Hvor egoistisk hadde du syntes dette var?

[Anki]

Takk skal du ha,Anki.

Jeg tror også at svigerinnen min ikke mener "å straffe" meg med sin taushet rundt temaet, hun er en svært privat person og trenger nok å få være i fred for å holde ut sin egen sorg.

Jeg har en ganske streng samvittighet, og har hatt mange runder med meg selv på dette temaet de siste dagene - men har kommet frem til at jeg skal spre asken alene. Tror også at svigerinnen min ikke bærer nag.

Tenk på meg i kveld...

Sender deg mine varmeste tanker.

Skjønner godt at dette er tungt og vanskelig for deg, men jeg håper at det midt i alt vil føles som om dette er det riktige - ikke plag deg selv med den tanken nå, for du har det garantert vanskelig nok som du har det.

Lykke til!

[frosken]

Om du har en så sterk relasjon til denne mannen at dere har barn sammen, skjønner jeg ditt valg. Men da ville jeg nok valgt å ta med barna når asken ble spredd.

Om dere ikke har barn sammen, synes jeg det er riktig at hans søsken (og eventuelt foreldre) får bli med på askespredningen.

Dere bør diskutere dette sammen alle sammen, og komme til en enighet som alle er fornøyd med.

Du skriver : "Om du har en så sterk relasjon til denne mannen at dere har barn sammen, skjønner jeg ditt valg. "

Jeg kan ikke se at hvorvidt man har barn eller ikke er avgjørende for hvor sterk relasjon man har hatt.

[thinkerbell]

Virker som du tror du er den eneste i hans liv som betød noe for ham eller var glad i ham? Hun er jo hans søster!!! Kjøtt og blod, og selvsagt synes hun det er trist at du nå later til å "eie" det som er igjen av ham, og det å få ta farvel med ham.

Jeg synes det virker veldig egoistisk.

Det handler ikke om å eie. Det handler ikke om å skulle være den eneste.

det handler heller ikke om å frarøve andre det siste farvel.

Jeg vet ikke om du kjenner denne kvinnens historie, hadde du gjort det tror jeg du i langt større grad ville forstått.

Det har vært en offentlig bisettelse for en god tid tilbake siden, alle var velkommen. Alt hun ønsker nå er å få denne ene dagen sammen med mannen hun elsket og giftet seg med. hun tilbragte utallige våkenetter ved siden av sin syke mann, de kjempet sammen for å få en god og lindrende pleie i lang tid. ja, familien var der -men det var hun som satt våken omtrent hver natt.

"Blendet av sorg" er det noen som skriver under her... Vel man ser aldri så klart som når den værste råheten har roet seg, man er og sjeldent nærmere livet enn når man sørger. Hun er på ingen måter blendet, hun ser svært klart og tydelig.

Og i kveld tenner jeg et lys for henne.

[thinkerbell]

Kan det tenkes at du ikke er opptatt av å løse et problem, men av å opprettholde det?

Om man ikke forstår, så bør man for svingende ihvertfall vise et snev av respekt.

[thinkerbell]

Om du har en så sterk relasjon til denne mannen at dere har barn sammen, skjønner jeg ditt valg. Men da ville jeg nok valgt å ta med barna når asken ble spredd.

Om dere ikke har barn sammen, synes jeg det er riktig at hans søsken (og eventuelt foreldre) får bli med på askespredningen.

Dere bør diskutere dette sammen alle sammen, og komme til en enighet som alle er fornøyd med.

Faktisk er det rivende likegyldig om man har barn eller ikke.

[Gjest alkohol test]

Det handler ikke om å eie. Det handler ikke om å skulle være den eneste.

det handler heller ikke om å frarøve andre det siste farvel.

Jeg vet ikke om du kjenner denne kvinnens historie, hadde du gjort det tror jeg du i langt større grad ville forstått.

Det har vært en offentlig bisettelse for en god tid tilbake siden, alle var velkommen. Alt hun ønsker nå er å få denne ene dagen sammen med mannen hun elsket og giftet seg med. hun tilbragte utallige våkenetter ved siden av sin syke mann, de kjempet sammen for å få en god og lindrende pleie i lang tid. ja, familien var der -men det var hun som satt våken omtrent hver natt.

"Blendet av sorg" er det noen som skriver under her... Vel man ser aldri så klart som når den værste råheten har roet seg, man er og sjeldent nærmere livet enn når man sørger. Hun er på ingen måter blendet, hun ser svært klart og tydelig.

Og i kveld tenner jeg et lys for henne.

Ville ikke vært naturlig at søsteren pleiet ham, ville det? Likevel fortjener hun vel å ta farvel med sin bror? Nå vet ikke jeg om de har barn, men har de er disse en selvfølge.

Hun viser her en eietrang synes jeg, og slik du skriver det virker det som det liksom skal være hennes belønning for å ha vært med ham gjennom sykdommen, noe som jo er noe enhver ektefelle ville gjøre for sin elskede, uten å kreve noe til gjengjeld...

