Hvor egoistisk hadde du syntes dette var?

[frosken]

Nå har jeg lest hele tråden din.

Det er mange svigninger når vi er inne på et tema som sorg ved miste av en kjær.

Ikke alle kan skjønne hva en annen føler og hvordan den kanskje ter seg i forhold til sorgen.

Vi mistet to tantebarn en gang for mange år siden. Det ene barnet døde så uventet at det ikke var tid til å vurdere noe som helst.

Det andre barnet var planlagt å koble fra respiratoren.

Foreldrene taklet helt enkelt ikke å være til stede, så min mor og jeg satt der den siste tiden i barnets liv mens h*n ble koblet fra.

Jeg kan ikke skjønne at en forelder klarer å la væra å være med barnet sitt denne siste tiden, en del andre kan heller ikke skjønne det, noen kan. Det var slik de taklet sorgen og tapet.

Vel. Jeg skjønner situasjonen slik jeg også at hans søster nok er godt tynget av sorg, at hun nok svært gjerne ville være med til det siste. Men at hun respekterer deg og ditt behov såpass at hun ikke vil snakke mer om det så vondt som hun har med å vingle mellom hva hun selv føler behov for og hva hun ønsker for deg.

Jeg skjønner at du føler at de har hatt muligheten til å si et siste farvel siden det har vært åpen seremoni. Men det er ikke siste farvel for deg, askestrøinga er. Og det er nok slik søsteren hans og kanskje andre føler også, at det aller siste farvel er ved askestrøinga.

Derfor er vel faren stor for at de vil føle seg frarøvet noe svært viktig ved ikke å få være med på det.

Jeg sitter og tenker på mulighetene for å få oppfyllt alles ønsker.

Hadde det ikke vært en mulighet for det?

Hvis dette skal skje fra fast land, kunne dere ikke da ha stått sammen en stykke fra vannet og sagt de siste ord dere ønsket før du gikk helt bort til vannet og spredte asken?

Eller om det skulle skje fra båt, kunne dere ikke hatt en fin stund sammen elle sammen før du tok båten noen meter ut/et godt stykke og spredte asken?

For meg virker dette svært vakkert, og du ville få denne private spesielle siste farvel med mannen din samtidig som de andre også fikk det.

Dette med sorg er så hardt at det kan sette varige spor hos oss, og jeg er redd for at hvis en føler seg forbigått i en slik situasjon så kan man ha lett for å bære med seg dette resten av livet.

Og det er jo ikke særlig bra, du skal jo gjerne beholde ditt gode forhold til hans familie også nå i ettertid.

Hadde jeg vært deg så hadde jeg valg en slik måte som jeg beskrev overfor. Jeg hadde også kalt inn til familiemøte hvor jeg hadde takket for all støtte, takket for forståelse, og forklart at den og den dagen er valgt, og slik ønsker jeg å ha det, og at hver og en som ønsket det av de nære var velkommen til å møte.

Kanskje dette kunne være en god måte for dere alle å gjøre det på?

Takk for gode innspill.

Jeg har ikke funnet noen så gode løsninger som de du skisserer, men har snakket med min svigermor om situasjonen og kommet frem til at jeg skal gjennomføre dette alene.

Kanskje kunne jeg ønsket at jeg aldri hadde sagt at jeg gjerne ville gjøre dette alene, men i og med at jeg sa det, så er det litt slik at "bordet fanger" i forhold til min svigerinne. Min svigermor mener at jeg skal la svigerinnen min "i fred" i forhold til temaet, og la henne selv komme tilbake til det når tiden er moden. Hun syntes heller ikke at jeg skulle utsette askespredningen til vi hadde fått snakket mer om det, hun mente at det ville være en ekstra byrde både for henne og min svigerinne.

Ikke alt blir så harmonisk som man kunne ønske...

[Gjest togli]

Men noen ytterst få unntak, så har jeg satt pris på alle tilbakemeldingene jeg har fått i denne tråden. Jeg ønsket ikke at folk skulle støtte meg uhemmet - jeg lurte genuint på hvilke reaksjoner et slikt valg ville vekke hos andre,

Det har iallefall vært en interessant diskusjon. Først gangen jeg leste om ønsket ditt må jeg ærlig innrømme at jeg syntes du var egoistisk. Etterhvert begynte jeg å se det på en litt annen måte... Kanskje spesielt etter Liza sine innlegg. Hun har opplevd noe av det samme som deg og kan sette seg inn i dette, noe mange av oss andre ikke klarer...

