Hvor egoistisk hadde du syntes dette var?

[Gjest Wita]

Det er ingen måte å vite sikkert hva han hadde ment om dette.

Det handler overhodet ikke om noen form for konkurranse om "hvem som sto han nærmest" ol.

Det skal utføres en konkret handling. Asken skal tas ut av urnen og spres og noen skal gjennomføre dette. Det finnes ingen "oppskrift" ut over at en må følge noen regler satt av myndighetene (sted og tidspunkt for handlingen). Slik sett så skiller det seg i noen grad fra en urnenedsettelse.

Og det har vært bisettelse som alle kunne delta på.

Jeg forstår dette her, men et siste farvel er et siste farvel og jeg ville ha følt at det er like naturlig at foredre og søsken deltar på dette som ektefelle.

Jeg vet ikke hvordan reglene er, men hvis det er slik at det er bare ektefellen som kan bestemme hvordan dette skal være så må jo du gjøre hva du føler er riktig, men i min familie hadde du helt klart gjort både søsken og foreldrene svært lei seg.

Jeg sier bare hva jeg mener jeg altså, når du først spør.

[frosken]

Skjønner a dette er vanskelig. Forstår godt ditt ønske om å være alene om dette! Ja, det er egoistisk, men egoisme er å ta vare på seg selv! Det er viktig!

Tenker litt at selvom det er viktig å ta vare på hverandre i den situasjonen, så er det sånn at man bare kan ta ansvar for sine egne handlinger. Du kan ikke styre andres reaksjoner, og du har ikke ansvar for de!

Det er noe av det vanskeligste man lærer som menneske tror jeg, helt lærer man det kanskje aldri.

Du ønsker å gjøre det på denne måten, det er viktig for deg. Du har bedt om (som jeg forsto det) å få gjøre det alene.

Dersom dette er viktig for søsteren, så er det hennes ansvar å si det. Hun velger å ikke snakke om det. Det kan du ikke styre.

Det kan være, som du sier, fordi hun er såret over at du vil gjøre det sånn. Det kan være andre grunner. Det er alikevel hun som da må velge å ta det opp med deg. Men hun må og få velge å ikke ville snakke om det.

Ditt ønske om at du får gjøre dette og at det er "greit" for henne er ikke sikkert at er mulig å få til.

Vet ikke hvor godt du kjenner henne, om dette er noe som også er kjempeviktig for henne og vil gnage videre, eller om hun forstår og legger det bak seg. Kanskje er ikke det så lett å vite når hun ikke vil snakke.

Jeg tenker også at det er forskjell på om du vil snakke med henne med en åpning for at hun får være med, eller for å forklare. Men det er hun som avgjør det, uansett hvor vanskelig det er for deg.

Håper du kan finne fred i sjelen på dette, unner deg virkelig denne stunden!

Takk for gode refleksjoner, skal.

Jeg mener også at jeg må respektere hennes ønske om ikke å snakke mere om dette, og kommer til å gjøre det tror jeg. Men samtidig har jeg da ingen mulighet til å forklare hva dette handler om for meg - og heller ingen mulighet til å vurdere hvor vanskelig det er for henne å leve med mitt evt. valg.

Kanskje jeg prøver å snakke litt med moren hennes, men hun er i dårlig form om dagen - så jeg er usikker på om det er riktig også...

Skal ikke være så enkelt.

Nevøen min på 9 kunne ikke skjønne hvorfor vi ikke bare kunne beholde asken her hjemme. Han syntes urnen var fin, og den kunne jo bare stå i vinduskarmen...

[Elis31]

Jeg har ikke lest alle innleggene her. Men jeg synes du kan ta med de nærmeste til han. Du kan lukke øynene og være "nær og alene" med han, hvis du f.eks kaster en hånd med aske.

Spesielt siden du antyder at også dette ville være noe han ønsket. Du har vært en del av livet hans, men uten hans familie, ville han ikke eksistert...(være fødd)

[frosken]

Jeg forstår dette her, men et siste farvel er et siste farvel og jeg ville ha følt at det er like naturlig at foredre og søsken deltar på dette som ektefelle.

