Hvor egoistisk hadde du syntes dette var?

[Gjest Underskrift]

Kjære Frosken!

Hvordan ville du selv følt det om det hadde vært din bror/søster som var død?

Jeg vet med hånden på hjerte at jeg ønsker at min mann skulle dele den sorgen med resten av min familie.

Jeg syns det er helt urimelig om jeg var død og ikke min mann ville inkl. min familie i en slik stund.

Vi har ett bunnsolid ekteskap, og er veldig nære. MEN det finnes andre som også er veldig nære meg. Det vil både JEG og MIN FAMILIE at skal respekteres.

Nå har ikke jeg orket og lese alt, men skal sette meg ned og lese hele tråden nå. Men og kalle det respektløst sitter dypt inne, men jeg velger og gjøre det. Ber om unnskyldning også for det, men du ber om synspunkter og du får det.

Vennlig hilsen meg som føler med deg i sorgen

[Gjest flisa _,,,_c",)_,,,_]

Ja, jeg ble veldig sint, noe jeg skjelden blir her inne. jeg syntes du tråkket inn i en skjør og var situasjon - som de fleste av oss vet noe om fordi vi har vært her mye - på søskens vegne til å "elske den døde mest".

Det var veldig ekkelt. Dette er ingen diskusjon om en fiktiv situasjon. Jeg syns du burde tenkt deg om. Jeg er - for å si det sånn- glad jeg ikke er svigerinna di.

Jeg syns du er urettferdig i din omtenksomhet for frosken her - det må jeg bare si. Frosken hadde ikke spurt om hun ikke var tvil.

[Gjest flisa _,,,_c",)_,,,_]

Takk for gode refleksjoner, skal.

Jeg mener også at jeg må respektere hennes ønske om ikke å snakke mere om dette, og kommer til å gjøre det tror jeg. Men samtidig har jeg da ingen mulighet til å forklare hva dette handler om for meg - og heller ingen mulighet til å vurdere hvor vanskelig det er for henne å leve med mitt evt. valg.

Kanskje jeg prøver å snakke litt med moren hennes, men hun er i dårlig form om dagen - så jeg er usikker på om det er riktig også...

Skal ikke være så enkelt.

Nevøen min på 9 kunne ikke skjønne hvorfor vi ikke bare kunne beholde asken her hjemme. Han syntes urnen var fin, og den kunne jo bare stå i vinduskarmen...

Kanskje du skal skrive et brev til din svigerinne?

[frosken]

Men nå ser du hva flertallet har svart her. Har dette fått deg til å tenke over dette på nytt eller hadde du bestemt deg på forhånd?

Nå er det selvfølgelig slik at det er flest yngre mennesker som befinner seg på dol, og det er da naturlig at de fleste av oss har et like nært forhold til våre søsken (på en måte) som til vår ektefelle.

Kanskje hadde du fått andre svar om det var 60-70 åringer som befant seg her. Jeg vet ikke.

Jeg vet heller ikke hvor gamle dere er og hvor lenge dere har vært sammen.

Det jeg vet er at søsteren hans helt tydelig føler dette sårt og hvis jeg var deg ville jeg ha gjort alt jeg kan for å rette det opp igjen, men det er meg.

Har du et nært forhold til søsteren hans og ser du for deg at dere skal fortsette med det?

Prøv også å sette deg inn i hva din mann ville ha følt. Var det ikke slik at han ville at alle skulle være venner?

Kan det ikke være for godt for deg også at dere var samlet i dette. Minnene du har om han er jo likevel bare dine og de kan ingen andre ta i fra deg.

Jeg har ikke telt opp hvor mange som har svart det ene eller det andre.

Det er enda noen timer til asken skal spres, så det kan ennå hende at jeg endrer oppfatning.

Men de aller fleste av de som har svart har tatt utgangspunkt i at de hadde ønsket å gjøre dette sammen med annen familie. I såfall ville det ikke vært noe dilemma - dilemmaet oppstår som følge av mitt sterke ønske om å gjøre det alene.

Sannsynligvis kommer jeg til å ta hensyn til mitt eget ønske denne gangen.

[Gjest Underskrift]

Jeg tror kanskje jeg kommer til å angre på om jeg ikke tar hensyn til mine følelser denne gangen.

Men får sove på det.