Jeg har fått et litt mer nyansert syn på det nå og er ikke så sikker på at du tenker egoistisk likevel. Du har nok allerede bestemt deg for hva du skal gjøre og den bestemmelsen er nok riktig for deg. Lykke til :-)

*klem*

[frosken]

Det har iallefall vært en interessant diskusjon. Først gangen jeg leste om ønsket ditt må jeg ærlig innrømme at jeg syntes du var egoistisk. Etterhvert begynte jeg å se det på en litt annen måte... Kanskje spesielt etter Liza sine innlegg. Hun har opplevd noe av det samme som deg og kan sette seg inn i dette, noe mange av oss andre ikke klarer...

Jeg har fått et litt mer nyansert syn på det nå og er ikke så sikker på at du tenker egoistisk likevel. Du har nok allerede bestemt deg for hva du skal gjøre og den bestemmelsen er nok riktig for deg. Lykke til :-)

*klem*

Takk skal du ha:-)

Jeg tenker at det er et element av egoisme i det jeg har gjort. Jeg fant ikke noen bedre løsning der og da, kanskje ville jeg ha håndtert situasjonen bedre om jeg hadde fått en ny sjanse.

Men det har ikke vært "blind" egoisme, og det har ikke vært noen lettvindt løsning...

[Orio]

"Og på det området har ektefeller noe søsken ikke har"

Det er sant, men dette er uvesentlig for meg.Som jeg har sagt flere steder i denne tråden synes jeg ikke noe om å sammenligne sånn om hvem som betyr mest. Man kan ha nærhet til søsken også og spør du meg hvem som betyr mest greier jeg ikke å svare på det. Jeg tror de betyr like mye for meg på hver sin måte.

For meg hadde det vært fryktelig trist å bli utestengt fra det siste farvel. Jeg sier nå bare det jeg føler iom at det spørres om det. Jeg ville ha stortuta og det hadde plaget meg skikkelig. Jeg hadde også blitt plaget over dårlig samvittighet overfor min bror.

Vi er forskjellig og jeg synes man skal ta hensyn til søskens ønske også, men det er meg.

Det er ikke snakk om hvem som betyr mest, hvem han var mest glad, hvem som var mest glad i ham.

Selvfølgelig er det riktig å ta hensyn til alles følelser, men det er ikke alltid det er mulig. Som i dette tilfellet.

[Orio]

Frosken stillte et aerlig spoersmaal _ og hun har faatt mange ulike svar.

Det taaler hun nok.

men akkurat i dag er det en spesiell dag.

Kanskje vi skulle la henne faa fred naa?

kanskje hun kunne trenge aa moete litt varme naar hun logger seg paa?

Hun har tatt sin beslutning.

temaet opptar mange, det er paa en maate godt. Fordi det er ganske saa grunnleggende.

men hva med aa gaa ut av froskens traad og fortsette diskusjonen paa et mindre privat nivaa?

Enig.

[Orio]

Jeg har ikke klart å finne en slik god løsning som den du skisserer, men jeg har snakket med svigermoren min som mener at jeg nå skal gjennomføre dette slik jeg hadde sagt jeg ønsket. Hun hadde nok ønsket at jeg aldri hadde sagt at jeg ideelt sett ville gjøre det alene, men siden jeg nå engang sa dette, så sier hun at det beste er at jeg gjør det og gir svigerinnen min tid til å snakke om temaet når det har gått en del tid.

Du skisserer en nydelig måte å gjøre det på, men noen ganger er ting lettere på film enn i virkeligheten...

Svigermoren din høres ut til å være en klok kvinne. :-)

Jeg håper du får en god opplevelse, at ikke tanken på svigerinnen din blir for påtrengende.

[Orio]

Klarer du virkelig ikke å se at dersom aksesprdningen og det siste farvel er viktig for deg så kan det faktisk være viktig for andre også?? Du ER virkelig egoisistisk du. I sted var jeg i tvil, ikke nå lenger. Hvorfor hater du hans søster slik? Fordi du ikke vil at noen andre skal få lov å sørge "mer" enn deg? Eller like mye? Mener du her at det er kun du som har rett til å sørge? Fikk slektningene hans lov å delta under sykdommen hans av deg da? Jeg tipper ikke...

