Hvor egoistisk hadde du syntes dette var?

[Gjest annlovinda]

Takk skal du ha,Anki.

Jeg tror også at svigerinnen min ikke mener "å straffe" meg med sin taushet rundt temaet, hun er en svært privat person og trenger nok å få være i fred for å holde ut sin egen sorg.

Jeg har en ganske streng samvittighet, og har hatt mange runder med meg selv på dette temaet de siste dagene - men har kommet frem til at jeg skal spre asken alene. Tror også at svigerinnen min ikke bærer nag.

Tenk på meg i kveld...

Skal tenke masse på deg i kveld, frosken.

Stor klem fra meg.

[Gjest hardhent]

Da jeg for noen dager siden tok dette opp med min svigerinne, så fortalte jeg henne hva som var mitt ønske og sa at jeg ikke syntes hun skulle ta stilling der og da til hva hun mente om dette. Hun sa umiddelbart at jeg skulle gjøre som jeg følte for - mens jeg fastholdt at hun burde få fordøye dette før hun svarte. Jeg ønsket så avgjort åpen dialog før jeg tok et endelig valg.

Jeg tok det opp på nytt med henne i dag mens vi gikk en tur. Det var da hun gjentok at jeg skulle gjøre som jeg ønsket, men at hun ikke ville at vi skulle snakke mer om dette. Fortsatt ønsket jeg en åpen dialog, men av respekt for hennes ønske droppet jeg å si noe mer om dette.

Da jeg startet denne tråden her i kveld, så var jeg mer opptatt av å høre hvordan andre ville reagert på et slikt valg enn å diskutere her hva jeg skulle gjøre. Jeg har ikke ment å be andre her på dol om råd i denne saken, derimot har jeg ønsket å høre deres tanker rundt situasjonen.

Klart hun ikke ville starte en vomnd krangel om dette, du hadde jo sagt hva du ville og da visste hun jo at avgjørelsen var tatt. Og hun kjenner deg vel fra før og vet at dine øsnker er andres lov?

[Gjest hardhent]

Merker at jeg begynner å bli trøtt, og kanskje forklarer dårlig hvordan jeg tenker.

Akkurat rundt askespredningen så er jeg opptatt av mine egne behov, ja. Forøvrig har jeg vært mye opptatt også av å ivareta hans øvrige familie.

For meg skiller denne handlingen seg fra andre mer "vanlige ritualer". Ingenting er "forhåndsoppsatt" - og ingenting utføres av andre.

Hvis det skulle vært en vanlig urnenedsettelse, ville jeg sett annerledes på det. Askespredningen blir for meg en mye mer personlig handling.

Og på et personlig novå er det kun du som hadde (fikk lov) å ha noen plass hos ham eller?

[ShitDiddelyDo]

Hvorfor er det så viktig for deg å være alene om dette? For ham var de også viktige personer i hans liv. Tydeligvis ikke i ditt, men det er igrunnen ditt problem at du ikke ville la fler ta del i ham. Synes du bør prøve å ta litt hensyn til andre, og vise littegrann respekt, det kan umulig koste så mye?

Er du den rette til å snakke om respekt? Jeg har ikke lest spesielt mange innlegg i denne tråden, men forstår det sånn at avgjørelsen nå er tatt.

Du er åpenbart aktiv i tråden her og vet det.

Vis nå dama såpass respekt at du slutter å våse om hennes manipulerende vesen. Det vet du fint lite om.

[Gjest hardhent]

nå er vel "lite perspektiv" det siste denne kvinnen mangler, du ser jo hvor vanskelig dette er for henne. hun ber om råd/synsing fra andre fordi det er en fortvilet situasjon, hadde hun ikke engang tenkt på hva svigerinnen ønsket ville dette vært en enkel sak.

Nei, hun ber ikke om r¨åd, bare bekreftelese for sitt valg og sympati. De som er mot henne, og det er de aller aller fleste, de er hun frekk mot. Hun ser ikke klart i det hele tatt, og hun kommer til å angre hvis hun greier å se klart igjen.

[cathlin]

Takk skal du ha,Anki.

Jeg tror også at svigerinnen min ikke mener "å straffe" meg med sin taushet rundt temaet, hun er en svært privat person og trenger nok å få være i fred for å holde ut sin egen sorg.

Jeg har en ganske streng samvittighet, og har hatt mange runder med meg selv på dette temaet de siste dagene - men har kommet frem til at jeg skal spre asken alene. Tror også at svigerinnen min ikke bærer nag.

Tenk på meg i kveld...

Jeg tenkte på deg nå da jeg satt og så på solnedgangen.

[cathlin]

Nå vet ikke jeg historien til denne dama, men for alt vi vet så kan jo hun være grunnen til at ikke søstreren/andre kunne være der for ham i tykt og tynt? Hvis hun utviste en liknende eietrang når han var i live tviler jeg på at andre slapp forbi henne?

