Hvor egoistisk hadde du syntes dette var?

[Gjest Wita]

Ja, jeg ble veldig sint, noe jeg skjelden blir her inne. jeg syntes du tråkket inn i en skjør og var situasjon - som de fleste av oss vet noe om fordi vi har vært her mye - på søskens vegne til å "elske den døde mest".

Det var veldig ekkelt. Dette er ingen diskusjon om en fiktiv situasjon. Jeg syns du burde tenkt deg om. Jeg er - for å si det sånn- glad jeg ikke er svigerinna di.

" på søskens vegne til å "elske den døde mest".

Nå er det vel ikke meg, men deg som gjør det da.

At du er glad for at du ikke er svigerinne mi, bryr jeg meg ikke så veldig mye om. Jeg har allerede en svigerinne som er helt super på alle mulige måter. Vi er blitt som venninner å regne. Vi drar på ferie sammen, og er svært mye sammen og henne er jeg superduper glad i.

Ellers synes jeg du er ganske barnslig.Det må jeg få si.

[Maya]

Jeg hadde blitt lei meg om det var min i alle fall.

Hadde føltes veldig feil at jeg ikke var velkommen...

[Gjest Signert]

Jeg ville blitt lei meg om det hadde vært jeg som var hans søster. I en sorgprosess kan det være vanskelig å tenke seg at _andre_ kan være like lei seg som en selv. Man er sjelden alene om en sorg. I slike situasjoner kan det lønne seg å være litt raus.

[frosken]

Jeg ville blitt lei meg om det hadde vært jeg som var hans søster. I en sorgprosess kan det være vanskelig å tenke seg at _andre_ kan være like lei seg som en selv. Man er sjelden alene om en sorg. I slike situasjoner kan det lønne seg å være litt raus.

Det har ingenting å gjøre med at jeg antar jeg er den eneste som er trist - det har kun med et ønske fra min side om å få gjøre dette alene.

[frosken]

Ok, jeg tror jeg greier å sette meg inn i situasjonen din og jeg kjenner at det hadde nok føltes riktig om det var min mann det gjalt også, men så er det bare det at det kan være flere som også føler det slik og man skal tross alt leve med dette i ettertiden også.

Jeg synes ihvertfall du skal gjøre et nytt forøk på å få søsteren i tale, slik at du er helt trygg på at du tar et riktig valg.

Når hun nekter å snakke om det, så tyder på at hun har vonde følelser og at det er ett eller annet som har låst seg hos henne. Kanskje hun ikke tør å si hva hun egentlig føler fordi hun er redd for å bli uvenner med deg?

Jeg vet ikke, bare noe jeg tenker.

Samtidig er det noe med å respektere hennes ønske om ikke å snakke om temaet.

[lonelyP]

Dette er noe som berører flere. Er det ikke mulig at andre kan være i kahytten eller noe mens hver enkelt får spre litt av asken? Hvertfall synes jeg at du må la andre som var nær din mann ta sin avskjed også. Det blir fort galt om en skal bestemme slikt for andre, her bør de nærmeste få være med på råd.

[frosken]

Nei, dette orker jeg bare ikke å se på. "Blod tykkere enn vann"?

Du må ikke høre på dem, frosken!

Jeg har mange søsken. Eldste søster har alltid vært litt sjalu på storebrors kone, hun og bror var alltid så nære. Nå er de snart 60 år. Jeg tenker at om bror døde nå, ville storesøster hatet at storebrors kone skulle ta farvel alene.

Men dette har storesøster ingenting med! Et ekteskap er noe helt annet enn et søskenskap. "Blod tykkere enn vann", hva er det for noe sludder! Jeg elsker mine søsken, men har aldri noen gang innbilt meg at jeg står foran nærheten deres til ektefellene. Nå må dere for fanken ta dere sammen her. Jeg blir helt rystet.

Familien har hatt sin sammenkomst. Nå er det frosken aleine.

Snille frosk, egoisme hører ikke inn her.

