Hvor egoistisk hadde du syntes dette var?

[bibben]

Klarer du virkelig ikke å se at dersom aksesprdningen og det siste farvel er viktig for deg så kan det faktisk være viktig for andre også?? Du ER virkelig egoisistisk du. I sted var jeg i tvil, ikke nå lenger. Hvorfor hater du hans søster slik? Fordi du ikke vil at noen andre skal få lov å sørge "mer" enn deg? Eller like mye? Mener du her at det er kun du som har rett til å sørge? Fikk slektningene hans lov å delta under sykdommen hans av deg da? Jeg tipper ikke...

Du har ikke peiling på det du uttaler deg om. Overhode ikke!

NÅ HOLDER DET!!!

[Gjest anininm]

har sett for meg situasjonen om det var min søster som var død. Jeg ville ikke syntes det var egoistisk om hennes mann ville spre asken alene utover havet, jeg ville vært så utrolig glad for, og følt så godt for min søster, over at hun hadde fått oppleve en så stor kjærlighet i livet sitt som å ha en mann som elsket og savnet henne og var med henne gjennom alt.

[tonie]

Hvis det var min brors aske som skulle spres hadde jeg inderlig ønsket å få være tilstede, men jeg ville godtatt det uten å vise misnøye hvis hans kone sa at hun ønsket å gjøre det alene.

Du er tross alt hans nærmeste og må få lov til å gjøre det som føles riktig for deg, men du må også godta at hans foreldre, søsken eller andre nære slektninger reagerer på at de ikke får være med.

Håper du henger sammen etter alt som har skjedd den siste tiden. Det må være ekstra vondt nå i jula.

[Gjest bare min mening da...]

Du skriver : "Om du har en så sterk relasjon til denne mannen at dere har barn sammen, skjønner jeg ditt valg. "

Jeg kan ikke se at hvorvidt man har barn eller ikke er avgjørende for hvor sterk relasjon man har hatt.

Sorry! Min erfaring er bare at felles barn knytter par mye nærmere sammen, men andre ting kan også sikkert gjøre det samme.

Har ikke satt meg så mye inn i denne saken og historien din jeg!

[mariaflyfly]

Nå vet ikke jeg historien til denne dama, men for alt vi vet så kan jo hun være grunnen til at ikke søstreren/andre kunne være der for ham i tykt og tynt? Hvis hun utviste en liknende eietrang når han var i live tviler jeg på at andre slapp forbi henne?

Du er faen meg så frekk. Skjerp deg, drittunge.

[Gjest Wita]

Det er ikke snakk om hvem som betyr mest, hvem han var mest glad, hvem som var mest glad i ham.

Selvfølgelig er det riktig å ta hensyn til alles følelser, men det er ikke alltid det er mulig. Som i dette tilfellet.

"Det er ikke snakk om hvem som betyr mest, hvem han var mest glad, hvem som var mest glad i ham"

Allikevel er det nettopp det du sier.

Dette gidder jeg ikke å diskutere mer. Frosken har bestemt seg og hadde det før hele denne lange tråden ble laget og jeg gidder ikke å kaste bort mer tid på dette. Det er bare deprimerende.

[Gemini]

Takk skal du ha,Anki.

Jeg tror også at svigerinnen min ikke mener "å straffe" meg med sin taushet rundt temaet, hun er en svært privat person og trenger nok å få være i fred for å holde ut sin egen sorg.

Jeg har en ganske streng samvittighet, og har hatt mange runder med meg selv på dette temaet de siste dagene - men har kommet frem til at jeg skal spre asken alene. Tror også at svigerinnen min ikke bærer nag.

Tenk på meg i kveld...

Har tenkt masse på deg i kveld.

[mariaflyfly]

Jeg har også sittet og sett på solnedgangen. Alt har en ekstra symbolsk betydning i dag... Også har jeg tent en haug med stearinlys, hører på de gamle lp-platene hans og griner noen bøtter med tårer...

Prøver å tenke at han i det minste slipper lidelsen nå, smertene får ikke lenger tak i ham - men det er vanskelig å ikke primært ønske ham tilbake.

Jeg har tenkt så mye på dere i dag, og det er vanskelig å finne noe fornuftig å si.

S tente lys for froskemannen i dag.

I dag gråter jeg med deg.

[mariaflyfly]

Frosken stillte et aerlig spoersmaal _ og hun har faatt mange ulike svar.

Det taaler hun nok.

men akkurat i dag er det en spesiell dag.

