Gå til innhold

Hvor egoistisk hadde du syntes dette var?


Anbefalte innlegg

Skrevet

Hvis du ikke tror du ville hatt et behov for å gjøre dette alene, så er det jo ikke noe dilemma.

Problemet handler jo nettopp om at jeg har et sterkt ønske om å få være alene når jeg sprer asken, og dilemmaet oppstår fordi dette sannsynligvis sårer min svigerinne.

Mange mennesker ville aldri ha ønsket å være alene om en slik handling - vi er forskjellige.

Kan det tenkes at du ikke er opptatt av å løse et problem, men av å opprettholde det?

  • Svar 294
  • Opprettet
  • Siste svar

Mest aktive i denne tråden

  • frosken

    81

  • mariaflyfly

    13

  • thinkerbell

    13

  • Orio

    11

Skrevet

Jeg føler meg nok egoistisk, så det er ok at du mener det :-)

Tror jeg kommer til å være egoist denne gangen...

Gjør selvfølgelig akkurat det du selv føler og vil.Var ikke meningen å være stygg med deg, men du spurte hva vi mente :)

Lykke til med dette, håper stunden blir som du vil.

Skrevet

Kan det tenkes at du ikke er opptatt av å løse et problem, men av å opprettholde det?

Hva i all verden er det for slags ting å lire av seg?

Skrevet

Forholdet mellom deg og din mann var veldig intimt, kanskje mer intimt enn vanlig mellom ektefeller. Du fulgte ham gjennom sykdommen, var der for ham og støttet ham. Hjalp ham og gjorde det du kunne. Dette er noe som andre, selv om de aldri så gjerne skulle ønske det, ikke hadde mulighet til å dele med ham. Det er noe som bare var mellom dere, på samme måte tror jeg du trenger en avskjed som er helt privat, bare dere to.

Jeg kan ikke si om det er egoistisk eller ikke, det eneste jeg kan si er at hadde det vært min bror ville jeg ønsket at du skulle få denne private avskjeden.

Skrevet

Da jeg for noen dager siden tok dette opp med min svigerinne, så fortalte jeg henne hva som var mitt ønske og sa at jeg ikke syntes hun skulle ta stilling der og da til hva hun mente om dette. Hun sa umiddelbart at jeg skulle gjøre som jeg følte for - mens jeg fastholdt at hun burde få fordøye dette før hun svarte. Jeg ønsket så avgjort åpen dialog før jeg tok et endelig valg.

Jeg tok det opp på nytt med henne i dag mens vi gikk en tur. Det var da hun gjentok at jeg skulle gjøre som jeg ønsket, men at hun ikke ville at vi skulle snakke mer om dette. Fortsatt ønsket jeg en åpen dialog, men av respekt for hennes ønske droppet jeg å si noe mer om dette.

Da jeg startet denne tråden her i kveld, så var jeg mer opptatt av å høre hvordan andre ville reagert på et slikt valg enn å diskutere her hva jeg skulle gjøre. Jeg har ikke ment å be andre her på dol om råd i denne saken, derimot har jeg ønsket å høre deres tanker rundt situasjonen.

Det jeg kan si, slik jeg kjenner deg gjennom dol, er du en person som kan strekke deg langt for andre. Når du da gir uttrykk for at du føler behov for å gjøre dette alene, skjønner jeg at det er noe du føler veldig sterkt for. Kanskje jeg ville blitt såret, i alle fall i starten, men jeg ville føle det veldig feil å ikke respektere ditt ønske.

Skrevet

Nå har jeg lest en del av denne tråden, og har et forslag som du kanskje vil synes er helt på jordet, men jeg prøver allikevel. Hva om du forteller dag og tid for når askespredningen kan foregå, så kan resten av familien samles f.eks. hos din svigermor og tenne lys for ham mens du sprer asken. Så kan du komme dit etterpå, og kanskje spise et enkelt måltid og snakke, dele minner.

Skrevet

Jeg blir like rystet over ditt svar.

Jeg skjønner ikke hvorfor man skal lage dette til en konkursanse og si at ekteskap er viktigere enn søskenskap.

Det kommer jo helt an på øynene som ser og det er derfor det er så viktig og la hver enkelt få avgjøre selv hvor viktig vedkommende var for en.