Takk for all omtanken i dine kommentarer.

[stone]

Det har ingenting å gjøre med at jeg antar jeg er den eneste som er trist - det har kun med et ønske fra min side om å få gjøre dette alene.

Ja, du har et ønske om å få gjøre dette alene. Men kanskje hans familie føler det på samme måten?

Prøv å tenke hvordan de føler det, Ikke bare hvordan du føler det.

[frosken]

Ja, du har et ønske om å få gjøre dette alene. Men kanskje hans familie føler det på samme måten?

Prøv å tenke hvordan de føler det, Ikke bare hvordan du føler det.

Det er fordi jeg tenker på hvordan de føler det dette er et dilemma. Ellers hadde det vært enkelt.

Men det er ikke gitt at jeg kommer til å ta hensyn til det de føler - kanskje kommer jeg til å være egoistisk.

[Gjest togli]

Jeg har ikke lagt opp til en forsvarstale. Jeg har sagt hva jeg ønsker og gitt henne tid til å tenke over saken. Hennes svar er at det er ok at jeg gjør som jeg vil, men at hun ikke ønsker å snakke om det.

"Jeg har ikke lagt opp til en forsvarstale. Jeg har sagt hva jeg ønsker og gitt henne tid til å tenke over saken. Hennes svar er at det er ok at jeg gjør som jeg vil, men at hun ikke ønsker å snakke om det."

Dette tolker jeg dithen at svigerinnen din egentlig forstår deg, men samtidig er lei seg fordi hun på en måte ikke føler seg velkommen til å delta (blandede følelser).

I utgangspunktet tenker jeg at du bør ta hensyn til resten av familien og la de nærmeste få delta på også dette. På den annen side vil ikke svigerinnen din snakke mer om dette og da er det ikke lett for deg å ta hensyn til hennes eventuelle følelser. Er det mulig for deg å rett og slett si til svigerinnen din at du ønsker at askespredningen skal skje den og den dagen og at du helst vil være alene, men at du ikke ønsker å overkjøre noen. Hvis hun vil uttale seg må hun gjøre det nå. Hvis ikke gjør du som planlagt.

Gjør du det slik, må du selvsagt ta takhøyde for at svigerinnen din kan kreve å få delta (noe jeg forstår godt at hun ønsker).

Skjønner at dette er en vanskelig sak for deg og håper dere kan komme til en løsning dere alle kan leve med....

[Gjest Signert]

Det har ingenting å gjøre med at jeg antar jeg er den eneste som er trist - det har kun med et ønske fra min side om å få gjøre dette alene.

Et slikt ønske ville jeg oppfattet som egoistisk dersom du var min svigerinne og min bror var død.

Man har et nært forhold til sin mann, men man har også et nært forhold til sin bror. Hadde min kjæreste falt fra (og vi har et veldig nært og flott forhold), ville jeg ikke engang tenkt på å nekte noen som også har stått min kjæreste nær(f.eks. hans mor eller bror) å være med på en slik handling.

[Adriana]

Du skriver under her at alle de andre har jo fått tilbud om å få være med på bisettelsen så dette burde du kunne gjøre alene. Men tror du ikke at det er like viktig for dem å være med på dette som det er for deg? Bare snu litt på det og tenk på hvordan du ville følt det dersom svigerfamilien din hadde sagt at de gjerne ville gjøre dette alene, som hans familie. Og at de ville begrunnet det med at det er for personlig for dem til at DU kunne være med og at de hadde ment at du tross alt kunne tatt et endelig farvel med han under bisettelsen?

Jeg mener at du ikke har noen større rett til å være med på dette enn de har.

Jeg har forståelse for at du ønsker å gjøre det alene, men jeg støtter det ikke. Du sier at dette er et valg mellom deres ønske og ditt ønske og du velger å ta hensyn til deg selv. Du velger dermed bort andres ønske og kanskje din manns ønske (han snakket om nevøen sin) for å tilfredsstille ditt eget behov. Beklager, men jeg kan ikke se annet enn at dette er egoisme.

