Hvor egoistisk hadde du syntes dette var?

[Motiva]

Det er kanskje egoistisk, men i såfall synes jeg at du er i din fulle rett til å være egoistisk. Vi har alle forskjellige måter å sørge på og må prøve å respektere hverandre i sorgen. Men hvis man skal velge hvem sine behov som skal komme først, så synes jeg absolutt at en enkes behov kommer foran en søsters. Og på en måte så synes jeg det virker som din svigerinne også mener det, selv om hun er såret over at hun ikke får delta på en slik måte som hun hadde ønsket.

Jeg har stor forståelse for at du ønsker å gjøre dette alene og håper at du klarer å la dine egne behov komme først i akkurat denne saken.

[frosken]

Bare ett spørsmål.

Var det ett spekefikt ønske fra mannen din, ville jeg ikke vært i tvil. Om ikke, syns jeg at resten av hans familie burde få være med.

Min mann sa alltid at "jeg skulle gjøre som jeg ville" både med hensyn til gravferd og andre ting. Han hadde et spesifikt ønske om at asken skulle spres, men var også åpen for en gravplass på kirkegården.

[stone]

Jeg tror jeg handler rasjonelt.

Selv om et ønske ikke er i samsvar med det flertallet ville ha ønsket, så betyr det ikke nødvendigvis at det ikke er velbegrunnet og gjennomtenkt.

Det triste i denne saken er at min svigerinne nok er blitt såret. Det tok jeg sjansen på ved å fortelle henne om mine ønsker. Jeg hadde håpet at vi i en større grad hadde kunnet ha en åpen dialog.

Ditt ønske er vel kun slik du tenker, eller hva? For meg ser det ut til at du tenker på hvordan du føler ting, Ikke på at andre føler "ting" anderledes.

[frosken]

Milde himmel

*bytter tråd umiddelbart*

Jeg prøvde og være hyggelig med deg, men dette gidder jeg ikke.

Begynner å bli trøtt, skjønner ikke hva jeg sa som gjorde deg fornærmet.

[stone]

Min mann sa alltid at "jeg skulle gjøre som jeg ville" både med hensyn til gravferd og andre ting. Han hadde et spesifikt ønske om at asken skulle spres, men var også åpen for en gravplass på kirkegården.

Ehh....hallo?

Etter det du sier handler du kun etter hva du føler er best! For din avdøde mann er det ok med begge deler?

Jeg er ikke i tvil lenger!

[thinkerbell]

Jeg håper liza titter innom og sender deg noen ord... hun har tross alt vært i samme situasjon som deg og kjenner nok dette på kroppen mer enn oss andre og vår synsing. Det fine her, synes jeg, er at du er så oppmerksom på hva disse andre tenker og føler. Av og til kræsjer det, man kan rett og slett ikke få alle til å bli "fornøyd". I enkelte av disse innleggene noen har skrevet får jeg inntrykk av at det er en viss forkjørsrett og konkurranse, søsken vs. enken, noe jeg finner forunderlig. For din egen skyld håper jeg du våger å være egoistisk, -men det er kun _min_ mening. Det offentlige farvel`et har funnet sted, det er over nå.. den siste lille stunden og denne dagen bør få være din alene. Kun din. Det blir staks mer komplisert når ikke din svigerinne vil (orker?) å snakke noe om dette, det blir vanskelig å forstå og komme henne i møte. Det blir vanskelig og trist hvordan man enn vender på det

Uansett hva som hender, jeg håper dette blir en fin dag..

[frosken]

Ditt ønske er vel kun slik du tenker, eller hva? For meg ser det ut til at du tenker på hvordan du føler ting, Ikke på at andre føler "ting" anderledes.

Merker at jeg begynner å bli trøtt, og kanskje forklarer dårlig hvordan jeg tenker.

Akkurat rundt askespredningen så er jeg opptatt av mine egne behov, ja. Forøvrig har jeg vært mye opptatt også av å ivareta hans øvrige familie.

For meg skiller denne handlingen seg fra andre mer "vanlige ritualer". Ingenting er "forhåndsoppsatt" - og ingenting utføres av andre.

Hvis det skulle vært en vanlig urnenedsettelse, ville jeg sett annerledes på det. Askespredningen blir for meg en mye mer personlig handling.

[Gjest flisa _,,,_c",)_,,,_]

...Jeg vil for balansens skyld - og fordi jeg aldri har vært i din situasjon, si, at jeg nok hadde gjort som deg likevel - om mitt ønske om å være alene var så sterkt som det er hos deg.

