Hvor egoistisk hadde du syntes dette var?

[frosken]

Mine brødre står meg svært nær, så jeg hadde blitt såret. Beklager å si det, men slik er det.

Det har jeg ikke vanskelig for å forstå. Men finnes det situasjoner hvor det er lov å være så egoistisk at man kun tar hensyn til egne behov? Er dette i såfall en slik situasjon?

For meg er det svært viktig å få gjøre dette alene.

[Gjest Humlepungen]

Du skriver ; " Sorg er en veldig vanskelig sak. Og når en ikke får tatt et farvel slik en føler for innvendig, blir det enda værre. "

Hvorfor er det da for deg opplagt at de "andres" behov her er viktigere enn mine?

Ditt behov er veldig viktig. Du elsket han sikkert veldig høyt.

Men jeg personlig hadde hatt et problem at for eks en svigerinne av meg hadde nektet meg å være med på å strø asken etter min bror. Eller andre familiemedlemmer.

Jeg hadde sørget mye lenger om jeg ikke fikk tatt farvel. Du får jo tatt farvel. Selv om du ikke gjør det alene. Forstår forresten godt at du ikke vil ha med en hel haug. Men at de nærmeste vil være med kan jeg forstå at de ønsker.

Men nå snakker jeg ut i fra det jeg føler. Har opplevd en del triste ting opp gjennom årene. Og det for meg å si farvel har vært veldig viktig.

Ønsker deg forresten mye styrke på veien.

[Gjest Wita]

Det har jeg ikke vanskelig for å forstå. Men finnes det situasjoner hvor det er lov å være så egoistisk at man kun tar hensyn til egne behov? Er dette i såfall en slik situasjon?

For meg er det svært viktig å få gjøre dette alene.

Det finnes nok sånne situasjoner, men dette er ikke en slik.

Jeg hadde blitt svært lei meg. Muligens har hans søstre også slike behov, men her kan ikke alle få gjort det alene og da må dere være sammen om det.

[Gjest Wita]

Du skriver ; " Sorg er en veldig vanskelig sak. Og når en ikke får tatt et farvel slik en føler for innvendig, blir det enda værre. "

Hvorfor er det da for deg opplagt at de "andres" behov her er viktigere enn mine?

"Hvorfor er det da for deg opplagt at de "andres" behov her er viktigere enn mine?"

De er ikke viktigere, men like viktige.

[frosken]

"Hvorfor er det da for deg opplagt at de "andres" behov her er viktigere enn mine?"

De er ikke viktigere, men like viktige.

Men de lar seg ikke kombinere.

Enten gir jeg avkall på mine behov eller andre gir avkall på sine.

[Gjest skal]

Skjønner a dette er vanskelig. Forstår godt ditt ønske om å være alene om dette! Ja, det er egoistisk, men egoisme er å ta vare på seg selv! Det er viktig!

Tenker litt at selvom det er viktig å ta vare på hverandre i den situasjonen, så er det sånn at man bare kan ta ansvar for sine egne handlinger. Du kan ikke styre andres reaksjoner, og du har ikke ansvar for de!

Det er noe av det vanskeligste man lærer som menneske tror jeg, helt lærer man det kanskje aldri.

Du ønsker å gjøre det på denne måten, det er viktig for deg. Du har bedt om (som jeg forsto det) å få gjøre det alene.

Dersom dette er viktig for søsteren, så er det hennes ansvar å si det. Hun velger å ikke snakke om det. Det kan du ikke styre.

Det kan være, som du sier, fordi hun er såret over at du vil gjøre det sånn. Det kan være andre grunner. Det er alikevel hun som da må velge å ta det opp med deg. Men hun må og få velge å ikke ville snakke om det.

Ditt ønske om at du får gjøre dette og at det er "greit" for henne er ikke sikkert at er mulig å få til.

Vet ikke hvor godt du kjenner henne, om dette er noe som også er kjempeviktig for henne og vil gnage videre, eller om hun forstår og legger det bak seg. Kanskje er ikke det så lett å vite når hun ikke vil snakke.

