Hjelp - ringen min. Jeg trenger trøst!

[fresja]

Uff, så leit! :-(

Mannen min mistet sin giftering på den "tørkepapirmåten". Heldigvis så hadde jobben hans vasking om morgenen, så han kjørte inn på jobben om kvelden og fant ringen oppi papirkurven på toalettet.

Mamma miste gifteringen for mange tiår siden. Hun lette overalt, for hun hadde drevet med så mye rart den dagen. Ringen var borte vekk, og til slutt fikk hun en ny.

Veldig mange år senere fant hun ringen i en bekk i nærheten av huset!

[Patsi]

Hei, jeg har tre trøstende historier til deg som viser at det fremdeles er håp:

1. Jeg mistet gifteringen min. Jeg skulle smøre hendene, og tok av meg ringen, og så var den søkk vekk. Jeg lette overalt i dagesvis uten resultat, og tilslutt gav jeg opp letingen. Jeg var flere måneder uten ringen og anså den for tapt, helt til en dag den plutselig dukket opp på stuegulvet, halvveis under hjulet på tv-bordet. Gjett om jeg var glad!

2. Mine svigerforeldre har stoore ringer, men likevel forsvant den plutselig en dag. Den var borte flere år, før de en dag plutselig så noe som glimtet på jordet: en ring! De driver gård, så ringen har sannsynligvis blitt mistet under fjøsstellet og vært igjennom hele fordøyelsessystemet til ei ku, før den da havnet på jordet! Gjett om min svigermor var glad!

3. Jeg mistet et armbånd en gang, en sånn tynn gullenke. Jeg ante ikke hvor jeg hadde mistet den, så jeg hadde ingen håp om å finne den igjen - før jeg en da så det glitret i jorda utenfor inngangen vår. Da hadde den "overvintra" utenfor huset, og vi hadde sannsynligvis tråkket på den mange ganger. Men litt såpevann gjorde underverker - og armbåndet var som nytt!

Så, konklusjon: mist ikke håpet - plutselig dukker ringen opp igjen!

*krysser fingrene*

[hidi]

Alt jeg har lyst til å lese fra deg nå, er at JEG HAR FUNNET RINGEN!

[Gjest Pontiac]

Det der er så fælt at jeg hadde vært truet til å kjøpe meg en skikkelig metallsøker til jul og saumfart hver en krok.

Men når en tenker over det så hadde det vel pepet over alt i huset :I

Kan huske jeg som jentunge hadde fått en ring av moren min. Den hadde en ganske stor sten. En dag tittet jeg ned på den og et stort svart hull gapte mot meg.

Siden den gang har jeg ikke likt ringer med sten, i redsel for å føle den panikken igjen.

(mannen min elsker diamanter da så han har fått meg til å like smykker med stener nå igjen)

Husker også jeg som ung dame hadde kjøpt opp og fått ringer som var i serie, hadde ringer i den serien til nært alle fingrene.

Så tok jeg dem alle av en dag for å pusse dem, pakket dem sirlig inn i dopapir og puttet alt i en liten sminkepose.

Så plutselig var posen vekk fra kjøkkenet, ant. var det noen som hadde trodd det var søppel og hadde kastet hele skiten i søpla

'

Samme brøler har jeg gjort for et par år siden. Skulle sjekke pris på batteribytte og rem og verdi på en gammel klokke for broren min. Pakket den inn i papir og la den på benken.

I julestresset så har den nok blitt tatt som papirsøppel og blitt kastet i søpla, for borte har den vært siden.

Ergelig det greiene der. Min trøst er at jeg nå tror jeg har lært leksa mi.

Håper du finner ringen, skjønner at det ligger mange minner og følelser bak en slik ring.

Kunne du ikke tatt kontakt med de som vasker på jobben? Kanskje blir søpla oppbevart et eller annet sted før det havner på fyllinga. Verdt å høre iallefall, kanskje det er enklere enn du tror å kunne få tittet gjennom den søpleposen?

Lykke til.

[Dorthe]

Men det er tvilsomt om det havner inne i gearkassa. Det er så mye deksler og diverse under gearspaken, i tillegg til at kassa er rimelig tett, så jeg tror heller at den har falt ut av bilen.

Er du riktig heldig så ligger den inne i bilen ved der hvor gearspaken er.

Det er to år siden og jeg har ikke funnet den enda. Den ramlet ned i hullet der veksleren er. Utrolig teit ;o)

[DarkPink]

Har du sjekka i alle hansker?

[Mary Poppins]

Uff så forferdelig dumt! Var ringen forsikret? Jeg har forsikret alle smykkene mine og selv om man ikke kan få tilbake den følelsesmessige verdien til smykke så kan man i det minste få igjen det reelle verdien.

Men håper virkelig du finner den!

