Ikke et luksusproblem

[Aramir]

Jeg skrev et innlegg for noen dager siden om følelsen av at jeg har et luksusproblem i forhold til resten av verden.

Svarene var interessante. En skrev at nei, dette er slett ikke noe luksusproblem og at bipolar lidelse hadde ødelagt vedkommenes liv.

Dette var godt for meg å lese. Ved å si nettopp det har man satt en høyere prislapp på seg selv. En psykisk lidelse er et stort og vanskelig problem å hanskes med. Når man strekker ut hånden og ber om hjelp i form av terapi og medisiner viser man at man tar ansvar for seg selv.

Jeg måtte bare si dette. Det har kvernet rundt i hodet mitt en stund.

[Gjest megsomsvarte-husket ikke nicket]

Jepp, selv under krig, katastrofer og i den tredje verden etc, har de like høy forekomst av bipolare lidelser som i Norge. Ikke høyere.

Ikke mindre.

et biologisk problem...uansett hvor og når du befinner deg. Og et smertefullt et.

jeg har det bra nå da, håper du og kommer dit etterhvert:)

[Gjest Ferri]

Hei, husker jeg leste innlegget og ville svare da, men er ikke store jeg kan si.. For meg så er det et lite ja, for det føles ikke ut som jeg fortjener hjelp. Men sammtidig så synes jeg alle andre som sliter fortjener all hjelpen de kan få, så må bare prøve og få den samme tankegangen inn over mine problemer, men det er ikke helt lett..