sinne jeg følte. Siden sommeren har jeg studert på universitetet og har tilbrakt veldig mye tid med lesing på skolen, har sjelden kommet hjem før kvelden på ukedagene. Har ikke rukket å reflektere ordentlig på det som skjedde tror jeg. Jeg har hatt god kontakt med henne siden da altså, for vi har hatt et veldig nært forhold, både min familie og hennes er veldig nære uten at jeg vil utdype det så nærme. Problemet er at hun er den eneste personen jeg noensinne har kunnet stole på og være fortrolig med. Også familien hennes har jeg hatt et veldig nært og givende forhold til. Jeg har ikke så nært personlig forhold til min egen familie, og har egentlig ikke noe særlig ønske om det heller.

Planen er at jeg skal feire jul hos henne i år, slik som tradisjonen har vært de siste årene. Jeg har heller ingen nære venner som jeg kan snakke med. Ikke en eneste altså. Nå, like før eksamenene mine har hun begynt å møte en annen gutt, som jeg tror hun er veldig forelsket i, og som hun sier faktisk ligner litt på meg. Han er student, har fin leilighet, penger og bil. Jeg vet de har overnattet hos hverandre flere ganger, senest i natt. Det plager meg veldig fordi jeg trenger noen å være hos. Alle eksamenene mine gikk dårlig fordi jeg mistet fokuset totalt, og jeg ble veldig skuffet og vurderte faktisk å droppe studiet. Jeg er i 8. semester på universitet, og uten motivasjon er det ingen vits i å fortsette de siste årene.

Jeg fortalte henne at jeg trengte å få være sammen med henne disse dagene i jula, ikke pga sjalusien, men fordi jeg ikke har noen andre å gå til, og hun er den eneste jeg kan snakke med.

Jeg er så langt nede nå at jeg vurderer å gjøre slutt på alt, og har dessverre midler til å gjøre det, men klarer bare ikke å ta skrittet.

Istedet for å støtte meg nå så tilbringer hun mest mulig tid sammen med han nye fordi han reiser hjem i jula. De er ikke kjærester altså, for de møttes for noen uker siden. Hun mener hun ikke kan gjøre noe som helst for meg, og skyver meg unna og det ødelegger meg helt. Jeg føler meg byttet ut og overlatt til meg selv. Mens vi bodde sammen ble venninnen hennes deprimert, og da flyttet hun nærmest inn hos oss for en periode.

Er virkelig mitt liv verdt så lite at hun ikke kan avse disse dagene i jula istedet for å tilbringe mest mulig tid med en person som hun treffer igjen om noen uker? Det er nå jeg trenger støtte. De siste kveldene har jeg sittet hjemme alene i den stusslige hybelen min, mens hun ligger med han. De gangene jeg har møtt henne har jeg brutt helt sammen og begynt å grine, også på åpen gate. Jeg vet hun ikke er forpliktet av noe slag til å støtte meg, og at det er mye hyggeligere å date, men vet med meg selv at jeg aldri ville klart å la henne i stikken som dette. Jeg vet jeg er litt sjalu, for det hun har gjort mot meg. Hun var utro, men det er jeg som har fått det jævlig siden. Mens vi bodde sammen hadde vi det fint, selv om jeg ofte har følt at hun ikke har respektert meg og oversett meg.

Jeg vil ikke gå til psykologisk behandling, for det vil mest sannsynlig ødelegge sjansene mine for det yrket jeg planlegger siden. Det vil jo forsåvidt å ta livet sitt også gjøre, men nå virker framtida veldig fjern..

Til opplysning så er jeg i midten av 20 årene.

[Orio]

Hvor skal jeg begynne?

Jeg skjønner at du sliter veldig nå, både privat og i forhold til studiene. Hva er planene dine for de nærmeste dagene? Skal du fortsatt feire jul sammen med eksen og familien hennes?

Prøv å forstå eksen din også, det er ikke sikkert hun avviser deg. Du sier selv at hun virker veldig forelsket, og da er det lett å bli oppslukt av den andre personen og la resten av verden seile sin egen sjø. Ikke som et bevisst valg, men forelskelsen gjør henne nok blind for andre ting. Og hvis det er sånn at de skal være fra hverandre noen uker er det kanskje ikke så rart de vil være mest mulig sammen nå? Det er sånn det er å være nyforelsket.

Det du må fokusere på nå er å komme deg gjennom julen. Hva kan du gjøre for å klare det best mulig? Kanskje det beste er å være sammen med din egen familie? Uansett, en ting jeg ikke vil du skal bruke julen på er studiene. Hold deg unna bøkene de neste par ukene, prøv å ikke tenke så mye på eksamen og at det kanskje ikke gikk så bra.

Jeg tror kanskje det er nok for deg å komme gjennom julen i første omgang. Hva du skal gjøre videre er det nok lurt å ta stilling til over nyttår.

[Gjest Sint ung mann]

Hvor skal jeg begynne?

Jeg skjønner at du sliter veldig nå, både privat og i forhold til studiene. Hva er planene dine for de nærmeste dagene? Skal du fortsatt feire jul sammen med eksen og familien hennes?

