Hvor egoistisk hadde du syntes dette var?

[frosken]

Min avdøde mann ønsket at hans aske skulle spres på sjøen, og dette har jeg fått tillatelse til av fylkesmannen.

Problemet er at jeg ønsker å gjøre dette helt alene uten andre tilstede. Vi har hatt offentlig bisettelse, slik at det har vært en "offentlig" sermoni tidligere.

Jeg vet at hans søster nok ønsker å være tilstede, og også noen andre fra familien. Har tatt det opp med hans søster, og hun sier jeg kan gjøre som jeg vil - men hun vil ikke at jeg skal snakke om temaet med henne i hele tatt. Jeg tolker hennes reaksjon som at hun er blitt svært såret, men ser ikke helt noen "vei tilbake" som blir god.

Jeg var naiv nok til å håpe på å få i både pose og sekk; ønsket å få gjøre dette alene men uten at noen ble såret.

Hvordan hadde du reagert på et valg som mitt?

[Gjest flisa _,,,_c",)_,,,_]

Du vet vel selv best ang. hvem som var mest "nær" han. Kan du ikke lag et slags kompromis - hvor du lager en slags markering sammen med de andre og så drar alene ut og gjør det?

Hadde det vært meg - så hadde jeg nok vært egoist, jeg hadde gått ut fra at dette var noe han ville at jeg skulle gjøre.

Du må nesten gå i deg selv og tenke hva han ønsket. Jeg regner med at dere hadde et så nært forhold at du gjør det som er rett.

*KLEM*

[frosken]

Du vet vel selv best ang. hvem som var mest "nær" han. Kan du ikke lag et slags kompromis - hvor du lager en slags markering sammen med de andre og så drar alene ut og gjør det?

Hadde det vært meg - så hadde jeg nok vært egoist, jeg hadde gått ut fra at dette var noe han ville at jeg skulle gjøre.

Du må nesten gå i deg selv og tenke hva han ønsket. Jeg regner med at dere hadde et så nært forhold at du gjør det som er rett.

*KLEM*

Han ønsket alltid at "alle" rundt ham skulle ta vare på hverandre.

Jeg tror han hadde litt varierende tanker om hvordan dette med askespredningen skulle foregå. Ett sted har han skrevet at han ville at en nevø (som nå er 9 år) skulle sparke en ball til sjøs og at denne ballen skulle inneholde hans aske. Etterpå skulle det spises lakrisbåter...*s* Av ulike årsaker kommer dette ikke til å bli løsningen, men niåringen har fått vite hva som var skrevet og har gjort krav på i det minste å få mange lakrisbåter!

Egentlig hadde han vel ønsket at jeg skulle ha lyst til å gjøre det sammen med de som har lyst til å være med - men det har jeg ikke...

Synes dette er vanskelig :-( Og vil egentlig gjøre det om noen få dager - da ville han hatt bursdag.

[Gjest Pontiac]

Stakkar deg. Vet ikke helt hva jeg ville gjort, begge deler virker liksom "rett".

Ville bare få sende deg noen varme tanker i denne tiden.

[Gjest flisa _,,,_c",)_,,,_]

Han ønsket alltid at "alle" rundt ham skulle ta vare på hverandre.

Jeg tror han hadde litt varierende tanker om hvordan dette med askespredningen skulle foregå. Ett sted har han skrevet at han ville at en nevø (som nå er 9 år) skulle sparke en ball til sjøs og at denne ballen skulle inneholde hans aske. Etterpå skulle det spises lakrisbåter...*s* Av ulike årsaker kommer dette ikke til å bli løsningen, men niåringen har fått vite hva som var skrevet og har gjort krav på i det minste å få mange lakrisbåter!

Egentlig hadde han vel ønsket at jeg skulle ha lyst til å gjøre det sammen med de som har lyst til å være med - men det har jeg ikke...

Synes dette er vanskelig :-( Og vil egentlig gjøre det om noen få dager - da ville han hatt bursdag.

Skal du gjøre det i Oslofjorden - fra land - eller fra båt?