[Gyda]

Har du sett etter i senga? Fort gjort å miste den der fordi den hekter seg fast i sengetøyet.

Ja, jeg har sjekka der - dessverre ingenting. :-(

[Gyda]

Å så godt jeg skjønner hvordan du har det nå!

Skulle ønske jeg kunne komme med akkurat det tipset som skulle til for å finne den, men alt jeg kan gjøre er å gi en trøsteklem. Du har jo lett overalt.

Kanskje kanskje dukker den likevel opp en gang du minst venter det.

Stakkars deg, dette var ingen kjekk opplevelse før jul og alt!

Det er jo sant som søsteren din sier, det er en ring og ikke familien, men likevel betyr den mye for deg og da er det veldig ille å miste den.

Det er ikke noe noe morsomt, nei. Men nå er det jula som får fokus, og så slår jeg meg sakte men sikkert til ro med at den er borte. (Og det er jo fortsatt et lite håp om at den skal dukke opp igjen.)

[Gyda]

Å, så trasig... Skjønner godt at det er leit å miste en ring som betyr mye for deg!

Da må jeg fortelle deg en historie om ei synsk dame som bodde på sunnmøre (død nå). En eldre mann mistet gifteringen sin og den var borte i lang tid før noen ringte den synske damen. Hun kunne fortelle at ringen hans lå i jakkelomma på regnjakka. Ringen lå faktisk der :-)

Håper ringen plutselig dukker opp!

Det er meget mulig jeg kjente den samme gamle dama på Sunnmøre. Vi tok kontakt med henne da en kollega mistet gifteringen sin, og fikk besked om å se inne i papirkluter.

Vi tømte søpla fra vasken ved doen på jobb - og JEG fant ringen i et av papirhåndkleene der! Uheldigvis var jeg ikke så heldig da jeg gjorde det samme på leting etter min i går.

(Jeg har flere erfaringer med denne dama og INGEN kan greie å overbevise meg om at hun ikke var synsk!)

[Gyda]

Da vi ryddet i rusket etter en vedstabel på hytta, fant vi gullringen til svigerinna mi. den hadde hun mistet mange år før.

Jeg tipper at ringen din ikke erborte, men at du har mistet den slik at den har trillet ned i en sprekk mellom gulvbelegg og dørterskel eller noe. Lev i håpet om at du finner den igjen!

Dt er i allefall EN ting som er sikkert: Ringen finnes.

Men hvor? Det er det store spørsmålet ...

[Gyda]

Kan du ha mistet den da du holdt på med klesvask eller noe? :S Håper du finner den! Kanskje den er i en julekake?

Dessverre. Jeg har ikke vaska klær eller annet nå i det siste, og ikke bakt heller ... :-(

Takk for gode tips.

[Gyda]

Hei, jeg har tre trøstende historier til deg som viser at det fremdeles er håp:

1. Jeg mistet gifteringen min. Jeg skulle smøre hendene, og tok av meg ringen, og så var den søkk vekk. Jeg lette overalt i dagesvis uten resultat, og tilslutt gav jeg opp letingen. Jeg var flere måneder uten ringen og anså den for tapt, helt til en dag den plutselig dukket opp på stuegulvet, halvveis under hjulet på tv-bordet. Gjett om jeg var glad!

2. Mine svigerforeldre har stoore ringer, men likevel forsvant den plutselig en dag. Den var borte flere år, før de en dag plutselig så noe som glimtet på jordet: en ring! De driver gård, så ringen har sannsynligvis blitt mistet under fjøsstellet og vært igjennom hele fordøyelsessystemet til ei ku, før den da havnet på jordet! Gjett om min svigermor var glad!

3. Jeg mistet et armbånd en gang, en sånn tynn gullenke. Jeg ante ikke hvor jeg hadde mistet den, så jeg hadde ingen håp om å finne den igjen - før jeg en da så det glitret i jorda utenfor inngangen vår. Da hadde den "overvintra" utenfor huset, og vi hadde sannsynligvis tråkket på den mange ganger. Men litt såpevann gjorde underverker - og armbåndet var som nytt!

Så, konklusjon: mist ikke håpet - plutselig dukker ringen opp igjen!

*krysser fingrene*

Takk for trøstende og oppløftende historier, og takk for at du krysser fingre for meg. Det er jo bare å håpe.

[Gyda]

Alt jeg har lyst til å lese fra deg nå, er at JEG HAR FUNNET RINGEN!

Det er ingenting jeg har mer lyst til å skrive heller - men dengang ei. :-(

Takk for medfølelsen.

[Gyda]

Det der er så fælt at jeg hadde vært truet til å kjøpe meg en skikkelig metallsøker til jul og saumfart hver en krok.

