Familiejulemiddager

[pekkaline]

Er det så koselig som alle snakker om, eller er det mer et pes? Da tenker jeg på dere som har barn kanskje mest

Jeg mener de har koselige øyeblikk Men et høyt lydnivå gjør at det er godt når det er over.

(Sorry, nok et juleinnlegg...mitt nr2)

[Åsemor]

Jeg syns det er koselig å spise middag sammen med moren min og sånn, og ekstra koselig nå i jula som brødre er hjemme fra studiene på ferie. Men det er jaggu godt når jeg sitter her i sofaen helt alene og ikke behøver å gjøre noe annet enn å tenke på colaglasset mitt.

Er ikke så glad i større familiesammenkomster hvor det blir sånn pjatt av typen "og hva driver så du på med for tiden?"

[pekkaline]

Jeg syns det er koselig å spise middag sammen med moren min og sånn, og ekstra koselig nå i jula som brødre er hjemme fra studiene på ferie. Men det er jaggu godt når jeg sitter her i sofaen helt alene og ikke behøver å gjøre noe annet enn å tenke på colaglasset mitt.

Er ikke så glad i større familiesammenkomster hvor det blir sånn pjatt av typen "og hva driver så du på med for tiden?"

Jeg synes alle snakker i munnen på hverandre og at temaene skifter før du rekker å blunke. Og denne surrende lyden gjør meg fort sliten gitt Gøy å se familien samlet, men ikke bare bare...

[birdie]

Kommer vel an på hvor en legger lista for ungene, det - og hva slags forhold de voksne har til hverandre.

Vi har en liten familie; 6 voksne på det meste (besteforeldre, to døtre med partnere og hhv 2 og 1 barn), og jeg opplever det _ikke_ som noe stress. Måtte vel i så fall være tilberedningen av middagen, det!

Vi gjør ikke noe poeng av å holde ungene ved bordet når de er forsynte. I år hadde de åpnet én av julegavene før middagen, og fikk gå fra bordet for å leke med den mens de ventet på at vi voksne skulle bli ferdige. De er 7 år og yngre.

Vi voksne har jevnlig kontakt resten av året, så vi slipper å "bli kjent på nytt" når vi setter oss til bords - praten løper ledig og maten nytes med velbehag.

[AAA]

Hihi.... Jeg sa det faktisk i går kveld, at sånne juleselskap som det står om i ukebladene, der det er perfekte dekkede bord, meny med 150 (hjemmelagede!!) retter, der vertinnen står med nedsenkede skuldre og ser frisk og uthvilt ut mens alle gjestene sitter og nyter maten, ingen unger hyler, flammene i peisen spraker og snøen daler ned på utsiden, sånne selskap har jeg aldri vært i.

Våre juleselskap er egentlig lett kaotiske. Det er folk overalt, alle har med seg litt mat hver (men egentlig er ikke maten viktigst), man setter seg der det måtte være en ledig stol og alle snakker i munnen på hverandre. Og joda, vi er ganske øret i hodet etterpå, og ørest er nok årets vert/vertinne. Men vi har det veldig koselig da.

....Egentlig hadde det vært mye fredeligere for oss med små barn å holde oss hjemme, men faktisk så er det disse kaotiske sammenkomstene jeg husker med glede fra da jeg var liten også, og ungene våre syns også det er gøy, så da så. :-)

[Gjest AveM]

Vi har hatt det utrolig koselig i år. Alle middagene har vært rolige og kjekke. To av ungene har vært litt syke, så kanskje derfor de har vært så rolige, men det har ikke gått ut over appetitten eller stemningen )

[Gjest togli]

Jeg syns det er koselig å spise middag sammen med moren min og sånn, og ekstra koselig nå i jula som brødre er hjemme fra studiene på ferie. Men det er jaggu godt når jeg sitter her i sofaen helt alene og ikke behøver å gjøre noe annet enn å tenke på colaglasset mitt.

Er ikke så glad i større familiesammenkomster hvor det blir sånn pjatt av typen "og hva driver så du på med for tiden?"

