Føler meg invadert

[bibben]

Nå har jeg begynt å føle meg invadert, og det er slitsomt når folk ser meg i ansiktet på en intens måte.

Folk i butikker, og andre bekjente stirrer for lenge, og det blir for nært.

Jeg er redd for dagene som ligger foran meg, fordi jeg da skal være sammen med en del mennesker.

Jeg er usikker på om dette har noe med meg å gjøre, eller om det er de andre.

[meira]

Hei bibben;) Tror du dette kan ha noe med stress og gjøre, at du har litt mye press og bekastninger rundt deg for tiden?

Kjenner igjen følelsen når jeg er stresset, at jeg selv blir litt intens.Det er jul, og vi har forventninger til oss selv om alt vi skal gjøre.

Prøv å sette opp en liste over ting som er stress belastende for tiden, og en annen side på hvordan du kanskje kan redusere noe av presset?

Å ta vare på seg selv, når en sliter psykisk, er ikke lett. Noe av det viktigste vi gjør, er kanskje det å dele følelsen med andre.

Klem og Alt godt,

[Melba1365380968]

Hei Bibben,

jeg føler meg også invadert. Den siste timen til psykolog før jul brukte vi til å minne meg på grensene mine, at jeg har et beskyttende lag rundt meg slik at ingenting får slippe helt inn. Ikke uønskede blikk, ikke uønskede kommentarer, ikke stress. Jeg bruker store deler av tiden på å minne meg selv på grensene, for jeg er egentlig ganske så overkjørt og invadert, og sliter fælt for tiden.

Det kjennes som om noen har tygd meg og spytta meg ut igjen, så kjørt over meg med en dampveivals. Og så kjennes det som om dette står skrevet i panna mi, og at alle ser det.

Jeg holder meg inne og for meg selv til jeg og grensene mine er klare for en tur ut. Vet jeg ikke bør isolere meg, men det er den eneste måten å få slappet litt av for tiden. Hvis ikke blir jeg bare enda mer sliten og overkjørt...

[bibben]

Hei bibben;) Tror du dette kan ha noe med stress og gjøre, at du har litt mye press og bekastninger rundt deg for tiden?

Kjenner igjen følelsen når jeg er stresset, at jeg selv blir litt intens.Det er jul, og vi har forventninger til oss selv om alt vi skal gjøre.

Prøv å sette opp en liste over ting som er stress belastende for tiden, og en annen side på hvordan du kanskje kan redusere noe av presset?

Å ta vare på seg selv, når en sliter psykisk, er ikke lett. Noe av det viktigste vi gjør, er kanskje det å dele følelsen med andre.

Klem og Alt godt,

Tusen takk Meira, for gode råd og varmende tanker. Det er vel nettopp i perioder som den vi er inne i nå, at man merker at man ikke tåler så mye. Og, som du sier kan det hjelpe å dele. Når man deler, kan man jo være så heldig å motta noe fra andre, noe som hjelper litt på veien....derfor takk for svaret ditt!

Varm klem,

[bibben]

Hei Bibben,

jeg føler meg også invadert. Den siste timen til psykolog før jul brukte vi til å minne meg på grensene mine, at jeg har et beskyttende lag rundt meg slik at ingenting får slippe helt inn. Ikke uønskede blikk, ikke uønskede kommentarer, ikke stress. Jeg bruker store deler av tiden på å minne meg selv på grensene, for jeg er egentlig ganske så overkjørt og invadert, og sliter fælt for tiden.

Det kjennes som om noen har tygd meg og spytta meg ut igjen, så kjørt over meg med en dampveivals. Og så kjennes det som om dette står skrevet i panna mi, og at alle ser det.

Jeg holder meg inne og for meg selv til jeg og grensene mine er klare for en tur ut. Vet jeg ikke bør isolere meg, men det er den eneste måten å få slappet litt av for tiden. Hvis ikke blir jeg bare enda mer sliten og overkjørt...

Hei Melba,

Du kjenner tilstanden godt forstår jeg. Ja, dette med grenser er vanskelig. Jeg føler at grensene mine blir utydelige, og at omkretsen rundt meg går i oppløsning. Det gjør den nå. Jeg tenker at andre kan se rett inn i alt det ynkelige som surrer rundt i hodet mitt. Jeg føler meg avslørt. Det er svært ubehagelig. Selvom jeg ikke har krefter til det, føler jeg meg "presset" til å klare så vanvittig mye, og å ta ansvaret for en rekke sosiale situasjoner. Det blir vanskelig å konsentrere seg. Jeg er usikker på om andre klarer å se disse tingene, om de avslører meg, men at de holder det for seg selv. Det virker som om de venter på at jeg skal utbasunere hvor ynkleig og udugelig jeg er, men det har jeg ikke lyst til. Det er et ubehagelig press.

Takk for svaret ditt, jeg satt pris på at du ville dele tanker og erfaringer med meg. Da føler jeg meg ikke alene om dette.

Varm klem

[Gjest skal]

Vet hvordan det er.. Blir for mye av og til! Det går over igjen vet du!! (kan du minne meg på det og?)

*klem*

[bibben]

Vet hvordan det er.. Blir for mye av og til! Det går over igjen vet du!! (kan du minne meg på det og?)

*klem*

Takk skal...jeg skal gjøre mitt beste.

*klemmer gode skal*

[thinkerbell]

der er du jo, klem!! håper julen blir ..hm..overkommelig for deg. ta pauser, og "gjem" deg for andre mennesker og trekk pusten.

[bibben]

der er du jo, klem!! håper julen blir ..hm..overkommelig for deg. ta pauser, og "gjem" deg for andre mennesker og trekk pusten.

Takk for klemmen kjære, kjære bella. Tror jeg trenger en liten klem og en liten hånd innimellom....eller bare en liten tanke.

[thinkerbell]

Takk for klemmen kjære, kjære bella. Tror jeg trenger en liten klem og en liten hånd innimellom....eller bare en liten tanke.

klemmer er det klart du skal få bibben, en hånd også :-)