Jeg vet ikke hvordan reglene er, men hvis det er slik at det er bare ektefellen som kan bestemme hvordan dette skal være så må jo du gjøre hva du føler er riktig, men i min familie hadde du helt klart gjort både søsken og foreldrene svært lei seg.

Jeg sier bare hva jeg mener jeg altså, når du først spør.

Ja, jeg har spurt hva du og andre mener - så jeg har ingen problemer med at ikke alle er "enige" med meg :-)

For meg blir det slik at dersom andre er tilstede blir de en form for "tilskuere" når jeg skal utføre en svært personlig handling.

[frosken]

Jeg har ikke lest alle innleggene her. Men jeg synes du kan ta med de nærmeste til han. Du kan lukke øynene og være "nær og alene" med han, hvis du f.eks kaster en hånd med aske.

Spesielt siden du antyder at også dette ville være noe han ønsket. Du har vært en del av livet hans, men uten hans familie, ville han ikke eksistert...(være fødd)

Jeg vet ikke hva han hadde ønsket.

Han hadde ønsket at vi forsøkte å respektere hverandre - men det kan godt hende at han ville ment at hans søster skulle respektere mitt ønske mer enn at jeg skulle ta hensyn til hennes.

[Gjest ChiengMai]

Det finnes ingen måte å vite med sikkerhet hva han hadde ment om dette.

Nei, men hva _tror_ du han hadde ment? Ville det vært naturlig for ham å sette til side søsken?

[Gjest ChiengMai]

Det har vært en bisettelse som var åpen for alle.

Ja, men hans familie vet at det ikke var det siste farvel, så det blir feil å si at bisettelsen var for alle og at familien hans skal være fornøyd med det. Det er som å tilby en sultende smuler. Jeg vet i alle fall at jeg er såpass glad i mine søsken at jeg ville blitt uendelig såret om jeg hadde blitt tilsidesatt på denne måten, og jeg ville også syntes det var vondt om mine søsken skulle blitt tilsidesatt etter min død. Det finnes tider i livet hvor man må vise mer raushet enn du tydeligvis vil gi denne gangen.

[Gjest Wita]

Ja, jeg har spurt hva du og andre mener - så jeg har ingen problemer med at ikke alle er "enige" med meg :-)

For meg blir det slik at dersom andre er tilstede blir de en form for "tilskuere" når jeg skal utføre en svært personlig handling.

"For meg blir det slik at dersom andre er tilstede blir de en form for "tilskuere" når jeg skal utføre en svært personlig handling"

Jeg blir bare mer og mer forundret her.

Kan være at søsteren også føler at hun vil utføre en svært personlig handling og at du blir en tilskuer.

Kanskje hun skal få gjøre dette alene og så kan du la være å bli med?

Ja, jeg blir litt kvass her nå, men ser du ikke hvor urettferdig du er nå?

[Gjest Debra irl]

En av dere ender opp med en askespredning dere ikke ønsker.

Og jeg forstår søsteren som ikke vil prate om det hvis det ligger an til at det blir en forsvarstale fra deg på hvorfor dette er så viktig for deg.

Som søster forstår jeg henne veldig godt.

Som kone forstår jeg deg også, selv om ditt ønske er et annet enn det mitt ville vært.

[Gjest skal]

Takk for gode refleksjoner, skal.

Jeg mener også at jeg må respektere hennes ønske om ikke å snakke mere om dette, og kommer til å gjøre det tror jeg. Men samtidig har jeg da ingen mulighet til å forklare hva dette handler om for meg - og heller ingen mulighet til å vurdere hvor vanskelig det er for henne å leve med mitt evt. valg.

Kanskje jeg prøver å snakke litt med moren hennes, men hun er i dårlig form om dagen - så jeg er usikker på om det er riktig også...

Skal ikke være så enkelt.

Nevøen min på 9 kunne ikke skjønne hvorfor vi ikke bare kunne beholde asken her hjemme. Han syntes urnen var fin, og den kunne jo bare stå i vinduskarmen...