Kanskje vi skulle la henne faa fred naa?

kanskje hun kunne trenge aa moete litt varme naar hun logger seg paa?

Hun har tatt sin beslutning.

temaet opptar mange, det er paa en maate godt. Fordi det er ganske saa grunnleggende.

men hva med aa gaa ut av froskens traad og fortsette diskusjonen paa et mindre privat nivaa?

Amen!

[mariaflyfly]

Klarer du virkelig ikke å se at dersom aksesprdningen og det siste farvel er viktig for deg så kan det faktisk være viktig for andre også?? Du ER virkelig egoisistisk du. I sted var jeg i tvil, ikke nå lenger. Hvorfor hater du hans søster slik? Fordi du ikke vil at noen andre skal få lov å sørge "mer" enn deg? Eller like mye? Mener du her at det er kun du som har rett til å sørge? Fikk slektningene hans lov å delta under sykdommen hans av deg da? Jeg tipper ikke...

Hold kjeft istedet for å uttale deg om ting du ikke har NOE som helst greie på.

[mariaflyfly]

Jeg har sagt før at du er god på dette med trøsting, og det står jeg fast ved :-) Takk skal du ha!

Jeg kommer til å spre asken alene. Kanskje skulle jeg ønske at jeg aldri hadde sagt til svigerinnen min at det var mitt ønske, men det er uansett ingen vei tilbake nå. Har snakket med svigermoren min som sier at om jeg nå hadde spurt svigerinnen min om å bli med allikevel - eller om jeg hadde utsatt askespredningen en stund og spurt om hun ville være med - så tror hun ikke at svigerinnen min lenger vil bli med.

Hun sier at svigerinnen min er blitt såret, men at hun ikke er sint eller bærer nag, og at jeg nå bør gjennomføre som jeg sa at jeg ønsket.

Svigermoren din er et fint menneske.

[ylvali1365381015]

Koster det deg så altfor mye å vise litt respekt? Er det så altfor mye forlangt?

Hun ba om andres mening, og da vil det jo være unaturlig dersom hun fikk 78 sammenfallende svar, ville det ikke?

At poden mener noe annet enn deg og gir uttrykk for det er vel greit?

Det er touchy greier dette, men ikke bare for frosken. Den avdødes nære familie har tatt farvel med bror og sønn, og opplever nok at de også tilhører avdødes nærmeste pårørende.

Det hadde sittet langt inne for meg å insistere på at min manns søster ikke skulle få ta del i seremonien, dersom hun inderlig ønsket å være til stede.

Det er vel mulig å gjennomføre denne uten at det blir noen sosial begivenhet akkurat, selv om søster og bror tar siste farvel?

Ikke bare ektemann, men også sønn og bror og far er gått bort. Alle kan vel ta del i den sorgen, være sammen og gi hverandre den plass de føler de naturlig har som sørgende?

Frosken: Jeg forstår at det vil være en spesiell og privat stund for deg, som du ønsker å ha alene med din avdøde mann.

Men tror du ikke at det koster hans søster (som også sørger dypt) mer å bli avvist, enn det koster deg å ønske henne velkommen i denne stunden?

Mye bitterhet og såre følelser kan oppstå i sånne sammenhenger, jeg ville tenkt meg grundig om...

Kan mannens søsters tilstedeværelse ødelegge da?

Har man et anstrengt forhold fra før kan det muligens prege avgjørelsen?

Leste om begravelsen i høst, det var rørende og flott å lese om den spesielle seremonien frosken hadde laget for sin mann. Men jeg tror jeg hadde fått følelsen av at min svigerinne fratok meg rett og mulighet til å ta farvel og sørge i fellesskap, dersom det var min søster eller bror det gjaldt.

Jeg ønsker

[Gjest bella @]

Hun ba om andres mening, og da vil det jo være unaturlig dersom hun fikk 78 sammenfallende svar, ville det ikke?

At poden mener noe annet enn deg og gir uttrykk for det er vel greit?

Det er touchy greier dette, men ikke bare for frosken. Den avdødes nære familie har tatt farvel med bror og sønn, og opplever nok at de også tilhører avdødes nærmeste pårørende.

Det hadde sittet langt inne for meg å insistere på at min manns søster ikke skulle få ta del i seremonien, dersom hun inderlig ønsket å være til stede.

Det er vel mulig å gjennomføre denne uten at det blir noen sosial begivenhet akkurat, selv om søster og bror tar siste farvel?