Det der synes jeg virkelig var ondskapsfullt av deg. Å slenge ut av deg uttrykk som hat og egoisme i en så vanskelig situasjon. Hadde hun vært egoistisk ville det ikke vært noe problem. Jeg synes det er på tide du begynner å vise litt respekt.

[Orio]

Og selvsagt er det værre og såre deg enn andre? Vi har forstått nå, og jeg aner ikke hvorfor du stilte spm i det hele tatt, du gjør tydeligvis som du vil alltid uansett, og hans familie er ikke noe viktig for DEG, selv om de sikkert var det for ham (men han turte kanskje ikke si noe om det med en slik dominerende kone?).

DE er tross alt hans kjøtt og blod, du ikke, så det ville nesten vært mer naturlig at de skulle være der. Ser du virkelig ikke andre enn deg selv i denne situasjonen? Og hvorfor vil det såre deg om de er med???

Nå holder det. Du har fått frem ditt poeng.

[Gjest skal]

Frosken stillte et aerlig spoersmaal _ og hun har faatt mange ulike svar.

Det taaler hun nok.

men akkurat i dag er det en spesiell dag.

Kanskje vi skulle la henne faa fred naa?

kanskje hun kunne trenge aa moete litt varme naar hun logger seg paa?

Hun har tatt sin beslutning.

temaet opptar mange, det er paa en maate godt. Fordi det er ganske saa grunnleggende.

men hva med aa gaa ut av froskens traad og fortsette diskusjonen paa et mindre privat nivaa?

Skriver under på den!!!

[Orio]

Kan det tenkes at du ikke er opptatt av å løse et problem, men av å opprettholde det?

Hensikten var vel verken å løse eller opprettholde problemet her på dol, heller for å få innspill i forhold til noe som er et sterkt personlig valg.

[Gjest skal]

Synes du ærlig talt at din opplevelse av det der blir mer skadet av at det er med fler personer som var glad i ham, enn deres opplevelse når de ikke får være med i det hele tatt?

Du er klar over at det ikke bare er du som sørger her? Virker som du prøver å ta på deg en slags martyr rolle her...

Hallo?? Hun har sagt ganske tydelig at ja, det vil gjøre opplevelsen anderledes!

[Gjest skal]

Klarer du virkelig ikke å se at dersom aksesprdningen og det siste farvel er viktig for deg så kan det faktisk være viktig for andre også?? Du ER virkelig egoisistisk du. I sted var jeg i tvil, ikke nå lenger. Hvorfor hater du hans søster slik? Fordi du ikke vil at noen andre skal få lov å sørge "mer" enn deg? Eller like mye? Mener du her at det er kun du som har rett til å sørge? Fikk slektningene hans lov å delta under sykdommen hans av deg da? Jeg tipper ikke...

Jeg forstår deg ikke! Snakk om å ikke kunne vise medfølelse! Jeg er rystet!!

[Gjest skal]

Hvorfor er det så viktig for deg å være alene om dette? For ham var de også viktige personer i hans liv. Tydeligvis ikke i ditt, men det er igrunnen ditt problem at du ikke ville la fler ta del i ham. Synes du bør prøve å ta litt hensyn til andre, og vise littegrann respekt, det kan umulig koste så mye?

Du er ikke den rette til snakke om respekt her!!!

[Gjest skal]

Jeg har også sittet og sett på solnedgangen. Alt har en ekstra symbolsk betydning i dag... Også har jeg tent en haug med stearinlys, hører på de gamle lp-platene hans og griner noen bøtter med tårer...

Prøver å tenke at han i det minste slipper lidelsen nå, smertene får ikke lenger tak i ham - men det er vanskelig å ikke primært ønske ham tilbake.

Du har så veldig veldig lov å ønske han tilbake! Tenker på deg, skal også tenne lys!

[Orio]

Takk skal du ha,Anki.

Jeg tror også at svigerinnen min ikke mener "å straffe" meg med sin taushet rundt temaet, hun er en svært privat person og trenger nok å få være i fred for å holde ut sin egen sorg.

Jeg har en ganske streng samvittighet, og har hatt mange runder med meg selv på dette temaet de siste dagene - men har kommet frem til at jeg skal spre asken alene. Tror også at svigerinnen min ikke bærer nag.

Tenk på meg i kveld...

Jeg tenker på deg.

[Gjest Pontiac]

Takk for gode innspill.

Jeg har ikke funnet noen så gode løsninger som de du skisserer, men har snakket med min svigermor om situasjonen og kommet frem til at jeg skal gjennomføre dette alene.