Jeg tror bare at jeg hadde ønsket å dele for å gjøre prosessen enklere -hatt noen å være sammen med, men da ser jeg for meg min familie -og ikke min manns. Jeg kunne faktisk ikke delt noe å personlig med min manns familie. De er ikke nær meg.

Huff, for et dilemma!

[thinkerbell]

Jeg er helt enig med ferskentre nedenfor. Familien til mannen din sto like nær ham som du, bare på en annen måte. De har kjent ham mye, mye lengre enn du har.

Jeg mener at du ikke har noen rett til å gjøre det slik i det hele tatt. Juridisk kanskje, men ikke moralskt.

Du får ta sorgen din alene etterpå, men ikke nekt andre som var glad i ham å bære med når asken skal spres. Du kan jo gjøre det slik at det er du som sprer asken, men at de andre er tilstede.

Jeg syns du har lite perspektiv for hva andre føler, og jeg syns ikke du har rett til å være så egoistisk, nei. Prøv å sett deg selv inn i deres situasjon, dersom det var din bror/søster eller ditt eget barn som var død, og ektefellen nektet deg å være med på askespredningen!

nå er vel "lite perspektiv" det siste denne kvinnen mangler, du ser jo hvor vanskelig dette er for henne. hun ber om råd/synsing fra andre fordi det er en fortvilet situasjon, hadde hun ikke engang tenkt på hva svigerinnen ønsket ville dette vært en enkel sak.

[thinkerbell]

Milde himmel

*bytter tråd umiddelbart*

Jeg prøvde og være hyggelig med deg, men dette gidder jeg ikke.

men bevares. ser du ikke at dette dreiers seg om to vidt forskjellige ting? et offentlig farvel, hvor alle er velkommen.. og den aller siste stunden med mannen hun elsket så høyt og var gift med. egoistisk av henne å ønske denne lille tiden alene? nei..selvsagt ikke.

[frosken]

Ehh....hallo?

Etter det du sier handler du kun etter hva du føler er best! For din avdøde mann er det ok med begge deler?

Jeg er ikke i tvil lenger!

Han ville sannsynligvis ønsket at jeg kunne gjøre som jeg ønsket uten at søsteren ble sår som følge av det. Men verken han eller jeg fikk alltid i pose og sekk...

[stone]

Han ville sannsynligvis ønsket at jeg kunne gjøre som jeg ønsket uten at søsteren ble sår som følge av det. Men verken han eller jeg fikk alltid i pose og sekk...

Man får aldri i både pose og sekk, selv ikke etter døden.

Kondolerer, og håper du får et fint liv i fremtiden. *klem*

[Gjest Debra irl]

Jeg synes også at hun har vært fair. Hun sier jeg kan gjøre som jeg ønsker, men ber samtidig om å bli respektert i forhold til sitt ønske om ikke å snakke om temaet.

Tenk så greit det ville vært om ønsker alltid var sammenfallende...

Det hadde vært veldig fint, men det er dessverre ikke sånn.

Men da må du gjøre det som føles riktig for deg. Og det er å gjøre det alene. Ønsker deg lykke til. :-)

[Gjest En som også har mistet noen]

Jeg tror jeg handler rasjonelt.

Selv om et ønske ikke er i samsvar med det flertallet ville ha ønsket, så betyr det ikke nødvendigvis at det ikke er velbegrunnet og gjennomtenkt.

Det triste i denne saken er at min svigerinne nok er blitt såret. Det tok jeg sjansen på ved å fortelle henne om mine ønsker. Jeg hadde håpet at vi i en større grad hadde kunnet ha en åpen dialog.

Åpen dialog? Det virker på meg som om du allerede har bestemt deg og bare ønsker bekreftelse på at det du gjør er "riktig". Jeg tror ikke du ønsker en åpen dialog, du ønsker å gjøre som du vil og at svigerinnen din skal være enig. Du er veldig opphengt i din egen sorg og dine egne behov, jeg tror ikke du har så stor forståelse for andres følelser på dette området.

Hva om dere ikke var gift og det ikke var deg som hadde "rett" på asken? Hva om hans mor ønsker en egen liten avskjed med ham og nektet deg å være med for "du har jo fått ta farvel i kirken", hadde det virkelig vært nok for deg?