Ikke bare ektemann, men også sønn og bror og far er gått bort. Alle kan vel ta del i den sorgen, være sammen og gi hverandre den plass de føler de naturlig har som sørgende?

Frosken: Jeg forstår at det vil være en spesiell og privat stund for deg, som du ønsker å ha alene med din avdøde mann.

Men tror du ikke at det koster hans søster (som også sørger dypt) mer å bli avvist, enn det koster deg å ønske henne velkommen i denne stunden?

Mye bitterhet og såre følelser kan oppstå i sånne sammenhenger, jeg ville tenkt meg grundig om...

Kan mannens søsters tilstedeværelse ødelegge da?

Har man et anstrengt forhold fra før kan det muligens prege avgjørelsen?

Leste om begravelsen i høst, det var rørende og flott å lese om den spesielle seremonien frosken hadde laget for sin mann. Men jeg tror jeg hadde fått følelsen av at min svigerinne fratok meg rett og mulighet til å ta farvel og sørge i fellesskap, dersom det var min søster eller bror det gjaldt.

Jeg ønsker

"Hvis hun utviste en liknende eietrang når han var i live tviler jeg på at andre slapp forbi henne?"

tja, du synes muligens det er greit å svare slik som poden har skrevet og som jeg svarte på. kanskje et ørlite grann mer respekt ville vært ønskelig? vi kan være uenig, det er selvsagt helt greit. frosken ba om synspunkter -og det har hun fått, i bøtter og spann. men det er kveld, og

på en dag som denne.. tror jeg frosken trenger vår støtte og varme mer enn våre råd/meninger/synspunkter.

[frosken]

Hun ba om andres mening, og da vil det jo være unaturlig dersom hun fikk 78 sammenfallende svar, ville det ikke?

At poden mener noe annet enn deg og gir uttrykk for det er vel greit?

Det er touchy greier dette, men ikke bare for frosken. Den avdødes nære familie har tatt farvel med bror og sønn, og opplever nok at de også tilhører avdødes nærmeste pårørende.

Det hadde sittet langt inne for meg å insistere på at min manns søster ikke skulle få ta del i seremonien, dersom hun inderlig ønsket å være til stede.

Det er vel mulig å gjennomføre denne uten at det blir noen sosial begivenhet akkurat, selv om søster og bror tar siste farvel?

Ikke bare ektemann, men også sønn og bror og far er gått bort. Alle kan vel ta del i den sorgen, være sammen og gi hverandre den plass de føler de naturlig har som sørgende?

Frosken: Jeg forstår at det vil være en spesiell og privat stund for deg, som du ønsker å ha alene med din avdøde mann.

Men tror du ikke at det koster hans søster (som også sørger dypt) mer å bli avvist, enn det koster deg å ønske henne velkommen i denne stunden?

Mye bitterhet og såre følelser kan oppstå i sånne sammenhenger, jeg ville tenkt meg grundig om...

Kan mannens søsters tilstedeværelse ødelegge da?

Har man et anstrengt forhold fra før kan det muligens prege avgjørelsen?

Leste om begravelsen i høst, det var rørende og flott å lese om den spesielle seremonien frosken hadde laget for sin mann. Men jeg tror jeg hadde fått følelsen av at min svigerinne fratok meg rett og mulighet til å ta farvel og sørge i fellesskap, dersom det var min søster eller bror det gjaldt.

Jeg ønsker

Jeg nektet henne aldri å delta. Derimot fortalte jeg at jeg på mange måter hadde et ønske om å gjøre det alene, og ba henne bruke tid på å tenke over hva hun følte/tenkte om dette. Umiddelbart sa hun at jeg da skulle gjøre det alene, Jeg insisterte på at dette ikke skulle avgjøres der og da, og tok opp igjen temaet med henne noen dager senere. Da sa hun også med en gang at hun ville jeg skulle gjøre det alene - men at hun også ville at jeg ikke skulle nevne temaet overhodet igjen.

Ser at flere mener at jeg ikke hadde ønsket dialog med henne, Det stemmer ikke - jeg ønsket at vi skulle snakke om hva vi begge følte rundt dette, og jeg anså det ikke som noen selvfølge at mine behov skulle få bestemme utfallet.

Prøvde i dag å finne en løsning ved å snakke med min svigermor. Hun mente at "bordet hadde fanget" i det øyeblikket jeg hadde sagt at jeg på mange måter ønsket å gjøre det alene, og at min svigerinne ikke ville ønske å delta verken om det skulle skje i dag eller om det ble utsatt inntil videre slik at hun kunne få tid på seg til å vurdere muligheten for å delta.