SKjerp deg.

[cathlin]

Ville ikke vært naturlig at søsteren pleiet ham, ville det? Likevel fortjener hun vel å ta farvel med sin bror? Nå vet ikke jeg om de har barn, men har de er disse en selvfølge.

Hun viser her en eietrang synes jeg, og slik du skriver det virker det som det liksom skal være hennes belønning for å ha vært med ham gjennom sykdommen, noe som jo er noe enhver ektefelle ville gjøre for sin elskede, uten å kreve noe til gjengjeld...

Skjerp deg

[Gjest hardhent]

Er det virkelig egoistisk? Å ønske å tilbringe den aller "siste" stunden alene sammen med din elskede? Dette gjelder mannen du giftet deg med og brydde deg inderlig om, og som du tilbragte utallige våkenetter ved siden av i redsel for at noen skulle skje. Egoistisk å ønske å ha den siste lille stunden alene med ham? Nei, aldri verden.

Du tror ikke noen av de andre som var glad i ham har stelt for ham, vært redd for ham og elsket ham?

[frosken]

Ja, men hva med å tenke på hva andre som var glad i ham tenker også? De som kanskje ikke har kunnet få dele livet med ham slik du har gjort, nettopp fordi du har tatt den plassen som var nærmest ham? Skal de straffes fordi de er søsken og ikke ektefelle?

Hvorfor spør du her når du tydeligvis bare vil ha sympati og bekreftelse på at det DU gjør og det DU vill er rett?

Neida, jeg har ikke bare villet ha støtte for at mine behov var viktigst eller at jeg evt. velger rett. Jeg har brukt dolernes innspill som bidrag til refleksjon, både de som har støttet meg på å velge ut i fra mine behov og de som har påpekt andres behov i denne situasjonen.

Dersom valget hadde vært enkelt, så hadde jeg ikke hatt behov for å drøfte det her.

[frosken]

Jeg tenkte på deg nå da jeg satt og så på solnedgangen.

Jeg har også sittet og sett på solnedgangen. Alt har en ekstra symbolsk betydning i dag... Også har jeg tent en haug med stearinlys, hører på de gamle lp-platene hans og griner noen bøtter med tårer...

Prøver å tenke at han i det minste slipper lidelsen nå, smertene får ikke lenger tak i ham - men det er vanskelig å ikke primært ønske ham tilbake.

[frosken]

Skal tenke masse på deg i kveld, frosken.

Stor klem fra meg.

Takk skal du ha:-)

[frosken]

Jeg synes du skal følge magefølelsen din og gjøre det på den måten du selv vil gjøre det.

Men om jeg selv ville følt det var egoistisk hvis en eventuell svigerinne ville spre broderen uten min tilstedeværelse: Ja. Det ville jeg. Men jeg har forstått det sånn at deres forhold var noe helt spesielt med helt andre forutsetninger enn de fleste andre forhold, og kun du kan vite hva som er riktig å gjøre.

Følg magefølelsen din og spre asken alene. Det hadde i hvert fall jeg gjort hvis jeg var deg og følte dette var den riktige måten å gjøre det på, og jeg vil anta du mener nettopp det.

Og i så fall er din måte å gjøre det på den riktige. Dette var din mann, og det var du som var der for ham i tykt og tynt og sannsynligvis langt tykkere og tynnere enn tilfellet er i de fleste andre forhold, så jeg er ikke i tvil om at magefølelsen din forteller deg hva som er den riktige måten å gjøre det på, både for deg personlig og for mannen din.

Jeg har sagt før at du er god på dette med trøsting, og det står jeg fast ved :-) Takk skal du ha!

Jeg kommer til å spre asken alene. Kanskje skulle jeg ønske at jeg aldri hadde sagt til svigerinnen min at det var mitt ønske, men det er uansett ingen vei tilbake nå. Har snakket med svigermoren min som sier at om jeg nå hadde spurt svigerinnen min om å bli med allikevel - eller om jeg hadde utsatt askespredningen en stund og spurt om hun ville være med - så tror hun ikke at svigerinnen min lenger vil bli med.

Hun sier at svigerinnen min er blitt såret, men at hun ikke er sint eller bærer nag, og at jeg nå bør gjennomføre som jeg sa at jeg ønsket.

[frosken]

Kjaere frosk

Vi er nok mange som kommer til aa tenke paa dere to der ute i kveld.

Og her, langt borte, - paa detn andre siden av havet skal jeg tenne et lys.

Jeg er glad om du tenner lys for oss i kveld...

Rart hvor sterke følelser slike prosesser vekker. Eller det er vel kanskje ikke rart. Det sies å være prisen for å ha elsket.