Personlig kan jeg si at jeg hadde aldri tilgitt deg om du var min svigerinne og hadde nektet meg å være med på dette, og det hadde ikke falt meg inn å nekte min manns søsken å delta om jeg aldri så mye hadde ønsket å være alene. Dette handler ikke om DEG, men om din mann og ALLE som var glade i ham.

[Gjest orker ikke nick i denne tråden]

...Jeg vil for balansens skyld - og fordi jeg aldri har vært i din situasjon, si, at jeg nok hadde gjort som deg likevel - om mitt ønske om å være alene var så sterkt som det er hos deg.

Jeg tror bare at jeg hadde ønsket å dele for å gjøre prosessen enklere -hatt noen å være sammen med, men da ser jeg for meg min familie -og ikke min manns. Jeg kunne faktisk ikke delt noe å personlig med min manns familie. De er ikke nær meg.

Huff, for et dilemma!

hva om det var ett av barna dine da, og du ikke fikk være med, fordi det var svigerdatteren/sønnen din sitt juridiske valg.

Hadde du da syns det var like rett?

[Gjest skjønner ikke at du spør når du har bestemt deg allerede]

Da min far døde, var det en selvfølge for meg å støtte min mor i hennes valgt rundt begravelsen. For meg var det riktig å la egne behov komme i annen rekke.

Det er ingen tvil om at min mann ønsket at vi skulle ta vare på hverandre. Jeg tror faktisk at han ville ønsket at hans søster ville latt meg gjøre dette på den måten jeg ønsker - og det er jo også det hun evt. gjør, det er bare det at hun overhodet ikke vil snakke om det ...

Jeg er ikke blindet av sorg, men vurderer å ta hensyn til kun mine behov i akkurat denne situasjonen.

Som jeg har nevnt andre steder i tråden, så har det vært en åpen bisettelse hvor alle var velkomne.

Du kan ikke vite om du er blindet av sorgen, mens du er midt oppi det.

Men jeg håper du har rett.

[cathlin]

Akkurat slik jeg føler det.

Da sender du henne en flaskepost, vettu:-)

[frosken]

Åpen dialog? Det virker på meg som om du allerede har bestemt deg og bare ønsker bekreftelse på at det du gjør er "riktig". Jeg tror ikke du ønsker en åpen dialog, du ønsker å gjøre som du vil og at svigerinnen din skal være enig. Du er veldig opphengt i din egen sorg og dine egne behov, jeg tror ikke du har så stor forståelse for andres følelser på dette området.

Hva om dere ikke var gift og det ikke var deg som hadde "rett" på asken? Hva om hans mor ønsker en egen liten avskjed med ham og nektet deg å være med for "du har jo fått ta farvel i kirken", hadde det virkelig vært nok for deg?

Personlig kan jeg si at jeg hadde aldri tilgitt deg om du var min svigerinne og hadde nektet meg å være med på dette, og det hadde ikke falt meg inn å nekte min manns søsken å delta om jeg aldri så mye hadde ønsket å være alene. Dette handler ikke om DEG, men om din mann og ALLE som var glade i ham.

Da jeg for noen dager siden tok dette opp med min svigerinne, så fortalte jeg henne hva som var mitt ønske og sa at jeg ikke syntes hun skulle ta stilling der og da til hva hun mente om dette. Hun sa umiddelbart at jeg skulle gjøre som jeg følte for - mens jeg fastholdt at hun burde få fordøye dette før hun svarte. Jeg ønsket så avgjort åpen dialog før jeg tok et endelig valg.

Jeg tok det opp på nytt med henne i dag mens vi gikk en tur. Det var da hun gjentok at jeg skulle gjøre som jeg ønsket, men at hun ikke ville at vi skulle snakke mer om dette. Fortsatt ønsket jeg en åpen dialog, men av respekt for hennes ønske droppet jeg å si noe mer om dette.

Da jeg startet denne tråden her i kveld, så var jeg mer opptatt av å høre hvordan andre ville reagert på et slikt valg enn å diskutere her hva jeg skulle gjøre. Jeg har ikke ment å be andre her på dol om råd i denne saken, derimot har jeg ønsket å høre deres tanker rundt situasjonen.

[frosken]

Da sender du henne en flaskepost, vettu:-)

Du har alltid en løsning....*s*

[mariaflyfly]

Du kan ikke vite om du er blindet av sorgen, mens du er midt oppi det.

Men jeg håper du har rett.

Hun spurte jo ikke om råd, hun ville vite hvordan andre ville reagert i samme situasjon.