Mange søsken har svært tette bånd og har vært nære hele livet.

For meg handler ikke dette om nærhet eller hvor viktig/ikke viktig en er for hverandre, det handler om intimitet, både fysisk og følelsesmessig. Og på det området har ektefeller noe søsken ikke har.

Skrevet

Hva er dette for tull? Har du tenkt over hva du egentlig sier? Skulle man i alle tilfeller "ta med" de som gjorde at du "var til"?

Jeg synes det er litt merkelig at man ikke kan ta med moren og faren hans, og nærmeste familie ja.

Skrevet

For meg handler ikke dette om nærhet eller hvor viktig/ikke viktig en er for hverandre, det handler om intimitet, både fysisk og følelsesmessig. Og på det området har ektefeller noe søsken ikke har.

"Og på det området har ektefeller noe søsken ikke har"

Det er sant, men dette er uvesentlig for meg.Som jeg har sagt flere steder i denne tråden synes jeg ikke noe om å sammenligne sånn om hvem som betyr mest. Man kan ha nærhet til søsken også og spør du meg hvem som betyr mest greier jeg ikke å svare på det. Jeg tror de betyr like mye for meg på hver sin måte.

For meg hadde det vært fryktelig trist å bli utestengt fra det siste farvel. Jeg sier nå bare det jeg føler iom at det spørres om det. Jeg ville ha stortuta og det hadde plaget meg skikkelig. Jeg hadde også blitt plaget over dårlig samvittighet overfor min bror.

Vi er forskjellig og jeg synes man skal ta hensyn til søskens ønske også, men det er meg.

Skrevet

Kan det tenkes at du ikke er opptatt av å løse et problem, men av å opprettholde det?

?

Skrevet

Hva i all verden er det for slags ting å lire av seg?

Jeg har vært i en lignede situasjon som svigerinnen til frosken.Det var svært sårende. Jeg håper ingen andre får oppleve det.

Ang. det jeg "lirte av meg": Psykologen min stiller meg ofte slike spørsmål. Det hjelper meg med å tenke konstruktivt fremfor å låse meg fast i et tankemønster. Innlegget var ment som hjelp, ikke som en spydighet.

Skrevet

Har tenkt lenge over innlegget ditt, frosken, og kom til slutt fram til at jeg ville godtatt et sånt ønske. For meg ville det nok vært en fordel om jeg hadde visst om det under bisettelsen sånn at jeg var klar over at bisettelsen var det siste farvel, om du skjønner.

Men jeg tar heller ikke svigerinnen din sitt svar som noe negativt jeg da - hun sier jo at du må gjøre som du føler for, men at hun bare ikke orker å snakke om det. Jeg tar det ikke som at hun er såret heller, bare som at...hun trenger å sørge i fred hun også kanskje.

Gode tanker til deg i sorgen, frosken. *klem*

Skrevet

Har tenkt lenge over innlegget ditt, frosken, og kom til slutt fram til at jeg ville godtatt et sånt ønske. For meg ville det nok vært en fordel om jeg hadde visst om det under bisettelsen sånn at jeg var klar over at bisettelsen var det siste farvel, om du skjønner.

Men jeg tar heller ikke svigerinnen din sitt svar som noe negativt jeg da - hun sier jo at du må gjøre som du føler for, men at hun bare ikke orker å snakke om det. Jeg tar det ikke som at hun er såret heller, bare som at...hun trenger å sørge i fred hun også kanskje.

Gode tanker til deg i sorgen, frosken. *klem*

Takk skal du ha,Anki.

Jeg tror også at svigerinnen min ikke mener "å straffe" meg med sin taushet rundt temaet, hun er en svært privat person og trenger nok å få være i fred for å holde ut sin egen sorg.

Jeg har en ganske streng samvittighet, og har hatt mange runder med meg selv på dette temaet de siste dagene - men har kommet frem til at jeg skal spre asken alene. Tror også at svigerinnen min ikke bærer nag.

Tenk på meg i kveld...

Skrevet

Takk skal du ha,Anki.

Jeg tror også at svigerinnen min ikke mener "å straffe" meg med sin taushet rundt temaet, hun er en svært privat person og trenger nok å få være i fred for å holde ut sin egen sorg.