[thinkerbell]

Han ønsket alltid at "alle" rundt ham skulle ta vare på hverandre.

Jeg tror han hadde litt varierende tanker om hvordan dette med askespredningen skulle foregå. Ett sted har han skrevet at han ville at en nevø (som nå er 9 år) skulle sparke en ball til sjøs og at denne ballen skulle inneholde hans aske. Etterpå skulle det spises lakrisbåter...*s* Av ulike årsaker kommer dette ikke til å bli løsningen, men niåringen har fått vite hva som var skrevet og har gjort krav på i det minste å få mange lakrisbåter!

Egentlig hadde han vel ønsket at jeg skulle ha lyst til å gjøre det sammen med de som har lyst til å være med - men det har jeg ikke...

Synes dette er vanskelig :-( Og vil egentlig gjøre det om noen få dager - da ville han hatt bursdag.

Er det virkelig egoistisk? Å ønske å tilbringe den aller "siste" stunden alene sammen med din elskede? Dette gjelder mannen du giftet deg med og brydde deg inderlig om, og som du tilbragte utallige våkenetter ved siden av i redsel for at noen skulle skje. Egoistisk å ønske å ha den siste lille stunden alene med ham? Nei, aldri verden.

[Gjest flisa _,,,_c",)_,,,_]

Skal du gjøre det i Oslofjorden - fra land - eller fra båt?

...for da ser jeg for meg at de andre kunnet vært med til brygga på et vis -om det er sånn der du bor ?!?!?! og så tok du båt utpå selv - sånn midtfjords, da kunne de se deg, men ikke vite hva du sier eller hva du gjør...ser for meg det jeg. - om du bor sånn til altså.

Så kunne dere samles til en minnestund etterpå -om du og de andre ønsket det.

Men om du egentlig ikke føler deg nær hans familie - så syns jeg du skal bare gjøre det selv.

...på bursdagen hans.

[vanilje]

Jeg synes du skal gjøre dette sånn som det blir mest riktig for deg, altså alene. Jeg hadde ikke sett på det som egoistisk.

[Gjest flisa _,,,_c",)_,,,_]

Er det virkelig egoistisk? Å ønske å tilbringe den aller "siste" stunden alene sammen med din elskede? Dette gjelder mannen du giftet deg med og brydde deg inderlig om, og som du tilbragte utallige våkenetter ved siden av i redsel for at noen skulle skje. Egoistisk å ønske å ha den siste lille stunden alene med ham? Nei, aldri verden.

Jeg forstår at hun vakler - i og med at han har ønsket noe annet.

[frosken]

...for da ser jeg for meg at de andre kunnet vært med til brygga på et vis -om det er sånn der du bor ?!?!?! og så tok du båt utpå selv - sånn midtfjords, da kunne de se deg, men ikke vite hva du sier eller hva du gjør...ser for meg det jeg. - om du bor sånn til altså.

Så kunne dere samles til en minnestund etterpå -om du og de andre ønsket det.

Men om du egentlig ikke føler deg nær hans familie - så syns jeg du skal bare gjøre det selv.

...på bursdagen hans.

Enig i at dette "teoretisk" sett kunne vært en god løsning. Problemet er mitt ønske om å få gjøre det helt alene, uten å skulle ta hensyn til andre denne dagen...

[stromme]

Hva med å gi hans del av familien en liten del av asken, så kan de ha en liten seremoni i fellesskap?

[frosken]

Hva med å gi hans del av familien en liten del av asken, så kan de ha en liten seremoni i fellesskap?

Har ikke noe godt svar på hvorfor det ikke kjennes riktig ut. Kanskje noe med at det blir feil å "dele" ham opp på den måten, han ønsket å få bli ett med naturen.

[kakki1365380609]

Dersom det var min sønn som døde, så hadde jeg nok blitt litt lei meg for ikke å få tatt et siste farvel ved å se hans siste ønske bli oppfylt, så da hadde jeg nok syntes du var litt egoistisk.

Men som hustru kan jeg skjønne deg. Likevel hadde jeg nok funnet meg i å ha familien der, vært "inn i meg selv" og tatt farvel.