Det kan godt hende du vil angre om du ikke inkluderer også.

I en sorgprosess handler man ofte ikke rasjonelt, men når man ser det i etterkant, kan det være helt på tryne.

Ref. utsagn min svigermor har fortalt etter at hun ble enke.

[Gjest Debra irl]

Jeg har ikke lagt opp til en forsvarstale. Jeg har sagt hva jeg ønsker og gitt henne tid til å tenke over saken. Hennes svar er at det er ok at jeg gjør som jeg vil, men at hun ikke ønsker å snakke om det.

Da syns jeg hun har vært fair nok egentlig. Hun har sagt det er greit at du gjør det, hun respekterer at du velger det slik.. Og da respekterer du at det er vondt for henne ikke åf å være med, og at hun ikke ønsker å snakke om det.

[Gjest Wita]

Jeg tror kanskje jeg kommer til å angre på om jeg ikke tar hensyn til mine følelser denne gangen.

Men får sove på det.

Jeg synes svigerinnen din høres voksen og klok ut. Hun er såret, men vil ikke lage bråk.

[frosken]

Det juridiske er ikke så vanskelig å finne ut av. Det er verre med det etiske og at mennesker blir såret selv om de vet at du har lov til det juridisk sett. Juss har ikke så mye med følelser å gjøre.

Du overser det faktum at jeg også såres av at mitt ønske er vanskelig å respektere.

[Gjest Wita]

Jeg har ikke telt opp hvor mange som har svart det ene eller det andre.

Det er enda noen timer til asken skal spres, så det kan ennå hende at jeg endrer oppfatning.

Men de aller fleste av de som har svart har tatt utgangspunkt i at de hadde ønsket å gjøre dette sammen med annen familie. I såfall ville det ikke vært noe dilemma - dilemmaet oppstår som følge av mitt sterke ønske om å gjøre det alene.

Sannsynligvis kommer jeg til å ta hensyn til mitt eget ønske denne gangen.

"Men de aller fleste av de som har svart har tatt utgangspunkt i at de hadde ønsket å gjøre dette sammen med annen familie"

Niks, her du nok misforstått ettertrykkelig.

De har sagt at de hadde ønsket og ta hensyn til andre nære som -også- sørger .

Der -ikke- sagt at de ikke hadde ønsket å gjøre det selv.

Det er stor forskjell her.

[frosken]

Kjære Frosken!

Hvordan ville du selv følt det om det hadde vært din bror/søster som var død?

Jeg vet med hånden på hjerte at jeg ønsker at min mann skulle dele den sorgen med resten av min familie.

Jeg syns det er helt urimelig om jeg var død og ikke min mann ville inkl. min familie i en slik stund.

Vi har ett bunnsolid ekteskap, og er veldig nære. MEN det finnes andre som også er veldig nære meg. Det vil både JEG og MIN FAMILIE at skal respekteres.

Nå har ikke jeg orket og lese alt, men skal sette meg ned og lese hele tråden nå. Men og kalle det respektløst sitter dypt inne, men jeg velger og gjøre det. Ber om unnskyldning også for det, men du ber om synspunkter og du får det.

Vennlig hilsen meg som føler med deg i sorgen

Alle var velkomne i bisettelsen.

Hva vil det si å dele sorg? Du ser ut til å likestille det med å være med på askespredningen.

[Adriana]

Jeg har ikke telt opp hvor mange som har svart det ene eller det andre.

Det er enda noen timer til asken skal spres, så det kan ennå hende at jeg endrer oppfatning.

Men de aller fleste av de som har svart har tatt utgangspunkt i at de hadde ønsket å gjøre dette sammen med annen familie. I såfall ville det ikke vært noe dilemma - dilemmaet oppstår som følge av mitt sterke ønske om å gjøre det alene.

Sannsynligvis kommer jeg til å ta hensyn til mitt eget ønske denne gangen.

Jeg har svart deg med tanke på ditt sterke ønske om å gjøre dette selv. Jeg tenker at du bør ta hensyn til de andre sine følelser uansett hvor sterkt ditt eget ønske er. Regner med at de andre som har svart også har fått med seg at du har et sterkt ønske om å gjøre det alene. Det er ut fra det at vi har svart.

