Nært forhold til psykolog

[Gjest nybegynneren:)]

Jeg er ei jente på 20 som for første gang begynte hos psykolog i sommer. Det er en kvinne på ca. 40 år, hun er privatpraktiserende. Jeg ble henvist til psykolog pga. jeg sliter med en hel masse.. Spiseforstyrrelse, selvskalding og selvmordstanker.

Jeg har jo aldri tidligere gått til psykolog, så jeg vet ikke helt hvor nært forhold man hører til å ha med en psykolog. Jeg har hvertfall blitt veldig kyttet til denne psykologen, føler meg nesten litt avhengig av henne til tider - og det kan vel umulig være sunt?!

Men hun er veldig omsorgsfull av seg hele tiden, og ønsker at jeg i behandlingen min skal få oppleve å være barn igjen, å oppleve å bli tatt vare på og elsket.. Noe jeg ikke ble i min oppvekst.

I begynnelsen syntes jeg det var skremmende og ubehagelig at en voksen kvinne skulle bruke en fysisk og sårbar metode for å få meg til å bli mer trygg på meg selv. Jeg har tidligere nærmest vært livredd for andre menneskers berøring og kjærtegn, mens nå greier jeg å slappe av og føle meg trygg. Jeg gleder meg til hver time jeg har hos henne, føler at hun tar meg på alvor.

Til dere på forumet som går til psykolog, hva slags forhold har dere til behandleren? Hjelper det i positiv retning på behandlingen å ha et nært og varmt forhold til psykologen?

[Melba1365380968]

Hei,

for meg er det essentielt å ha et nært forhold til min psykolog. Med nært mener jeg at jeg også gleder meg til timene, selv om det stort sett er fortidens gørr vi skal jobbe med. Min psykolog får meg til å føle meg akseptert og respektert, og tatt vare på i trygge omgivelser. Hvis ikke kan jeg umulig føle meg trygg nok til å åpne opp sekken med gørr.

Av og til føler jeg meg som en unge når jeg er der, fordi jeg blir så godt tatt vare på. Det tok litt tid å venne seg til den følelsen, men nå liker jeg den. Er ikke alltid greit å være voksen hele tiden.

:-)

[Gjest melmøll]

Jeg har ikke et nært forhold til psykologen. Jeg gruer meg til hver gang jeg skal dit. Føler prestasjonsangst, at jeg må planlegge alt jeg skal ta opp og hvordan jeg skal si ting. Ofte er jeg så nervøs at jeg glemmer helt hva jeg hadde tenkt til å snakke om, og jeg bare sitter der.

[Orio]

Hva mener du med et "nært og varmt forhold"?

Hvis det er at du føler deg trygg hos henne, klarer å slappe av og være ærlig på godt og vondt, er det selvfølgelig bra. Hvis det også innebærer en eller annen form for fysisk kontakt er jeg ikke like sikker.

[Gjest nybegynneren:)]

Hva mener du med et "nært og varmt forhold"?

Hvis det er at du føler deg trygg hos henne, klarer å slappe av og være ærlig på godt og vondt, er det selvfølgelig bra. Hvis det også innebærer en eller annen form for fysisk kontakt er jeg ikke like sikker.

Med nært og varmt forhold mener jeg fysisk kontakt ja. Jeg trodde på forhånd at man ikke hadde fysisk kontakt med en psykolog, men der tok jeg veldig feil.

Jeg har aldri spurt henne eller gitt inntrykk for at jeg ønsket fysisk kontakt med henne - det bare ble sånn. Og nå synes jeg det er veldig greit og trygt.

Er det vanlig for de fleste å bruke fysisk kontakt i behandlingen hos psykolog?

[thinkerbell]

Med nært og varmt forhold mener jeg fysisk kontakt ja. Jeg trodde på forhånd at man ikke hadde fysisk kontakt med en psykolog, men der tok jeg veldig feil.

Jeg har aldri spurt henne eller gitt inntrykk for at jeg ønsket fysisk kontakt med henne - det bare ble sånn. Og nå synes jeg det er veldig greit og trygt.

Er det vanlig for de fleste å bruke fysisk kontakt i behandlingen hos psykolog?

utover det å håndhilse, og til nød en klem i svært vanskelige situasjoner, eller berøring mht til å "hente inn pasienten" i forb. med eks et angstanfall/ dissosiering osv er ikke fysisk kontakt hverken vanlig eller skal/bør forekomme.

[soleil]

Hva slags terapi er det du får? En spesiell metode?

Lurer på hva du mener med fysisk..

[Gjest nybegynneren:)]

utover det å håndhilse, og til nød en klem i svært vanskelige situasjoner, eller berøring mht til å "hente inn pasienten" i forb. med eks et angstanfall/ dissosiering osv er ikke fysisk kontakt hverken vanlig eller skal/bør forekomme.

Behandlingsmetoden jeg har er kognitiv terapi.

Den fysiske kontakten jeg får er mer enn et håndtrykk og en klem for å si det sånn.

Det er nesten litt flaut å skrive det, men kosing og det at jeg sitter i armene hennes o.l. Vi gjør det hver time, i begynnelsen synes jeg det var skummelt og rart, men nå liker jeg det. Men jeg må presisere at det har ingenting med seksualitet å gjøre.

Hvorfor er det egentlig "feil" å ha slik fysisk kontakt i behandlingen? Blir man senere kvitt problemene sine da?

[Mista nikket]

Behandlingsmetoden jeg har er kognitiv terapi.