Prøv å forstå eksen din også, det er ikke sikkert hun avviser deg. Du sier selv at hun virker veldig forelsket, og da er det lett å bli oppslukt av den andre personen og la resten av verden seile sin egen sjø. Ikke som et bevisst valg, men forelskelsen gjør henne nok blind for andre ting. Og hvis det er sånn at de skal være fra hverandre noen uker er det kanskje ikke så rart de vil være mest mulig sammen nå? Det er sånn det er å være nyforelsket.

Det du må fokusere på nå er å komme deg gjennom julen. Hva kan du gjøre for å klare det best mulig? Kanskje det beste er å være sammen med din egen familie? Uansett, en ting jeg ikke vil du skal bruke julen på er studiene. Hold deg unna bøkene de neste par ukene, prøv å ikke tenke så mye på eksamen og at det kanskje ikke gikk så bra.

Jeg tror kanskje det er nok for deg å komme gjennom julen i første omgang. Hva du skal gjøre videre er det nok lurt å ta stilling til over nyttår.

Men det er så ufattelig urettferdig! Hun får alt lagt opp i hendene, både av familie og venner. Bruddet syntes ikke påvirke henne i særlig grad engang. Hele livet har jeg måtte slitt veldig hardt for å nå de målene jeg har satt meg, det er derfor jeg også har tilbragt så mye tid på studiene, til nesten ingen nytte. Nå føler jeg at hun byttet meg ut med en som er større enn meg, kjekkere og har egen leilighet. Dessuten er han sikkert mer spennende enn meg, som bruker all min tid på studiet. Han kommer sikkert til å komme enda bedre overens med hennes familie enn meg, og vips så har de også byttet meg ut. Jeg er lei av å være alene, og lei av å synes synd på meg selv. Jeg vet jeg er patetisk og selvmedlidende. Jeg synes det er så urettferdig at jeg har det så jævlig, og er mentalt ikke istand til å møte jenter lenger, mens hun har det bra og driter i meg. Hvordan kan hun klare å gå til sengs med en ganske ny gutt, nå når hun har en ekskjæreste og god venn som fra før av er veldig deprimert og tenker gjøre slutt på seg. Jeg har ikke uttrykt det slik til henne, men hun vet jeg har det slik. Jeg vil jo at hun skal være lykkelig, og det blir hun sikkert også. Men jeg trenger støtte akkurat disse dagene. Da blir det ekstra vondt når tiden hennes går med til romantikk med en annen istedet for å hjelpe meg. Etter jul så ville ting bli litt lettere for meg. Det eneste som holder meg i live nå er at jeg ville skammet meg sånn av å tatt livet av meg. Ikke at det har så mye å si, kanskje. Vet ikke lenger hvem jeg er sint på engang, om det er henne, meg, eller han.

[Gjest Lykke til]

Men det er så ufattelig urettferdig! Hun får alt lagt opp i hendene, både av familie og venner. Bruddet syntes ikke påvirke henne i særlig grad engang. Hele livet har jeg måtte slitt veldig hardt for å nå de målene jeg har satt meg, det er derfor jeg også har tilbragt så mye tid på studiene, til nesten ingen nytte. Nå føler jeg at hun byttet meg ut med en som er større enn meg, kjekkere og har egen leilighet. Dessuten er han sikkert mer spennende enn meg, som bruker all min tid på studiet. Han kommer sikkert til å komme enda bedre overens med hennes familie enn meg, og vips så har de også byttet meg ut. Jeg er lei av å være alene, og lei av å synes synd på meg selv. Jeg vet jeg er patetisk og selvmedlidende. Jeg synes det er så urettferdig at jeg har det så jævlig, og er mentalt ikke istand til å møte jenter lenger, mens hun har det bra og driter i meg. Hvordan kan hun klare å gå til sengs med en ganske ny gutt, nå når hun har en ekskjæreste og god venn som fra før av er veldig deprimert og tenker gjøre slutt på seg. Jeg har ikke uttrykt det slik til henne, men hun vet jeg har det slik. Jeg vil jo at hun skal være lykkelig, og det blir hun sikkert også. Men jeg trenger støtte akkurat disse dagene. Da blir det ekstra vondt når tiden hennes går med til romantikk med en annen istedet for å hjelpe meg. Etter jul så ville ting bli litt lettere for meg. Det eneste som holder meg i live nå er at jeg ville skammet meg sånn av å tatt livet av meg. Ikke at det har så mye å si, kanskje. Vet ikke lenger hvem jeg er sint på engang, om det er henne, meg, eller han.

Hvis du vil unngå psykologhjelp pga yrkesplaner, finnes det gode bøker til hjelp for å snu tankemønster. Les og bruk boken: Livet et usikkert prosjekt, av Ingvar Wilhelmsen. Jeg tror det kan gi deg god hjelp. Forfatteren er psykiater. Boken er anbefalt av NHD. Kan bestilles på nettbokhandel.