Jeg synes det er stor forskjell på å nekte noen å delta og det å uttrykke et behov.

[frosken]

Jeg har tenkt så mye på dere i dag, og det er vanskelig å finne noe fornuftig å si.

S tente lys for froskemannen i dag.

I dag gråter jeg med deg.

Hils S og si at froskemannen ville likt at han tente lys og at han også likte stearinlys veldig godt:-)

[frosken]

Jeg har tenkt så mye på dere i dag, og det er vanskelig å finne noe fornuftig å si.

S tente lys for froskemannen i dag.

I dag gråter jeg med deg.

P.S. Du kan kanskje også foreslå for S at han kan kaste en rose på sjøen neste gang han er her.

[frosken]

Har tenkt masse på deg i kveld.

Takk :-)

[Sør]

Jeg nektet henne aldri å delta. Derimot fortalte jeg at jeg på mange måter hadde et ønske om å gjøre det alene, og ba henne bruke tid på å tenke over hva hun følte/tenkte om dette. Umiddelbart sa hun at jeg da skulle gjøre det alene, Jeg insisterte på at dette ikke skulle avgjøres der og da, og tok opp igjen temaet med henne noen dager senere. Da sa hun også med en gang at hun ville jeg skulle gjøre det alene - men at hun også ville at jeg ikke skulle nevne temaet overhodet igjen.

Ser at flere mener at jeg ikke hadde ønsket dialog med henne, Det stemmer ikke - jeg ønsket at vi skulle snakke om hva vi begge følte rundt dette, og jeg anså det ikke som noen selvfølge at mine behov skulle få bestemme utfallet.

Prøvde i dag å finne en løsning ved å snakke med min svigermor. Hun mente at "bordet hadde fanget" i det øyeblikket jeg hadde sagt at jeg på mange måter ønsket å gjøre det alene, og at min svigerinne ikke ville ønske å delta verken om det skulle skje i dag eller om det ble utsatt inntil videre slik at hun kunne få tid på seg til å vurdere muligheten for å delta.

Jeg synes det er stor forskjell på å nekte noen å delta og det å uttrykke et behov.

Kjære frosken,

Jeg mener du har rett, og gjør/gjorde det riktige.

Jeg tenner et lys for deg og ham. Sammen.

Vit at jeg (og mange andre) tenker på dere.

[frosken]

Kjære frosken,

Jeg mener du har rett, og gjør/gjorde det riktige.

Jeg tenner et lys for deg og ham. Sammen.

Vit at jeg (og mange andre) tenker på dere.

Takk skal du ha, Sør:-)

[ylvali1365381015]

Hvorfor ønsker du ikke å ha hans nære og kjære til stede når asken spres?

En ting er at du ideelt sett hadde hatt denne stunden alene, du har vel nok med egne følelser der og da... Men når hans søster uttrykker et sterkt ønske om å ta del i seremonien, kan du da frata henne den muligheten? Hun er jo også en av hans nærmeste pårørende og har tilbrakt store deler av sitt liv og sin erfaringsverden med ham? Vær klar over at det frarøver henne muligheten til å ta et siste farvel med sin bror, være til stede der hun føler at hun hører til som søster.

Din mann var jo også bror, far, sønn...

Og alle bærer stor sorg som de sikkert vil dele med deg som var hans kone.

Jeg tror ikke jeg ville nektet min svigerinne/svigerforeldre eller egne barn for den del, å delta, men heller sett det som en selvfølge at de fikk delta.

Husk, de har sin sorg å bære, de også.

Lykke til! Det er en vanskelig avgjørelse å ta, men nå har jeg vært ærlig og gitt mitt råd iallefall. Det kommer mange år etterpå, der du skal omgås din svigerfamilie og ideelt sett støtte deg til dem, og de til deg.

Ønsket din mann at hans familie ikke skulle være tilstede under askespredningen da? Begravelser etc er til for de sørgende, ikke for den avdøde først og fremst. Og da er ikke noens sorg mer viktig og verdig enn andres...

Forstå meg rett:jeg tror ikke du mener det, altså... Tror derimot at jeg ville tenkt på det når jeg skulle ta avgjørelsen.

Ønsker deg alt mulig godt framover, og håper at jula ikke bare er vanskelig.

Sender varme tanker!