Vi er mange her som har gitt deg tilbakemelding på det du ønsket, men det er opp til deg. Jeg håper du velger noe som dere alle kan leve med i ettertid. Lykke til!

[frosken]

Et slikt ønske ville jeg oppfattet som egoistisk dersom du var min svigerinne og min bror var død.

Man har et nært forhold til sin mann, men man har også et nært forhold til sin bror. Hadde min kjæreste falt fra (og vi har et veldig nært og flott forhold), ville jeg ikke engang tenkt på å nekte noen som også har stått min kjæreste nær(f.eks. hans mor eller bror) å være med på en slik handling.

Hvis du ikke tror du ville hatt et behov for å gjøre dette alene, så er det jo ikke noe dilemma.

Problemet handler jo nettopp om at jeg har et sterkt ønske om å få være alene når jeg sprer asken, og dilemmaet oppstår fordi dette sannsynligvis sårer min svigerinne.

Mange mennesker ville aldri ha ønsket å være alene om en slik handling - vi er forskjellige.

[frosken]

Du skriver under her at alle de andre har jo fått tilbud om å få være med på bisettelsen så dette burde du kunne gjøre alene. Men tror du ikke at det er like viktig for dem å være med på dette som det er for deg? Bare snu litt på det og tenk på hvordan du ville følt det dersom svigerfamilien din hadde sagt at de gjerne ville gjøre dette alene, som hans familie. Og at de ville begrunnet det med at det er for personlig for dem til at DU kunne være med og at de hadde ment at du tross alt kunne tatt et endelig farvel med han under bisettelsen?

Jeg mener at du ikke har noen større rett til å være med på dette enn de har.

Jeg har forståelse for at du ønsker å gjøre det alene, men jeg støtter det ikke. Du sier at dette er et valg mellom deres ønske og ditt ønske og du velger å ta hensyn til deg selv. Du velger dermed bort andres ønske og kanskje din manns ønske (han snakket om nevøen sin) for å tilfredsstille ditt eget behov. Beklager, men jeg kan ikke se annet enn at dette er egoisme.

Vi er mange her som har gitt deg tilbakemelding på det du ønsket, men det er opp til deg. Jeg håper du velger noe som dere alle kan leve med i ettertid. Lykke til!

Det er ingen tvil om at juridisk sett er det ektefellen som har rett til å avgjøre hvordan dette skal foregå.

For ordens skyld så er det min brors sønn - og ikke evt. min svigerinnes - som har vært nevnt et annet sted i tråden.

En hver handling hvor man velger egne behov fremfor andres er vel per definisjon egoistisk .

[stone]

Det er fordi jeg tenker på hvordan de føler det dette er et dilemma. Ellers hadde det vært enkelt.

Men det er ikke gitt at jeg kommer til å ta hensyn til det de føler - kanskje kommer jeg til å være egoistisk.

Når de sterkeste følelsene har roet seg vil du kanskje se at du handlet for mye på egne følelser og at du da vil angre deg. Jeg tviler sterkt på at du vil angre på å la nære familiemedlemmer ta del i den siste avskjed!

Mitt råd er: La de aller nærmeste ta del i den siste avskjed. La dem i det minste få et valg! Om de deltar eller ei er deres valg. Om du nekter dem å delta er ditt valg!

[Adriana]

Samtidig er det noe med å respektere hennes ønske om ikke å snakke om temaet.

"Samtidig er det noe med å respektere hennes ønske om ikke å snakke om temaet."

Jeg kjenner ikke svigerinnen din og var ikke tilstede under samtalen dere hadde, men jeg tror at hun ikke ønsket å snakke mer om dette fordi hun er så såret over at du utelater henne fra dette. Og når hun ikke få være med på dette så vil hun heller ikke høre om det fordi det er så sårt for henne at hun ikke får være med. Hun ønsker helt tydelig å være med og jeg vil heller si at du skal respektere hennes ønske om å være med i stedet for at du skylder på at hun ikke vil snakke om det. Jeg synes det høres ut som om hun er svært uegoistisk i denne situasjonen og ønsker å støtte deg samtidig som hun gjerne vil være med selv.