[Gjest sjøstjerna]

Men det er så ufattelig urettferdig! Hun får alt lagt opp i hendene, både av familie og venner. Bruddet syntes ikke påvirke henne i særlig grad engang. Hele livet har jeg måtte slitt veldig hardt for å nå de målene jeg har satt meg, det er derfor jeg også har tilbragt så mye tid på studiene, til nesten ingen nytte. Nå føler jeg at hun byttet meg ut med en som er større enn meg, kjekkere og har egen leilighet. Dessuten er han sikkert mer spennende enn meg, som bruker all min tid på studiet. Han kommer sikkert til å komme enda bedre overens med hennes familie enn meg, og vips så har de også byttet meg ut. Jeg er lei av å være alene, og lei av å synes synd på meg selv. Jeg vet jeg er patetisk og selvmedlidende. Jeg synes det er så urettferdig at jeg har det så jævlig, og er mentalt ikke istand til å møte jenter lenger, mens hun har det bra og driter i meg. Hvordan kan hun klare å gå til sengs med en ganske ny gutt, nå når hun har en ekskjæreste og god venn som fra før av er veldig deprimert og tenker gjøre slutt på seg. Jeg har ikke uttrykt det slik til henne, men hun vet jeg har det slik. Jeg vil jo at hun skal være lykkelig, og det blir hun sikkert også. Men jeg trenger støtte akkurat disse dagene. Da blir det ekstra vondt når tiden hennes går med til romantikk med en annen istedet for å hjelpe meg. Etter jul så ville ting bli litt lettere for meg. Det eneste som holder meg i live nå er at jeg ville skammet meg sånn av å tatt livet av meg. Ikke at det har så mye å si, kanskje. Vet ikke lenger hvem jeg er sint på engang, om det er henne, meg, eller han.

Kjære deg.

Du har det ikke greit akkurat nå. Men du har jo egen familie, har du ikke? Kan du kanskej ferie jul med dem?

Hver og en av oss har ansvar for eget liv. Vi kan ikke pålegge verken venner eller eks-kjærester ansvar for å endre vår situasjon. Ergo har heller ikke hun ansvar for deg. Uansett hvor urettferdig det kan føles. For din egen del, så er det sikkert best om du klarer fokusere feks på egen familie.

Kjærlighetssorg er vondt. Mange har hatt det og mange får det. Vondt- men selv om du ikke tror det nå- så går det over. Du har alle muligheter foran deg. Du har kommet til 8 semester i studiet ditt, er i midten av 20 årene- og har hele livet fremfor deg.

[Gjest Lykke til]

Men det er så ufattelig urettferdig! Hun får alt lagt opp i hendene, både av familie og venner. Bruddet syntes ikke påvirke henne i særlig grad engang. Hele livet har jeg måtte slitt veldig hardt for å nå de målene jeg har satt meg, det er derfor jeg også har tilbragt så mye tid på studiene, til nesten ingen nytte. Nå føler jeg at hun byttet meg ut med en som er større enn meg, kjekkere og har egen leilighet. Dessuten er han sikkert mer spennende enn meg, som bruker all min tid på studiet. Han kommer sikkert til å komme enda bedre overens med hennes familie enn meg, og vips så har de også byttet meg ut. Jeg er lei av å være alene, og lei av å synes synd på meg selv. Jeg vet jeg er patetisk og selvmedlidende. Jeg synes det er så urettferdig at jeg har det så jævlig, og er mentalt ikke istand til å møte jenter lenger, mens hun har det bra og driter i meg. Hvordan kan hun klare å gå til sengs med en ganske ny gutt, nå når hun har en ekskjæreste og god venn som fra før av er veldig deprimert og tenker gjøre slutt på seg. Jeg har ikke uttrykt det slik til henne, men hun vet jeg har det slik. Jeg vil jo at hun skal være lykkelig, og det blir hun sikkert også. Men jeg trenger støtte akkurat disse dagene. Da blir det ekstra vondt når tiden hennes går med til romantikk med en annen istedet for å hjelpe meg. Etter jul så ville ting bli litt lettere for meg. Det eneste som holder meg i live nå er at jeg ville skammet meg sånn av å tatt livet av meg. Ikke at det har så mye å si, kanskje. Vet ikke lenger hvem jeg er sint på engang, om det er henne, meg, eller han.

http://hjertesorg.tripod.com/

[macika]

Hei sorry men dette innlegget kommer til å bli litt krast.Hun har ikke noe ansvar for din lykke. Som jeg forstår er det slutt mellom dere. Og da burde du som en VOKSEN mann la henne være i fred. Julen er en tung tid for veldig mange også for deg. Selv om dere nå feirer julen sammen blir det ikke plutserlig bedre for deg. Og alle har venner og familie som er glad i dem. Om du da ikke har brent dem også med ditt evinderlige syt. Ta deg sammen.

[Melba1365380968]

Av nysgjerrighet: hvilke yrkesplaner gjør at man ikke kan oppsøke psykolog hvis man trenger det?

Jeg pleide å tenke sånn også, jeg har også veldig høy utdannelse. Jeg tenkte at hvis noen i framtiden får vite at hodet mitt ikke alltid var helt tipptopp, så ville de tro det var noe med intelligensen min også. Men sånn er det ikke!

Heldigvis...