Flashback og dissosiering?

[Gjest Jente31]

Jeg har hatt en fin jul hittil m gubbe og barn. Kansje fordi jeg bestemte meg for å fokusere på d positive og ta meg sammen mest mulig for at alt skulle bli så bra som mulig.

Jeg husker lite at oppveksten. Er som visket bort fra hukommelsen. Men likevel har jeg d vondt langt inne. Er som om jeg opplever lukta, stemningen, redselen, fra barndommen, på nytt. D ble gjerne slik etter at jeg kom nærmere foreldrene mine (Har bodd langt unna i mitt voksne liv, har derfor vært skånet hittil).

Jeg har også tenkt på om grunnen til at jeg har så vanskelig for å åpne meg er at jeg rett og slett dissosierer. Er som om hjernen "kortslutter". Plutselig husker jeg ikke hva jeg skal si - jernteppe osv. Kansje har jeg brukt dette for å "forsvare" meg for alt vondt.

Er jeg på bærtur - noen som vet? Har lest endel om dette i tillegg, og hadde vært veldig greit å fått svar på.