Nei, det er ikke enkelt! Og som du sier, vanskelig å vite hvor viktig det er når hun ikke vil snakke. Men det kan du ikke styre. Så du må ta valget ditt uten å vite.

Den fotballidéen var for øvrig vidundelig! Når du forteller om han, så ønsker jeg virkelig jeg hadde møtt han en gang!

Lykke til med dette, frosk!

[stone]

Hei, du sier at du ønsker å gjøre dette helt alene. Var det ett ønske fra din avdøde mann også? Hvis ikke bør ta med de aller nærmeste på denne sermonien også.

Ellers vil jeg si at det er svært egoistisk å gjøre noe slikt alene og at du ikke viser respekt for avdødes familie.

Hadde din avdøde mann ett ønske om at du alene skulle gjøre dette er det en helt annen sak. Da viser du respekt for hans siste ønske og hans familie kan ikke kritisere deg i etterkant.

[gripp]

Det kan jo være mange andre som er glad i han, og som ønsker å ta et siste farvel. Det bør du ta hensyn til.

[pekkaline]

Jeg ville tatt med de som ville være med. Det er jo "siste stopp" for din avdøde mann, og du-dere får ikke en grav å gå til?

Kan ikke du stå i baugen av båten/tuppen av fjellet, med de andre bak deg?

Dersom jeg visste at flere ville vært med, så hadde jeg følt meg veldig egoistisk...sorry.

[ekte nick]

Jeg er helt enig med ferskentre nedenfor. Familien til mannen din sto like nær ham som du, bare på en annen måte. De har kjent ham mye, mye lengre enn du har.

Jeg mener at du ikke har noen rett til å gjøre det slik i det hele tatt. Juridisk kanskje, men ikke moralskt.

Du får ta sorgen din alene etterpå, men ikke nekt andre som var glad i ham å bære med når asken skal spres. Du kan jo gjøre det slik at det er du som sprer asken, men at de andre er tilstede.

Jeg syns du har lite perspektiv for hva andre føler, og jeg syns ikke du har rett til å være så egoistisk, nei. Prøv å sett deg selv inn i deres situasjon, dersom det var din bror/søster eller ditt eget barn som var død, og ektefellen nektet deg å være med på askespredningen!

[GoodTimes]

Jeg er helt enig med ferskentre nedenfor. Familien til mannen din sto like nær ham som du, bare på en annen måte. De har kjent ham mye, mye lengre enn du har.

Jeg mener at du ikke har noen rett til å gjøre det slik i det hele tatt. Juridisk kanskje, men ikke moralskt.

Du får ta sorgen din alene etterpå, men ikke nekt andre som var glad i ham å bære med når asken skal spres. Du kan jo gjøre det slik at det er du som sprer asken, men at de andre er tilstede.

Jeg syns du har lite perspektiv for hva andre føler, og jeg syns ikke du har rett til å være så egoistisk, nei. Prøv å sett deg selv inn i deres situasjon, dersom det var din bror/søster eller ditt eget barn som var død, og ektefellen nektet deg å være med på askespredningen!

Jeg har ikke lest innleggene under, kanskje jeg "dobbelt-poster".

Nei, nei og nei. Dette er din mann. Dere har hatt en sammenkomst før. Der fikk søsken og andre delta og sørge.

Gode, snille, kloke frosken: Den siste reisa hører deg og mannen din til. Ikke hør på alle dem som sier noe annet. I døden teller ikke misunnelse, søskensjalusi, eier lyst, egen sorg. Nå er det deg og han.

Dette mener jeg på alle måter, og egoisme hører ikke hit.

[GoodTimes]

Jeg er helt enig med ferskentre nedenfor. Familien til mannen din sto like nær ham som du, bare på en annen måte. De har kjent ham mye, mye lengre enn du har.

Jeg mener at du ikke har noen rett til å gjøre det slik i det hele tatt. Juridisk kanskje, men ikke moralskt.

Du får ta sorgen din alene etterpå, men ikke nekt andre som var glad i ham å bære med når asken skal spres. Du kan jo gjøre det slik at det er du som sprer asken, men at de andre er tilstede.