[frosken]

Må bare få si at jeg synes det er godt å se at du klarer å ta hensyn til det selv i denne vanskelige tiden. Som noen andre i denne tråden har sagt: sorg er en ensom ting.

Jeg er litt sjokkert over hvor krasse mange har vært i denne tråden. Dette er tross alt ikke et tenkt dilemma, men din harde virkelighet akkurat nå.

Selv om jeg stort sett er usynlig her, så håper jeg du tar imot min medfølelse.

Klem hvis du vil ha!

Takk for det du har skrevet i denne tråden, Motiva. Jeg føler at du har "sett" meg i denne diskusjonen.

Stort sett så gjør det meg ikke noe med de krasse innleggene, synes mange har forsøkt å tenke høyt sammen emd meg.

[frosken]

Det jeg kan si, slik jeg kjenner deg gjennom dol, er du en person som kan strekke deg langt for andre. Når du da gir uttrykk for at du føler behov for å gjøre dette alene, skjønner jeg at det er noe du føler veldig sterkt for. Kanskje jeg ville blitt såret, i alle fall i starten, men jeg ville føle det veldig feil å ikke respektere ditt ønske.

Jeg tror at min svigerinne faktisk reagerer omtrent slik du har skrevet her. Jeg har såret henne, men hun er av hensyn til både broren sin og meg sannsynligvis villig til ikke å bære nag, og når det har gått nok tid så klarer hun sannsynligvis også å snakke med meg om dette.

Håper jeg.

[frosken]

Gjør selvfølgelig akkurat det du selv føler og vil.Var ikke meningen å være stygg med deg, men du spurte hva vi mente

Lykke til med dette, håper stunden blir som du vil.

Men noen ytterst få unntak, så har jeg satt pris på alle tilbakemeldingene jeg har fått i denne tråden. Jeg ønsket ikke at folk skulle støtte meg uhemmet - jeg lurte genuint på hvilke reaksjoner et slikt valg ville vekke hos andre,

[frosken]

Du må gjøre det på en måte som du kan leve med, og som gjør at du kan leve med svigerfamilien din videre også.

Kan du ikke snakke med svigermor, slik at du ihvertfall får forklart hvordan du tenker, uten at du må snakke mer med svigrinnen din om det, siden hun ikke ønsker det?

Og, er du sikker på at det ikke finnes en løsning som involverer familien samtidig som de siste minuttene og selve utstrøingen av asken bare er med deg (og barna?) tilstede?

Jeg ser litt for meg slik som siste episode av "kalde føtter", der alle går til havet, men ektemannen tar med sønnen alene for å tømme urnen.

Selv har jeg hatt begravelse både når samboeren min døde og faren min døde, men ved urnenedsettelsen til besteforeldrene mine var nærmeste familie tilstede.

Jeg hadde nok følt det vanskelig hvis jeg ikke fikk være med på siste avskjed hvis det var søsteren min som var død, men jeg ville selvsagt respektert min svoger og barna deres' behov for å gjøre det på sin måte.

Jeg har ikke klart å finne en slik god løsning som den du skisserer, men jeg har snakket med svigermoren min som mener at jeg nå skal gjennomføre dette slik jeg hadde sagt jeg ønsket. Hun hadde nok ønsket at jeg aldri hadde sagt at jeg ideelt sett ville gjøre det alene, men siden jeg nå engang sa dette, så sier hun at det beste er at jeg gjør det og gir svigerinnen min tid til å snakke om temaet når det har gått en del tid.

Du skisserer en nydelig måte å gjøre det på, men noen ganger er ting lettere på film enn i virkeligheten...

[cathlin]

Jeg har også sittet og sett på solnedgangen. Alt har en ekstra symbolsk betydning i dag... Også har jeg tent en haug med stearinlys, hører på de gamle lp-platene hans og griner noen bøtter med tårer...

Prøver å tenke at han i det minste slipper lidelsen nå, smertene får ikke lenger tak i ham - men det er vanskelig å ikke primært ønske ham tilbake.

Skjønner det..

*trøster frosken*

Jeg holder på å lage spagetti og etterpå skal jeg også brenne stearinlys. Tenker på deg!

[Motiva]

Takk for det du har skrevet i denne tråden, Motiva. Jeg føler at du har "sett" meg i denne diskusjonen.

Stort sett så gjør det meg ikke noe med de krasse innleggene, synes mange har forsøkt å tenke høyt sammen emd meg.

Jeg synes du er sterk og modig som tar denne diskusjonen her. Og selv om det er fint at andre er ærlige og tenker høyt sammen med deg, så synes jeg at flere har hatt en unødvendig krass tone. Heldigvis har jo bl.a lizailondon og thinkerbell skrevet mye klokt og vakkert til deg.Det er det du skal ta med deg videre. Du har hjulpet mange her inne og nå er det på tide å ta imot.....