Når slekta mi møtes skravler vi høl i huet på hverandre (noen skravler riktignok mer enn andre, men men..). Det er sjelden sånn tørrprat heldigvis. Praten går mer på saker og ting som "husker du da..." osv. Spesielt når vi søskenbarna møtes. Da ler vi oss halvt forderva over gamle barndomsminner. Koselig :-)

[pekkaline]

Hihi.... Jeg sa det faktisk i går kveld, at sånne juleselskap som det står om i ukebladene, der det er perfekte dekkede bord, meny med 150 (hjemmelagede!!) retter, der vertinnen står med nedsenkede skuldre og ser frisk og uthvilt ut mens alle gjestene sitter og nyter maten, ingen unger hyler, flammene i peisen spraker og snøen daler ned på utsiden, sånne selskap har jeg aldri vært i.

Våre juleselskap er egentlig lett kaotiske. Det er folk overalt, alle har med seg litt mat hver (men egentlig er ikke maten viktigst), man setter seg der det måtte være en ledig stol og alle snakker i munnen på hverandre. Og joda, vi er ganske øret i hodet etterpå, og ørest er nok årets vert/vertinne. Men vi har det veldig koselig da.

....Egentlig hadde det vært mye fredeligere for oss med små barn å holde oss hjemme, men faktisk så er det disse kaotiske sammenkomstene jeg husker med glede fra da jeg var liten også, og ungene våre syns også det er gøy, så da så. :-)

Det har sin sjarm dette også ja

Idag gjalt det å snakke høyest virket det som Julaften var normalt kaotisk i gavetiden. jadda, det går greit

[Gjest ferskentre]

Det er en veldig koselig tradisjon. Verdifullt at familien treffes av og til. Av og til er det ikke ørens lyd å få. Det har kommet en ny generasjon til. Våre er voksne nå og sitter og prater og ler med oss voksne. Koselig! Men det er ofte en lettelse når en kan dra hjem også. Enig i det.

[Gjest ferskentre]

Når slekta mi møtes skravler vi høl i huet på hverandre (noen skravler riktignok mer enn andre, men men..). Det er sjelden sånn tørrprat heldigvis. Praten går mer på saker og ting som "husker du da..." osv. Spesielt når vi søskenbarna møtes. Da ler vi oss halvt forderva over gamle barndomsminner. Koselig :-)

hehe... I vår familie drar vi også de samme gamle familiehistoriene gang på gang. Og like mye ler vi. Det er jo en ny generasjon som skal innvies i vår smågale slekt nå.

[Gjest melmøll]

hehe... I vår familie drar vi også de samme gamle familiehistoriene gang på gang. Og like mye ler vi. Det er jo en ny generasjon som skal innvies i vår smågale slekt nå.

Høres ut som en behagelig avslappet stemmning. Når vår familie møtes til 1.juledagsselskap blir det mye stivere. Praten går litt tregt, lite latter, mest høflig småprat. Og det er veldig viktig å oppføre seg sånn og slik, ellers får man høre det i ettertid.

[Gjest Wita]

Tidligere synes jeg det kunne bli litt for mye av det gode, men i år når alle er reist bort savner jeg det litt.Rart det der.

Vi overlever nok. Skal prøve å fylle tiden med kinobesøk. Er jo ikke skiføre heller.

Nyttårsaften er vi heldigvis bedt bort da.

[Gjest togli]

hehe... I vår familie drar vi også de samme gamle familiehistoriene gang på gang. Og like mye ler vi. Det er jo en ny generasjon som skal innvies i vår smågale slekt nå.

Sant det:-)

Det som er ekstra moro er at vi kjenner oss så utrolig godt igjen i måten våre søskenbarnunger leker sammen. Slekter skal følge slekters gang *vemodig*

[pekkaline]

Kommer vel an på hvor en legger lista for ungene, det - og hva slags forhold de voksne har til hverandre.