Dette er selvfølgelig bare min tolkning, men det blir jo bare tolkninger på nettet ;-)

[Gjest Wita]

Samtidig er det noe med å respektere hennes ønske om ikke å snakke om temaet.

Men nå ser du hva flertallet har svart her. Har dette fått deg til å tenke over dette på nytt eller hadde du bestemt deg på forhånd?

Nå er det selvfølgelig slik at det er flest yngre mennesker som befinner seg på dol, og det er da naturlig at de fleste av oss har et like nært forhold til våre søsken (på en måte) som til vår ektefelle.

Kanskje hadde du fått andre svar om det var 60-70 åringer som befant seg her. Jeg vet ikke.

Jeg vet heller ikke hvor gamle dere er og hvor lenge dere har vært sammen.

Det jeg vet er at søsteren hans helt tydelig føler dette sårt og hvis jeg var deg ville jeg ha gjort alt jeg kan for å rette det opp igjen, men det er meg.

Har du et nært forhold til søsteren hans og ser du for deg at dere skal fortsette med det?

Prøv også å sette deg inn i hva din mann ville ha følt. Var det ikke slik at han ville at alle skulle være venner?

Kan det ikke være for godt for deg også at dere var samlet i dette. Minnene du har om han er jo likevel bare dine og de kan ingen andre ta i fra deg.

[Gjest flisa _,,,_c",)_,,,_]

Nei, dette orker jeg bare ikke å se på. "Blod tykkere enn vann"?

Du må ikke høre på dem, frosken!

Jeg har mange søsken. Eldste søster har alltid vært litt sjalu på storebrors kone, hun og bror var alltid så nære. Nå er de snart 60 år. Jeg tenker at om bror døde nå, ville storesøster hatet at storebrors kone skulle ta farvel alene.

Men dette har storesøster ingenting med! Et ekteskap er noe helt annet enn et søskenskap. "Blod tykkere enn vann", hva er det for noe sludder! Jeg elsker mine søsken, men har aldri noen gang innbilt meg at jeg står foran nærheten deres til ektefellene. Nå må dere for fanken ta dere sammen her. Jeg blir helt rystet.

Familien har hatt sin sammenkomst. Nå er det frosken aleine.

Snille frosk, egoisme hører ikke inn her.

Man kan heller ikke "måle" nærhet etter hvordan du, jeg eller frosken føler det. Jeg er er så nær min egen familie - mine søsken og foreldre som jeg er min mann. Vi må alle kunne si hvordan vi føler det her - og så får frosken selv handle etter egen overbevisning.

Det som er leit er at søsteren ikke vil snakke om det -det gjør det jo veldig vanskelig.

[Adriana]

Det er ingen tvil om at juridisk sett er det ektefellen som har rett til å avgjøre hvordan dette skal foregå.

For ordens skyld så er det min brors sønn - og ikke evt. min svigerinnes - som har vært nevnt et annet sted i tråden.

En hver handling hvor man velger egne behov fremfor andres er vel per definisjon egoistisk .

Det juridiske er ikke så vanskelig å finne ut av. Det er verre med det etiske og at mennesker blir såret selv om de vet at du har lov til det juridisk sett. Juss har ikke så mye med følelser å gjøre.

[frosken]

Når de sterkeste følelsene har roet seg vil du kanskje se at du handlet for mye på egne følelser og at du da vil angre deg. Jeg tviler sterkt på at du vil angre på å la nære familiemedlemmer ta del i den siste avskjed!

Mitt råd er: La de aller nærmeste ta del i den siste avskjed. La dem i det minste få et valg! Om de deltar eller ei er deres valg. Om du nekter dem å delta er ditt valg!

Jeg tror kanskje jeg kommer til å angre på om jeg ikke tar hensyn til mine følelser denne gangen.

Men får sove på det.