Jeg tenker også at det er forskjell på om du vil snakke med henne med en åpning for at hun får være med, eller for å forklare. Men det er hun som avgjør det, uansett hvor vanskelig det er for deg.

Håper du kan finne fred i sjelen på dette, unner deg virkelig denne stunden!

[Gjest ferskentre]

Det har jeg ikke vanskelig for å forstå. Men finnes det situasjoner hvor det er lov å være så egoistisk at man kun tar hensyn til egne behov? Er dette i såfall en slik situasjon?

For meg er det svært viktig å få gjøre dette alene.

Blod er tykkere enn vann! Eventuelle foreldre og søsken har bånd til han av en annen art enn det du har. Du kom inn i din manns liv mye senere. Begge tyåer bånd burde være like mye verdt. Det er hjerterått (synes jeg) å frarøve foreldre, søsken eller samboer/ektefelle det siste farvel, enten det er spreing av aske eller senking av ei kiste. Ingen skal kunne ta en slik avgjørelse som så sterkt vil påvirke og kanskje skape følelsesmessige problemer for andre.

[Gjest ferskentre]

Men de lar seg ikke kombinere.

Enten gir jeg avkall på mine behov eller andre gir avkall på sine.

Sånn må det blir når din mann hadde flere rundt seg! Ingen EIER et annet menneske, og kan dermed ikke bestemme over vedkommende etter dennes død heller. Han hadde fler i sitt liv, la han ha det i sin dødstid også.

[Gjest Wita]

Men de lar seg ikke kombinere.

Enten gir jeg avkall på mine behov eller andre gir avkall på sine.

Nei, de lar seg ikke kombinere.

Jeg prøver å sette meg inn i din situasjon og forstår deg, men jeg prøver å sette meg inn i din søsters situasjon også.

Jeg har to brødre selv som også er mine beste venner og hvsi min svigerinne skulle ha kommet med et slikt krav sier hun på en måte at mine følelser ikke er like viktig som hennes og det blir helt feil for meg.

Men nå er det slik som sagt at brødrene mine står meg veldig nær og derfor hadde det føltes veldig vondt.

Jeg synes ikke man skal lage dette til en konkuranse om hvem som sørger mest og hvem som sto personen nærmest. Husk at du sikkert også skal ha et forhold til søsteren etter dette og når hun føler det som hun gjør, kommer du lengst med å la henne få være med.

Det er hva du tenker når du står der som betyr noe, ikke hvem som er der.

Hva tror du mannen din hadde ment da?

[Gjest ChiengMai]

Du gjør det mannen din hadde ønsket, det er han du skal ære med dette.

[Dorthe]

Jeg synes du skal gjøre som du ønsker men jeg tror kanskje at jeg hadde blitt litt lei meg jeg og. Men det ser ut til at uansett hvordan man gjør ting så blir en eller annen såret så jeg synes virkelig du skal gjøre det på din måte.

[bibben]

Skjønner a dette er vanskelig. Forstår godt ditt ønske om å være alene om dette! Ja, det er egoistisk, men egoisme er å ta vare på seg selv! Det er viktig!

Tenker litt at selvom det er viktig å ta vare på hverandre i den situasjonen, så er det sånn at man bare kan ta ansvar for sine egne handlinger. Du kan ikke styre andres reaksjoner, og du har ikke ansvar for de!

Det er noe av det vanskeligste man lærer som menneske tror jeg, helt lærer man det kanskje aldri.

Du ønsker å gjøre det på denne måten, det er viktig for deg. Du har bedt om (som jeg forsto det) å få gjøre det alene.

Dersom dette er viktig for søsteren, så er det hennes ansvar å si det. Hun velger å ikke snakke om det. Det kan du ikke styre.

Det kan være, som du sier, fordi hun er såret over at du vil gjøre det sånn. Det kan være andre grunner. Det er alikevel hun som da må velge å ta det opp med deg. Men hun må og få velge å ikke ville snakke om det.