[ShitDiddelyDo]

Jeg synes du skal følge magefølelsen din og gjøre det på den måten du selv vil gjøre det.

Men om jeg selv ville følt det var egoistisk hvis en eventuell svigerinne ville spre broderen uten min tilstedeværelse: Ja. Det ville jeg. Men jeg har forstått det sånn at deres forhold var noe helt spesielt med helt andre forutsetninger enn de fleste andre forhold, og kun du kan vite hva som er riktig å gjøre.

Følg magefølelsen din og spre asken alene. Det hadde i hvert fall jeg gjort hvis jeg var deg og følte dette var den riktige måten å gjøre det på, og jeg vil anta du mener nettopp det.

Og i så fall er din måte å gjøre det på den riktige. Dette var din mann, og det var du som var der for ham i tykt og tynt og sannsynligvis langt tykkere og tynnere enn tilfellet er i de fleste andre forhold, så jeg er ikke i tvil om at magefølelsen din forteller deg hva som er den riktige måten å gjøre det på, både for deg personlig og for mannen din.

[flisa]

Om du har en så sterk relasjon til denne mannen at dere har barn sammen, skjønner jeg ditt valg. Men da ville jeg nok valgt å ta med barna når asken ble spredd.

Om dere ikke har barn sammen, synes jeg det er riktig at hans søsken (og eventuelt foreldre) får bli med på askespredningen.

Dere bør diskutere dette sammen alle sammen, og komme til en enighet som alle er fornøyd med.

? -

[Gjest podetren]

Jeg synes du skal følge magefølelsen din og gjøre det på den måten du selv vil gjøre det.

Men om jeg selv ville følt det var egoistisk hvis en eventuell svigerinne ville spre broderen uten min tilstedeværelse: Ja. Det ville jeg. Men jeg har forstått det sånn at deres forhold var noe helt spesielt med helt andre forutsetninger enn de fleste andre forhold, og kun du kan vite hva som er riktig å gjøre.

Følg magefølelsen din og spre asken alene. Det hadde i hvert fall jeg gjort hvis jeg var deg og følte dette var den riktige måten å gjøre det på, og jeg vil anta du mener nettopp det.

Og i så fall er din måte å gjøre det på den riktige. Dette var din mann, og det var du som var der for ham i tykt og tynt og sannsynligvis langt tykkere og tynnere enn tilfellet er i de fleste andre forhold, så jeg er ikke i tvil om at magefølelsen din forteller deg hva som er den riktige måten å gjøre det på, både for deg personlig og for mannen din.

Nå vet ikke jeg historien til denne dama, men for alt vi vet så kan jo hun være grunnen til at ikke søstreren/andre kunne være der for ham i tykt og tynt? Hvis hun utviste en liknende eietrang når han var i live tviler jeg på at andre slapp forbi henne?

[thinkerbell]

Nå vet ikke jeg historien til denne dama, men for alt vi vet så kan jo hun være grunnen til at ikke søstreren/andre kunne være der for ham i tykt og tynt? Hvis hun utviste en liknende eietrang når han var i live tviler jeg på at andre slapp forbi henne?

Koster det deg så altfor mye å vise litt respekt? Er det så altfor mye forlangt?

[Gjest hardhent]

Nå har jeg fått nok av dine innspill, Wita. Jeg skriver primært om mine følelser her ja - da jeg selvfølgelig har best oversikt over dem.

God natt.

Ja, men hva med å tenke på hva andre som var glad i ham tenker også? De som kanskje ikke har kunnet få dele livet med ham slik du har gjort, nettopp fordi du har tatt den plassen som var nærmest ham? Skal de straffes fordi de er søsken og ikke ektefelle?

Hvorfor spør du her når du tydeligvis bare vil ha sympati og bekreftelse på at det DU gjør og det DU vill er rett?

[Gjest hardhent]

Han ville sannsynligvis ønsket at jeg kunne gjøre som jeg ønsket uten at søsteren ble sår som følge av det. Men verken han eller jeg fikk alltid i pose og sekk...

Synes du ærlig talt at din opplevelse av det der blir mer skadet av at det er med fler personer som var glad i ham, enn deres opplevelse når de ikke får være med i det hele tatt?

Du er klar over at det ikke bare er du som sørger her? Virker som du prøver å ta på deg en slags martyr rolle her...

[Gjest hardhent]

Alle var velkomne i bisettelsen.

Hva vil det si å dele sorg? Du ser ut til å likestille det med å være med på askespredningen.

Klarer du virkelig ikke å se at dersom aksesprdningen og det siste farvel er viktig for deg så kan det faktisk være viktig for andre også?? Du ER virkelig egoisistisk du. I sted var jeg i tvil, ikke nå lenger. Hvorfor hater du hans søster slik? Fordi du ikke vil at noen andre skal få lov å sørge "mer" enn deg? Eller like mye? Mener du her at det er kun du som har rett til å sørge? Fikk slektningene hans lov å delta under sykdommen hans av deg da? Jeg tipper ikke...