Men når en tenker over det så hadde det vel pepet over alt i huset :I

Kan huske jeg som jentunge hadde fått en ring av moren min. Den hadde en ganske stor sten. En dag tittet jeg ned på den og et stort svart hull gapte mot meg.

Siden den gang har jeg ikke likt ringer med sten, i redsel for å føle den panikken igjen.

(mannen min elsker diamanter da så han har fått meg til å like smykker med stener nå igjen)

Husker også jeg som ung dame hadde kjøpt opp og fått ringer som var i serie, hadde ringer i den serien til nært alle fingrene.

Så tok jeg dem alle av en dag for å pusse dem, pakket dem sirlig inn i dopapir og puttet alt i en liten sminkepose.

Så plutselig var posen vekk fra kjøkkenet, ant. var det noen som hadde trodd det var søppel og hadde kastet hele skiten i søpla

'

Samme brøler har jeg gjort for et par år siden. Skulle sjekke pris på batteribytte og rem og verdi på en gammel klokke for broren min. Pakket den inn i papir og la den på benken.

I julestresset så har den nok blitt tatt som papirsøppel og blitt kastet i søpla, for borte har den vært siden.

Ergelig det greiene der. Min trøst er at jeg nå tror jeg har lært leksa mi.

Håper du finner ringen, skjønner at det ligger mange minner og følelser bak en slik ring.

Kunne du ikke tatt kontakt med de som vasker på jobben? Kanskje blir søpla oppbevart et eller annet sted før det havner på fyllinga. Verdt å høre iallefall, kanskje det er enklere enn du tror å kunne få tittet gjennom den søpleposen?

Lykke til.

Trist at du har opplevd lignende ting.

Jeg har faktisk gått gjennom alle papirhåndklær fra tirsdag og onsdag på jobben. Jeg var i containeren og hentet fram fem store poser (vi har fem toaletter på jobb - og jeg kunne jo ikke vite hvilken pose som var fra det jeg bruker mest), og satt i to timer igår og gikk gjenom hvert eneste papir.

Dessverre uten hell. Men samtidig gir det meg en ekstra ro i forhold til vissheten om at den ikke har gått den veien - for det var den teorien jeg trodde mest på. Nå har jeg faktisk fortsatt et lite håp om at den kan komme til rette her hjemme ...

[Gyda]

Har du sjekka i alle hansker?

Ja, det har jeg gjort. Med negativt resultat, dessverre.

[Gyda]

Uff så forferdelig dumt! Var ringen forsikret? Jeg har forsikret alle smykkene mine og selv om man ikke kan få tilbake den følelsesmessige verdien til smykke så kan man i det minste få igjen det reelle verdien.

Men håper virkelig du finner den!

Jeg har ingen spesiell smykkeforsikring, nei. Dessverre.

(Hvodan fungerer slikt, forresten? Kan man bare si at man man har mistet en verdifull ring og få tilbake penger? Må man ha kvitteringer for alt?)

[Dorthe]

Jeg har ingen spesiell smykkeforsikring, nei. Dessverre.

(Hvodan fungerer slikt, forresten? Kan man bare si at man man har mistet en verdifull ring og få tilbake penger? Må man ha kvitteringer for alt?)

Har du helårsreiseforsikring? Den kan dekke det.

[Gyda]

Har du helårsreiseforsikring? Den kan dekke det.

Ja, jeg har det.

Hadde tenkt å sjekke med forsikrigsselskapet mitt litt rundt dette (reise eller innbo). Men hovedproblemet er jo at ringen ble kjøpt en gang på nittitallet, og de åtte diamantene har kommet til litt etterhvert. Og mannen min har nok ikke tatt vare på noen av kvitteringene ...

Tror forsikringsselskapet på slikt, da?

[Dorthe]

Ja, jeg har det.

Hadde tenkt å sjekke med forsikrigsselskapet mitt litt rundt dette (reise eller innbo). Men hovedproblemet er jo at ringen ble kjøpt en gang på nittitallet, og de åtte diamantene har kommet til litt etterhvert. Og mannen min har nok ikke tatt vare på noen av kvitteringene ...

Tror forsikringsselskapet på slikt, da?

Jada, det gjør de faktisk. Har du et bilde av den så kan du vise den i en gullsmed som forsikringsselskapet bestemmer og så kan de taksere ringen etter det.

Jeg har faktisk mistet en annen ring når jeg var på ferie og den fikk jeg erstatning for. Den falt av i vannet når det var store bølger og jeg slet for å komme meg ut av vannet.

Det var tre store diamanter i den og jeg fikk ut maxsummen fra forsikringsselskapet som den gangen var 10 000, så jeg fikk kjøpt nesten maken ring.

HM, som du skjønner er jeg glad i smykker og faren min var gullsmed så det er derfor jeg har endel selv om jeg er aldri så blakk )