Ditt ønske om at du får gjøre dette og at det er "greit" for henne er ikke sikkert at er mulig å få til.

Vet ikke hvor godt du kjenner henne, om dette er noe som også er kjempeviktig for henne og vil gnage videre, eller om hun forstår og legger det bak seg. Kanskje er ikke det så lett å vite når hun ikke vil snakke.

Jeg tenker også at det er forskjell på om du vil snakke med henne med en åpning for at hun får være med, eller for å forklare. Men det er hun som avgjør det, uansett hvor vanskelig det er for deg.

Håper du kan finne fred i sjelen på dette, unner deg virkelig denne stunden!

Jeg henger meg på disse kloke ordene fra skal.

Gode og tydelige refleksjoner på et vanskelig spørsmål.

Jeg ønsker deg alt godt i denne situasjonen, og håper at ditt ønske vil bli respektert og forstått av den øvrige familie.

[Gjest ferskentre]

Han ønsket alltid at "alle" rundt ham skulle ta vare på hverandre.

Jeg tror han hadde litt varierende tanker om hvordan dette med askespredningen skulle foregå. Ett sted har han skrevet at han ville at en nevø (som nå er 9 år) skulle sparke en ball til sjøs og at denne ballen skulle inneholde hans aske. Etterpå skulle det spises lakrisbåter...*s* Av ulike årsaker kommer dette ikke til å bli løsningen, men niåringen har fått vite hva som var skrevet og har gjort krav på i det minste å få mange lakrisbåter!

Egentlig hadde han vel ønsket at jeg skulle ha lyst til å gjøre det sammen med de som har lyst til å være med - men det har jeg ikke...

Synes dette er vanskelig :-( Og vil egentlig gjøre det om noen få dager - da ville han hatt bursdag.

Siden du sier han mente at mannen din ville at alle rundt han skulle være der for hverandre, eller noe sånt. Husker ikke helt i detalj. Men dette tilsier jo at du ER egoistisk hvis du utelukker de andre som var glade i han. Han har jo også nevnt en nevø, Hvordan KAN du ta dette fra hele slekta hans? Husk at når en er gift/samboer så er en ikke i slekt med sin partner, bare i familie. Etterkommerne er dermed i slekt med både sin far og mor OG sine fetter og kusiner, tanter og onkler på begge sider. Du kommer nok til å angre på det hvis du gjør dette alene. Når du en gang våkner av sorgen.

Har du selv søsken. Hvordan ville du reagert hvis dine søskens ektefeller hadde utelukket deg?

[frosken]

Du gjør det mannen din hadde ønsket, det er han du skal ære med dette.

Det finnes ingen måte å vite med sikkerhet hva han hadde ment om dette.

[Gjest En som også har mistet noen]

Jeg synes det er hjerterått! Jeg forstår at dette er viktig for deg, men dette er like viktig for de andre også. Det var ikke bare du som kjente ham og blod er tykkere enn vann. Hva hadde du gjort om en i din nære familie døde og vedkommendes ektefelle ville ikke at du skulle være tilstede ved en slik anledning? Jeg forstår at deres ønsker ikke lar seg kombinere, men her synes jeg faktisk det er bedre at alle parter får litt enn at én tar alt og de andre får ingenting.

Dette er noe som aldri kan rettes på eller tas tilbake om noe gjøres feil, du får bare én sjanse så tenk deg godt om før du bestemmer deg.

[frosken]

Nei, de lar seg ikke kombinere.

Jeg prøver å sette meg inn i din situasjon og forstår deg, men jeg prøver å sette meg inn i din søsters situasjon også.

Jeg har to brødre selv som også er mine beste venner og hvsi min svigerinne skulle ha kommet med et slikt krav sier hun på en måte at mine følelser ikke er like viktig som hennes og det blir helt feil for meg.

Men nå er det slik som sagt at brødrene mine står meg veldig nær og derfor hadde det føltes veldig vondt.