Jeg syns du har lite perspektiv for hva andre føler, og jeg syns ikke du har rett til å være så egoistisk, nei. Prøv å sett deg selv inn i deres situasjon, dersom det var din bror/søster eller ditt eget barn som var død, og ektefellen nektet deg å være med på askespredningen!

Har du mistet noen? Det virker ikke slik.

(Nå går jeg av nettet. Her er for mye pisspreik på andres vegne).

[GoodTimes]

Jeg har ikke lest alle innleggene her. Men jeg synes du kan ta med de nærmeste til han. Du kan lukke øynene og være "nær og alene" med han, hvis du f.eks kaster en hånd med aske.

Spesielt siden du antyder at også dette ville være noe han ønsket. Du har vært en del av livet hans, men uten hans familie, ville han ikke eksistert...(være fødd)

Hva er dette for tull? Har du tenkt over hva du egentlig sier? Skulle man i alle tilfeller "ta med" de som gjorde at du "var til"?

[GoodTimes]

Jeg ville tatt med de som ville være med. Det er jo "siste stopp" for din avdøde mann, og du-dere får ikke en grav å gå til?

Kan ikke du stå i baugen av båten/tuppen av fjellet, med de andre bak deg?

Dersom jeg visste at flere ville vært med, så hadde jeg følt meg veldig egoistisk...sorry.

Oj. Baugen av båten. Ja, det hadde nok hjulpet.

[Gjest ferskentre]

Da min far døde, var det en selvfølge for meg å støtte min mor i hennes valgt rundt begravelsen. For meg var det riktig å la egne behov komme i annen rekke.

Det er ingen tvil om at min mann ønsket at vi skulle ta vare på hverandre. Jeg tror faktisk at han ville ønsket at hans søster ville latt meg gjøre dette på den måten jeg ønsker - og det er jo også det hun evt. gjør, det er bare det at hun overhodet ikke vil snakke om det ...

Jeg er ikke blindet av sorg, men vurderer å ta hensyn til kun mine behov i akkurat denne situasjonen.

Som jeg har nevnt andre steder i tråden, så har det vært en åpen bisettelse hvor alle var velkomne.

Det er jo bare deg som kan ta dette vanskelig valget. Du spurte om råd, og jeg sa hva jeg mente. Uten å kjenne verken deg, hans familie, din mann eller deres mellommenneskelige situasjon annet enn fra noen av innleggene i denne tråden.

Lykke til med valget!

[kakki1365380609]

Det er ikke moren hans, men søsteren, som ønsker å være tilstede, uten at det nødvendigvis medfører noen forskjell mht vurderingen.

Jeg synes på en måte at siden det var en åpen bisettelse, så kunne de unne meg å gjøre dette alene...

Det vanskeligste akkurat nå er at søsteren hans har bedt meg om å ikke snakke om det med henne. Da kjennes det litt ut som om det er umulig å finne ut av hva som ville vært det riktigste. Jeg spurte henne for noen dager siden om jeg kunne få gjøre det alene. Hun sa øyeblikkelig ja, men jeg mente at hun burde få noen dager til å tenke over det. Da jeg tok det opp i dag, sa hun igjen at jeg skulle gjøre som jeg ville men ikke snakke med henne om temaet i hele tatt...

Jeg føler at jeg har såret henne dypt, og det var ikke meningen. Jeg uttrykte et ønske, og hadde ikke tatt noe valg på det tidspunktet jeg tok det opp med henne.

Det høres ut som om du har bestemt deg, så da er det vel bare til å gjøre det du føler for. Men vær klar over at du sansynligvis gjør stor skade på forholdet til din manns familie. Hans søster vil gjerne ikke snakke mer om det fordi hun er dypt såret og kanskje ikke orker noen diskusjon/tale fra deg om hvorfor dette er viktigere for deg enn for henne. Kanskje hun er redd for å si noe hun vil angre på.

Trist er det uansett når familiemedlemmer ikke kan få sørge slik de vil og trenger.