Vi har en liten familie; 6 voksne på det meste (besteforeldre, to døtre med partnere og hhv 2 og 1 barn), og jeg opplever det _ikke_ som noe stress. Måtte vel i så fall være tilberedningen av middagen, det!

Vi gjør ikke noe poeng av å holde ungene ved bordet når de er forsynte. I år hadde de åpnet én av julegavene før middagen, og fikk gå fra bordet for å leke med den mens de ventet på at vi voksne skulle bli ferdige. De er 7 år og yngre.

Vi voksne har jevnlig kontakt resten av året, så vi slipper å "bli kjent på nytt" når vi setter oss til bords - praten løper ledig og maten nytes med velbehag.

Ungene våre er normalt rolige, men når de andre dvs voksne snakker høyt så gjør de det også.... Men jøss, masse latter er jo artig da.

Smart med julegave før middag. Vi gjorde også det da de var så små

Alle barna må spise ferdig, så kan de gå fra bordet. Grei ordning for spente barn.

[Gjest togli]

Høres ut som en behagelig avslappet stemmning. Når vår familie møtes til 1.juledagsselskap blir det mye stivere. Praten går litt tregt, lite latter, mest høflig småprat. Og det er veldig viktig å oppføre seg sånn og slik, ellers får man høre det i ettertid.

Huff, det høres ikke koselig ut... Vi har nok en sånn i min familie også, men h*n blir overhørt av majoriteten ;-)

[pekkaline]

Vi har hatt det utrolig koselig i år. Alle middagene har vært rolige og kjekke. To av ungene har vært litt syke, så kanskje derfor de har vært så rolige, men det har ikke gått ut over appetitten eller stemningen )

Fint de fikk spist litt også da. To barn er nok mindre urolige enn 7barn

[pekkaline]

Det er en veldig koselig tradisjon. Verdifullt at familien treffes av og til. Av og til er det ikke ørens lyd å få. Det har kommet en ny generasjon til. Våre er voksne nå og sitter og prater og ler med oss voksne. Koselig! Men det er ofte en lettelse når en kan dra hjem også. Enig i det.

Det er ikke så ofte vi ser barna samlet, og det er gøy å se hvor store og forandret de blir med årene.

[pekkaline]

Tidligere synes jeg det kunne bli litt for mye av det gode, men i år når alle er reist bort savner jeg det litt.Rart det der.

Vi overlever nok. Skal prøve å fylle tiden med kinobesøk. Er jo ikke skiføre heller.

Nyttårsaften er vi heldigvis bedt bort da.

Det er rart med forandringer vil jeg tro ja. Mange velger å reise til syden synes jeg. Selv måå jeg ha jul hjemme, men savnet det hvite teppet ute. Ungene spesielt synes jula er rar uten snø. Kos deg med kino!

[Gjest melmøll]

Huff, det høres ikke koselig ut... Vi har nok en sånn i min familie også, men h*n blir overhørt av majoriteten ;-)

Jeg er jo så veldig redd for å gjøre noe galt, eller si noe galt. Satt stort sett å så på de andre snakke sammen i går. Jeg er så usikker. Finnes det mange uskrevne regler for hvordan oppføre seg i selskaper, eller er det veldig individuelt? Skal man ta alle i hånda når man kommmer, og når man går? Eller holder det å takke for seg til vert/vertinne, og si hadet til resten?

[Gjest AveM]

Fint de fikk spist litt også da. To barn er nok mindre urolige enn 7barn

Noen ganger er vi og spiser hos folk med mange barn. Ene av de har 4 stk, og det har jeg også, så da blir det jo litt lyder. Det fine er at de fleste på både min og gubbens side er veldig inkluderende og tålmodige når det gjelder barn. De skal få lov til å både sees og høres. Barna blir også plassert sammen slik at de slipper å rope til hverandre. De minste sitter ved de voksne slik at de kan hjelpe til. Med litt planlegging og en positiv innstilling går det fint.

Da jeg vokste opp skulle helst ikke barna gi så mye lyd, men det var ikke så koselig for oss da.