Jeg synes ikke man skal lage dette til en konkuranse om hvem som sørger mest og hvem som sto personen nærmest. Husk at du sikkert også skal ha et forhold til søsteren etter dette og når hun føler det som hun gjør, kommer du lengst med å la henne få være med.

Det er hva du tenker når du står der som betyr noe, ikke hvem som er der.

Hva tror du mannen din hadde ment da?

Det er ingen måte å vite sikkert hva han hadde ment om dette.

Det handler overhodet ikke om noen form for konkurranse om "hvem som sto han nærmest" ol.

Det skal utføres en konkret handling. Asken skal tas ut av urnen og spres og noen skal gjennomføre dette. Det finnes ingen "oppskrift" ut over at en må følge noen regler satt av myndighetene (sted og tidspunkt for handlingen). Slik sett så skiller det seg i noen grad fra en urnenedsettelse.

Og det har vært bisettelse som alle kunne delta på.

[frosken]

Jeg synes det er hjerterått! Jeg forstår at dette er viktig for deg, men dette er like viktig for de andre også. Det var ikke bare du som kjente ham og blod er tykkere enn vann. Hva hadde du gjort om en i din nære familie døde og vedkommendes ektefelle ville ikke at du skulle være tilstede ved en slik anledning? Jeg forstår at deres ønsker ikke lar seg kombinere, men her synes jeg faktisk det er bedre at alle parter får litt enn at én tar alt og de andre får ingenting.

Dette er noe som aldri kan rettes på eller tas tilbake om noe gjøres feil, du får bare én sjanse så tenk deg godt om før du bestemmer deg.

Det har vært en bisettelse som var åpen for alle.

[frosken]

Siden du sier han mente at mannen din ville at alle rundt han skulle være der for hverandre, eller noe sånt. Husker ikke helt i detalj. Men dette tilsier jo at du ER egoistisk hvis du utelukker de andre som var glade i han. Han har jo også nevnt en nevø, Hvordan KAN du ta dette fra hele slekta hans? Husk at når en er gift/samboer så er en ikke i slekt med sin partner, bare i familie. Etterkommerne er dermed i slekt med både sin far og mor OG sine fetter og kusiner, tanter og onkler på begge sider. Du kommer nok til å angre på det hvis du gjør dette alene. Når du en gang våkner av sorgen.

Har du selv søsken. Hvordan ville du reagert hvis dine søskens ektefeller hadde utelukket deg?

Da min far døde, var det en selvfølge for meg å støtte min mor i hennes valgt rundt begravelsen. For meg var det riktig å la egne behov komme i annen rekke.

Det er ingen tvil om at min mann ønsket at vi skulle ta vare på hverandre. Jeg tror faktisk at han ville ønsket at hans søster ville latt meg gjøre dette på den måten jeg ønsker - og det er jo også det hun evt. gjør, det er bare det at hun overhodet ikke vil snakke om det ...

Jeg er ikke blindet av sorg, men vurderer å ta hensyn til kun mine behov i akkurat denne situasjonen.

Som jeg har nevnt andre steder i tråden, så har det vært en åpen bisettelse hvor alle var velkomne.

[tula]

Jeg forstår ønsket ditt veldig godt, og vegrer meg for å kalle det egoistisk.

Men under slike omstendigheter er det ikke til å unngå at noen blir såret.

Så jeg kan også forstå familien hans.

Han var ikke bare din mann og kjæreste, men også noens bror og sønn.

[frosken]

Jeg forstår ønsket ditt veldig godt, og vegrer meg for å kalle det egoistisk.

Men under slike omstendigheter er det ikke til å unngå at noen blir såret.

Så jeg kan også forstå familien hans.

Han var ikke bare din mann og kjæreste, men også noens bror og sønn.

Jeg kan også forstå søsteren hans. Hvis ikke, så hadde dette ikke vært noe dilemma for meg.

Men jeg hadde ønsket at vi kunne snakke om det og finne ut av hva som blir "mest riktig".