Som sagt har jeg ikke noe problemer med å forstå ønsket ditt, men noen ganger må man bøye seg og ta hensyn til de andre som også var glad i han.

[frosken]

Kanskje du skal skrive et brev til din svigerinne?

Tror hun reelt sett ønsker å ikke bli "invadert" av mine tanker rundt dette. Hun er en ganske "privat" person, og setter helt sikkert pris på å ikke bli mast på nå.

[Gjest Wita]

Alle var velkomne i bisettelsen.

Hva vil det si å dele sorg? Du ser ut til å likestille det med å være med på askespredningen.

Det betyr å være sammen i sorgen.

[Adriana]

Du overser det faktum at jeg også såres av at mitt ønske er vanskelig å respektere.

Jeg er klar over ditt ønske og det var ikke meningen å overse det. Dette handler både om at din svigerfamilie skal respektere deg og at du skal respektere dem. Respekt går begge veier. Jeg synes det virker som om svigerinnen din har tatt deg på alvor i og med at hun ikke kjemper med nebb og klør for å få være med, selv om hun har ønske om å være med.

[Gjest flisa _,,,_c",)_,,,_]

Jeg er veldig usikker på hvordan jeg hadde reagert hvis det var min bror det var snakk om.

Jeg har ingen problemer med å forstå at du vil gjøre dette på egenhånd - og jeg hadde sansynligvis ønsket å gjøre akkurat det samme sjøl. Offentlig føleri er ikke noe for meg, og jeg hadde ikke ønsket å ha noen andre som tilskuere når jeg skulle gjennomføre noe SÅ personlig. Jo mer jeg tenker over det, jo sikrere er jeg på at jeg ikke hadde fiksa å ha med meg noen på dette. Det var en grunn til at jeg ønsket å være i fred for resten av familien min da jeg skulle se min døde mor den gangen.

Når det er sagt, ville jeg sikkert kaldkvælt min eventuelle svigerinne hvis hun hadde nekta meg å være med...

Jeg veit virkelig ikke.

Akkurat sånn tenker jeg også. Min mann er MIN - men min bror er MIN han også.

[frosken]

Det kan godt hende du vil angre om du ikke inkluderer også.

I en sorgprosess handler man ofte ikke rasjonelt, men når man ser det i etterkant, kan det være helt på tryne.

Ref. utsagn min svigermor har fortalt etter at hun ble enke.

Jeg tror jeg handler rasjonelt.

Selv om et ønske ikke er i samsvar med det flertallet ville ha ønsket, så betyr det ikke nødvendigvis at det ikke er velbegrunnet og gjennomtenkt.

Det triste i denne saken er at min svigerinne nok er blitt såret. Det tok jeg sjansen på ved å fortelle henne om mine ønsker. Jeg hadde håpet at vi i en større grad hadde kunnet ha en åpen dialog.

[Gjest Underskrift]

Bare ett spørsmål.

Var det ett spekefikt ønske fra mannen din, ville jeg ikke vært i tvil. Om ikke, syns jeg at resten av hans familie burde få være med.

[frosken]

Da syns jeg hun har vært fair nok egentlig. Hun har sagt det er greit at du gjør det, hun respekterer at du velger det slik.. Og da respekterer du at det er vondt for henne ikke åf å være med, og at hun ikke ønsker å snakke om det.

Jeg synes også at hun har vært fair. Hun sier jeg kan gjøre som jeg ønsker, men ber samtidig om å bli respektert i forhold til sitt ønske om ikke å snakke om temaet.

Tenk så greit det ville vært om ønsker alltid var sammenfallende...

[frosken]

"Men de aller fleste av de som har svart har tatt utgangspunkt i at de hadde ønsket å gjøre dette sammen med annen familie"

Niks, her du nok misforstått ettertrykkelig.

De har sagt at de hadde ønsket og ta hensyn til andre nære som -også- sørger .

Der -ikke- sagt at de ikke hadde ønsket å gjøre det selv.

Det er stor forskjell her.

Her er vi ikke nødvendigvis enige om tolkningen.

[Gjest Underskrift]

Alle var velkomne i bisettelsen.

Hva vil det si å dele sorg? Du ser ut til å likestille det med å være med på askespredningen.

Milde himmel

*bytter tråd umiddelbart*

Jeg prøvde og være hyggelig med deg, men dette gidder jeg ikke.