Den fysiske kontakten jeg får er mer enn et håndtrykk og en klem for å si det sånn.

Det er nesten litt flaut å skrive det, men kosing og det at jeg sitter i armene hennes o.l. Vi gjør det hver time, i begynnelsen synes jeg det var skummelt og rart, men nå liker jeg det. Men jeg må presisere at det har ingenting med seksualitet å gjøre.

Hvorfor er det egentlig "feil" å ha slik fysisk kontakt i behandlingen? Blir man senere kvitt problemene sine da?

Siden du syntes det var vemmelig i førsten, vil jeg si at det var hennes behov for nærhet ikke ditt. Hun burde ha forstått på deg at du fant det ubehagelig.

[thinkerbell]

Behandlingsmetoden jeg har er kognitiv terapi.

Den fysiske kontakten jeg får er mer enn et håndtrykk og en klem for å si det sånn.

Det er nesten litt flaut å skrive det, men kosing og det at jeg sitter i armene hennes o.l. Vi gjør det hver time, i begynnelsen synes jeg det var skummelt og rart, men nå liker jeg det. Men jeg må presisere at det har ingenting med seksualitet å gjøre.

Hvorfor er det egentlig "feil" å ha slik fysisk kontakt i behandlingen? Blir man senere kvitt problemene sine da?

"kosing" og å sitte i armkroken på sin behandler har -ingenting- i terapi å gjøre. Driver dette kvinnemennesket privatpraksis? Er hun utdannet klinisk psykolog?

[Gjest nybegynneren:)]

"kosing" og å sitte i armkroken på sin behandler har -ingenting- i terapi å gjøre. Driver dette kvinnemennesket privatpraksis? Er hun utdannet klinisk psykolog?

Hun driver privatpraksis ja, det var legen min som henviste meg dit.

Hun er ei svært oppegående dame. Jeg har aldri pratet om mine timer hos psykologen til noen, før jeg nå nylig pratet om det til min bestevenninne. Det var hennes reaksjon som fikk meg til å skrive inn her. Hun ble svært overrasket og skeptisk til dennen kvinnens intensjoner. Hun mente at psykologen gikk langt over streken og utnytter meg i en sårbar situasjon. Jeg håper jo ikke det er tilfellet da.

[thinkerbell]

Hun driver privatpraksis ja, det var legen min som henviste meg dit.

Hun er ei svært oppegående dame. Jeg har aldri pratet om mine timer hos psykologen til noen, før jeg nå nylig pratet om det til min bestevenninne. Det var hennes reaksjon som fikk meg til å skrive inn her. Hun ble svært overrasket og skeptisk til dennen kvinnens intensjoner. Hun mente at psykologen gikk langt over streken og utnytter meg i en sårbar situasjon. Jeg håper jo ikke det er tilfellet da.

Ja hennes intensjoner ville sannelig jeg også satt et spørsmålstegn ved. Dette hadde jeg aldri godtatt av en behandler.

[Gjest nybegynneren:)]

Ja hennes intensjoner ville sannelig jeg også satt et spørsmålstegn ved. Dette hadde jeg aldri godtatt av en behandler.

Hva skal jeg gjøre da? Jeg kan ikke forstå hvilke baktanker hun evt. skulle hatt?

[Gjest bra terapi]

Behandlingsmetoden jeg har er kognitiv terapi.

Den fysiske kontakten jeg får er mer enn et håndtrykk og en klem for å si det sånn.

Det er nesten litt flaut å skrive det, men kosing og det at jeg sitter i armene hennes o.l. Vi gjør det hver time, i begynnelsen synes jeg det var skummelt og rart, men nå liker jeg det. Men jeg må presisere at det har ingenting med seksualitet å gjøre.

Hvorfor er det egentlig "feil" å ha slik fysisk kontakt i behandlingen? Blir man senere kvitt problemene sine da?

Jeg tror du har godt av denne fysiske nærheten som du får i dine terapitimer.

Dersom du selv føler du har utbytte av det, så synes jeg du bare skal fortsette.

Hva er galt med litt medmenneskelighet spør bare jeg..

[thinkerbell]

Jeg tror du har godt av denne fysiske nærheten som du får i dine terapitimer.

Dersom du selv føler du har utbytte av det, så synes jeg du bare skal fortsette.

Hva er galt med litt medmenneskelighet spør bare jeg..

fysisk kontakt er -ikke- synonymt med medmennesklighet. det er fullt mulig å vise medmennesklighet uten å berøre hverandre. å sitte i armkroken til sin behandler hver time er -ikke- god terapi.

[thinkerbell]

Hva skal jeg gjøre da? Jeg kan ikke forstå hvilke baktanker hun evt. skulle hatt?

det er ikke sikkert hun har baktanker, hun kan bare være korttenkt og svært uprofesjonell.

jeg ville rådet deg til å konfrontere henne med dette og bedt om at dere dropper kosingen og fokuserer på terapien. man betaler bare ikke 300,- og vel så det for å sitte i armkroken til en behandler.

[Gjest Violsa]

Har hatt en sånn terapeut. SOm kunne ville gi meg en klem etc.

Mange synes det at terapeuten viser fysisk kontakt er bra. For meg så ble det unaturlig og kunstig og ubehagelig.

Tror de fleste terapeuter kan lese signalene om pasienten synes det er ubeagelig eller ikke. Og hvis man sier det til terapeuten.Vil de garantert respektere det