Kanskje kunne jeg ønsket at jeg aldri hadde sagt at jeg gjerne ville gjøre dette alene, men i og med at jeg sa det, så er det litt slik at "bordet fanger" i forhold til min svigerinne. Min svigermor mener at jeg skal la svigerinnen min "i fred" i forhold til temaet, og la henne selv komme tilbake til det når tiden er moden. Hun syntes heller ikke at jeg skulle utsette askespredningen til vi hadde fått snakket mer om det, hun mente at det ville være en ekstra byrde både for henne og min svigerinne.

Ikke alt blir så harmonisk som man kunne ønske...

Nå er avgjørelsen tatt og livet har gått et steg videre.

Nå er det bare for dere alle å fortsette å gå fremover.

Et sted der fremme så er tiden hvor ting løsner litt, også for hans søster.

Ta godt vare på hverandre og lykke til fremover.

[bibben]

Jeg har også sittet og sett på solnedgangen. Alt har en ekstra symbolsk betydning i dag... Også har jeg tent en haug med stearinlys, hører på de gamle lp-platene hans og griner noen bøtter med tårer...

Prøver å tenke at han i det minste slipper lidelsen nå, smertene får ikke lenger tak i ham - men det er vanskelig å ikke primært ønske ham tilbake.

Kjære frosken,

Jeg går ut å tenner et lys for deg nå.

Mange varme og støttende klemmer til deg.

[Gjest Aviaana]

Å velge dette samt å unngå at noen blir såret må være en vanskelig oppgave.

om jeg var i din svigerinnes situasjon så hadde jeg nok selv ønsket å være med på dette, men jeg tror og håper at jeg også hadde forstått at det dere hadde sammen var noe helt spesielt. Men jeg ser ikke bort i fra at det kunne tatt en tid før jeg fullt ut forsto det.

I en sorgprosess blir man nok lettere såret over ting som man i ettertid ville ha reagert anderledes på. Du må gjøre det som føles riktig for deg nå. Du får ikke dette øyeblikket tilbake senere. Og du må gjøre det selv om noen kan bli såret.

Men jeg tror det blir viktig å forklare dette til din svigerinne, gjerne flere ganger om hvorfor det var så viktig for deg å gjøre dette alene. Fortell gjerne om hvordan seremonien var. Kanskje kan dere dra tilbake til stedet hvor du tømte asken sammen og ha en seremoni bare dere to sammen?

[bibben]

Synes du ærlig talt at din opplevelse av det der blir mer skadet av at det er med fler personer som var glad i ham, enn deres opplevelse når de ikke får være med i det hele tatt?

Du er klar over at det ikke bare er du som sørger her? Virker som du prøver å ta på deg en slags martyr rolle her...

Nå er det på tide å orientere seg litt før man uttaler seg.

Les tråden nøye, så vil du se hvor upassende din kommentar er. Det du skriver vitner om at du ikke på noen måte har satt deg inn i situasjonen.

Hvis du ikke har noe konstruktivt å bidra med, så mener jeg du skal være varsom med slike utspill.

Det å bruke slike uttrykk som dem du presenterer er hjerterått, og jeg blir så provosert at jeg nesten ikke klarer å skrive.

Som det fremgår av tråden, så er dagen i dag en svært spesiell for frosken. Det er på tide å vise respekt, og det er på tide å vurdere om det er fruktbart med flere innpsill og meninger i denne sammenhengen.

Det er ikke gitt at man til enhver tid skal si noe bare for å si noe.

Frosken har så til de grader vist oss andre raushet og uselviskhet her inne på dol. Hun har i så utrolig mange sammenhenger vist oss varme, støtte, og kommet med forløsende og kontruktive råd. Nå er det på tide at hun mottar varme, støtte og respekt fra oss her inne.

Jeg appelerer nå til at folk trekker inn årene, hvis de ikke har noe godt å komme med.

[Gjest togli]

Takk skal du ha:-)

Jeg tenker at det er et element av egoisme i det jeg har gjort. Jeg fant ikke noen bedre løsning der og da, kanskje ville jeg ha håndtert situasjonen bedre om jeg hadde fått en ny sjanse.

Men det har ikke vært "blind" egoisme, og det har ikke vært noen lettvindt løsning...

Det forstår jeg.

Dette er en vanskelig og følsom sak og vi mennesker er så forskjellige... Finnes ikke noe fasitsvar...