[ShitDiddelyDo]

Nå vet ikke jeg historien til denne dama, men for alt vi vet så kan jo hun være grunnen til at ikke søstreren/andre kunne være der for ham i tykt og tynt? Hvis hun utviste en liknende eietrang når han var i live tviler jeg på at andre slapp forbi henne?

Det jeg vet om dette forholdet har jeg lest her inne, men jeg ser også rådene som gis nedover i tråden av folk jeg vet kjenner frosken og situasjonen veldig godt, og disse er såpass oppegående mennesker at de ikke ville gitt rådene de nå gir dersom frosken var denne kontrollfreaken du mener hun kan være.

Så det ser jeg egentlig ikke på som spesielt sannsynlig.

Men hadde innlegget over blitt skrevet av noen jeg ikke visste noe om, hadde jeg nok skrevet noe annet.

[Gjest Liza i London]

Ja, men hva med å tenke på hva andre som var glad i ham tenker også? De som kanskje ikke har kunnet få dele livet med ham slik du har gjort, nettopp fordi du har tatt den plassen som var nærmest ham? Skal de straffes fordi de er søsken og ikke ektefelle?

Hvorfor spør du her når du tydeligvis bare vil ha sympati og bekreftelse på at det DU gjør og det DU vill er rett?

Frosken stillte et aerlig spoersmaal _ og hun har faatt mange ulike svar.

Det taaler hun nok.

men akkurat i dag er det en spesiell dag.

Kanskje vi skulle la henne faa fred naa?

kanskje hun kunne trenge aa moete litt varme naar hun logger seg paa?

Hun har tatt sin beslutning.

temaet opptar mange, det er paa en maate godt. Fordi det er ganske saa grunnleggende.

men hva med aa gaa ut av froskens traad og fortsette diskusjonen paa et mindre privat nivaa?

[Gjest hardhent]

Du overser det faktum at jeg også såres av at mitt ønske er vanskelig å respektere.

Og selvsagt er det værre og såre deg enn andre? Vi har forstått nå, og jeg aner ikke hvorfor du stilte spm i det hele tatt, du gjør tydeligvis som du vil alltid uansett, og hans familie er ikke noe viktig for DEG, selv om de sikkert var det for ham (men han turte kanskje ikke si noe om det med en slik dominerende kone?).

DE er tross alt hans kjøtt og blod, du ikke, så det ville nesten vært mer naturlig at de skulle være der. Ser du virkelig ikke andre enn deg selv i denne situasjonen? Og hvorfor vil det såre deg om de er med???

[thinkerbell]

Klarer du virkelig ikke å se at dersom aksesprdningen og det siste farvel er viktig for deg så kan det faktisk være viktig for andre også?? Du ER virkelig egoisistisk du. I sted var jeg i tvil, ikke nå lenger. Hvorfor hater du hans søster slik? Fordi du ikke vil at noen andre skal få lov å sørge "mer" enn deg? Eller like mye? Mener du her at det er kun du som har rett til å sørge? Fikk slektningene hans lov å delta under sykdommen hans av deg da? Jeg tipper ikke...

Jeg blir helt matt av å lese det du skriver.

Selvsagt var alle velkommen under den offentlige bisettelsen, det har hun skrevet flere ganger. Og hat.. hat finnes ikke her, "kun" sorg.

[thinkerbell]

Og selvsagt er det værre og såre deg enn andre? Vi har forstått nå, og jeg aner ikke hvorfor du stilte spm i det hele tatt, du gjør tydeligvis som du vil alltid uansett, og hans familie er ikke noe viktig for DEG, selv om de sikkert var det for ham (men han turte kanskje ikke si noe om det med en slik dominerende kone?).

DE er tross alt hans kjøtt og blod, du ikke, så det ville nesten vært mer naturlig at de skulle være der. Ser du virkelig ikke andre enn deg selv i denne situasjonen? Og hvorfor vil det såre deg om de er med???

La henne være. Du har sagt din mening og det er ok, men la henne være nå.

[Gjest hardhent]

Jeg tror kanskje jeg kommer til å angre på om jeg ikke tar hensyn til mine følelser denne gangen.

Men får sove på det.

Hvorfor er det så viktig for deg å være alene om dette? For ham var de også viktige personer i hans liv. Tydeligvis ikke i ditt, men det er igrunnen ditt problem at du ikke ville la fler ta del i ham. Synes du bør prøve å ta litt hensyn til andre, og vise littegrann respekt, det kan umulig koste så mye?

[Gjest hardhent]

Jeg blir helt matt av å lese det du skriver.

Selvsagt var alle velkommen under den offentlige bisettelsen, det har hun skrevet flere ganger. Og hat.. hat finnes ikke her, "kun" sorg.

Men det kan jo hende at den offentlig var litt upersonlig også for søster? Hvorfor er det kun frosken som skal tas hensyn til her? Hvorfor skal ikke fler som stod ham nær få ta et siste farvel? Det som faktisk betyr mest?