[Gjest togli]

Dersom det var min sønn som døde, så hadde jeg nok blitt litt lei meg for ikke å få tatt et siste farvel ved å se hans siste ønske bli oppfylt, så da hadde jeg nok syntes du var litt egoistisk.

Men som hustru kan jeg skjønne deg. Likevel hadde jeg nok funnet meg i å ha familien der, vært "inn i meg selv" og tatt farvel.

Enig med deg..

[cathlin]

Jeg vet at noen ting vil man gjerne gjøre alene, og at dette definitivt er en av de tingene for deg.

Jeg er sånn som syns det er lettere å respektere ønsker når jeg forstår hvorfor, så syns det høres litt vanskelig ut at hun ikke vil høre mer snakk om det, hvis du hadde ønsket å forklare mer rundt det.

[Gjest Humlepungen]

Jeg hadde blitt irritert. Fordi selv om du elsket han veldig høyt, så er det også andre som gjorde det.

Jeg er utrolig glad i mine søsken og resten av mine gode familie. Hadde noen nektet meg å være med når deres aske skulle blitt strødd hadde jeg tatt det veldig tungt. Ikke bare for at _jeg_ ville bestemme. Men for at jeg ville være med å ta et farvel.

Sorg er en veldig vanskelig sak. Og når en ikke får tatt et farvel slik en føler for innvendig, blir det enda værre.

[frosken]

Dersom det var min sønn som døde, så hadde jeg nok blitt litt lei meg for ikke å få tatt et siste farvel ved å se hans siste ønske bli oppfylt, så da hadde jeg nok syntes du var litt egoistisk.

Men som hustru kan jeg skjønne deg. Likevel hadde jeg nok funnet meg i å ha familien der, vært "inn i meg selv" og tatt farvel.

Det er ikke moren hans, men søsteren, som ønsker å være tilstede, uten at det nødvendigvis medfører noen forskjell mht vurderingen.

Jeg synes på en måte at siden det var en åpen bisettelse, så kunne de unne meg å gjøre dette alene...

Det vanskeligste akkurat nå er at søsteren hans har bedt meg om å ikke snakke om det med henne. Da kjennes det litt ut som om det er umulig å finne ut av hva som ville vært det riktigste. Jeg spurte henne for noen dager siden om jeg kunne få gjøre det alene. Hun sa øyeblikkelig ja, men jeg mente at hun burde få noen dager til å tenke over det. Da jeg tok det opp i dag, sa hun igjen at jeg skulle gjøre som jeg ville men ikke snakke med henne om temaet i hele tatt...

Jeg føler at jeg har såret henne dypt, og det var ikke meningen. Jeg uttrykte et ønske, og hadde ikke tatt noe valg på det tidspunktet jeg tok det opp med henne.

[frosken]

Jeg vet at noen ting vil man gjerne gjøre alene, og at dette definitivt er en av de tingene for deg.

Jeg er sånn som syns det er lettere å respektere ønsker når jeg forstår hvorfor, så syns det høres litt vanskelig ut at hun ikke vil høre mer snakk om det, hvis du hadde ønsket å forklare mer rundt det.

Akkurat slik jeg føler det.

[Gjest Wita]

Mine brødre står meg svært nær, så jeg hadde blitt såret. Beklager å si det, men slik er det.

[frosken]

Jeg hadde blitt irritert. Fordi selv om du elsket han veldig høyt, så er det også andre som gjorde det.

Jeg er utrolig glad i mine søsken og resten av mine gode familie. Hadde noen nektet meg å være med når deres aske skulle blitt strødd hadde jeg tatt det veldig tungt. Ikke bare for at _jeg_ ville bestemme. Men for at jeg ville være med å ta et farvel.

Sorg er en veldig vanskelig sak. Og når en ikke får tatt et farvel slik en føler for innvendig, blir det enda værre.

Du skriver ; " Sorg er en veldig vanskelig sak. Og når en ikke får tatt et farvel slik en føler for innvendig, blir det enda værre. "

Hvorfor er det da for deg opplagt at de "andres" behov her er viktigere enn mine?