Jeg har en ganske streng samvittighet, og har hatt mange runder med meg selv på dette temaet de siste dagene - men har kommet frem til at jeg skal spre asken alene. Tror også at svigerinnen min ikke bærer nag.

Tenk på meg i kveld...

Tenker på deg, Frosken.

*holder forsiktig rundt*

Gjest alkohol test
Skrevet

Virker som du tror du er den eneste i hans liv som betød noe for ham eller var glad i ham? Hun er jo hans søster!!! Kjøtt og blod, og selvsagt synes hun det er trist at du nå later til å "eie" det som er igjen av ham, og det å få ta farvel med ham.

Jeg synes det virker veldig egoistisk.

Gjest bare min mening da...
Skrevet

Om du har en så sterk relasjon til denne mannen at dere har barn sammen, skjønner jeg ditt valg. Men da ville jeg nok valgt å ta med barna når asken ble spredd.

Om dere ikke har barn sammen, synes jeg det er riktig at hans søsken (og eventuelt foreldre) får bli med på askespredningen.

Dere bør diskutere dette sammen alle sammen, og komme til en enighet som alle er fornøyd med.

Skrevet

Takk skal du ha,Anki.

Jeg tror også at svigerinnen min ikke mener "å straffe" meg med sin taushet rundt temaet, hun er en svært privat person og trenger nok å få være i fred for å holde ut sin egen sorg.

Jeg har en ganske streng samvittighet, og har hatt mange runder med meg selv på dette temaet de siste dagene - men har kommet frem til at jeg skal spre asken alene. Tror også at svigerinnen min ikke bærer nag.

Tenk på meg i kveld...

Må bare få si at jeg synes det er godt å se at du klarer å ta hensyn til det selv i denne vanskelige tiden. Som noen andre i denne tråden har sagt: sorg er en ensom ting.

Jeg er litt sjokkert over hvor krasse mange har vært i denne tråden. Dette er tross alt ikke et tenkt dilemma, men din harde virkelighet akkurat nå.

Selv om jeg stort sett er usynlig her, så håper jeg du tar imot min medfølelse.

Klem hvis du vil ha!

Skrevet

Takk skal du ha,Anki.

Jeg tror også at svigerinnen min ikke mener "å straffe" meg med sin taushet rundt temaet, hun er en svært privat person og trenger nok å få være i fred for å holde ut sin egen sorg.

Jeg har en ganske streng samvittighet, og har hatt mange runder med meg selv på dette temaet de siste dagene - men har kommet frem til at jeg skal spre asken alene. Tror også at svigerinnen min ikke bærer nag.

Tenk på meg i kveld...

Kjære, kjære frosken.

Jeg skal tenke masse på deg i kveld.

Alt godt,

Gjest Liza i London
Skrevet

Takk skal du ha,Anki.

Jeg tror også at svigerinnen min ikke mener "å straffe" meg med sin taushet rundt temaet, hun er en svært privat person og trenger nok å få være i fred for å holde ut sin egen sorg.

Jeg har en ganske streng samvittighet, og har hatt mange runder med meg selv på dette temaet de siste dagene - men har kommet frem til at jeg skal spre asken alene. Tror også at svigerinnen min ikke bærer nag.

Tenk på meg i kveld...

Kjaere frosk

Vi er nok mange som kommer til aa tenke paa dere to der ute i kveld.

Og her, langt borte, - paa detn andre siden av havet skal jeg tenne et lys.

Bli med i samtalen

Du kan publisere innhold nå og registrere deg senere. Hvis du har en konto, logg inn nå for å poste med kontoen din.

Gjest
Innholdet ditt inneholder uttrykk som vi ikke tillater. Vennligst endre innholdet ditt slik at det ikke lenger inneholder de markerte ordene nedenfor.
Skriv svar til emnet...

×   Du har limt inn tekst med formatering.   Lim inn uten formatering i stedet

  Du kan kun bruke opp til 75 smilefjes.

×   Lenken din har blitt bygget inn på siden automatisk.   Vis som en ordinær lenke i stedet

×   Tidligere tekst har blitt gjenopprettet.   Tøm tekstverktøy

×   Du kan ikke lime inn bilder direkte. Last opp eller legg inn bilder fra URL.

Laster...

×
×
  • Opprett ny...