Familiejulemiddager

[Gjest togli]

Jeg er jo så veldig redd for å gjøre noe galt, eller si noe galt. Satt stort sett å så på de andre snakke sammen i går. Jeg er så usikker. Finnes det mange uskrevne regler for hvordan oppføre seg i selskaper, eller er det veldig individuelt? Skal man ta alle i hånda når man kommmer, og når man går? Eller holder det å takke for seg til vert/vertinne, og si hadet til resten?

Drit i hva andre eventuelt måtte forvente!

Når du kommer håndhilser du (evt. gir en klem om det føles naturlig) og sier God Jul. Vær deg selv, smil, le, prat og lytt interessert. Når du skal hjem, kan du takke for deg og ta i hånda (evt. klem) til verten(e). Vink og si ha det godt til resten av gjestene.

Gjør du det omtrent slik og det oppfattes som feil, sier det mer om dem enn om deg. Du er helt sikkert en kjempegrei person :-)

[pekkaline]

Noen ganger er vi og spiser hos folk med mange barn. Ene av de har 4 stk, og det har jeg også, så da blir det jo litt lyder. Det fine er at de fleste på både min og gubbens side er veldig inkluderende og tålmodige når det gjelder barn. De skal få lov til å både sees og høres. Barna blir også plassert sammen slik at de slipper å rope til hverandre. De minste sitter ved de voksne slik at de kan hjelpe til. Med litt planlegging og en positiv innstilling går det fint.

Da jeg vokste opp skulle helst ikke barna gi så mye lyd, men det var ikke så koselig for oss da.

De må jo ha det fint de små også ja. De satt sammen i dag og flirte som bare det Lyder som det har aldri blitt hysjet ned, bare dersom søsken begynner å erte på hverandre.

Jeg husker også det med at man ikke måtte bråke da jeg var liten. Min far likte ikke unødvendige lyder. Men jeg husker bare koselige juledager.

[Gjest melmøll]

Drit i hva andre eventuelt måtte forvente!

Når du kommer håndhilser du (evt. gir en klem om det føles naturlig) og sier God Jul. Vær deg selv, smil, le, prat og lytt interessert. Når du skal hjem, kan du takke for deg og ta i hånda (evt. klem) til verten(e). Vink og si ha det godt til resten av gjestene.

Gjør du det omtrent slik og det oppfattes som feil, sier det mer om dem enn om deg. Du er helt sikkert en kjempegrei person :-)

Takk for det Togli ) Ble så forbanna da jeg fikk en dult i ryggen og beskjed om å gå en runde og ta alle i hånda og takke for meg. Føles helt teit for meg, og veldig kunstig. Spesielt irriterende at jeg som er voksen blir oppdratt i selskapet!

[Gjest togli]

Noen ganger er vi og spiser hos folk med mange barn. Ene av de har 4 stk, og det har jeg også, så da blir det jo litt lyder. Det fine er at de fleste på både min og gubbens side er veldig inkluderende og tålmodige når det gjelder barn. De skal få lov til å både sees og høres. Barna blir også plassert sammen slik at de slipper å rope til hverandre. De minste sitter ved de voksne slik at de kan hjelpe til. Med litt planlegging og en positiv innstilling går det fint.

Da jeg vokste opp skulle helst ikke barna gi så mye lyd, men det var ikke så koselig for oss da.

"Da jeg vokste opp skulle helst ikke barna gi så mye lyd, men det var ikke så koselig for oss da."

Jeg tror jeg hadde verdens beste mormor og morfar *snufs*

De hadde 10 barnebarn og vi alle var ofte samla hos dem. Det må ha vært et liv uten like! Jeg kan huske at vi løp rundt i huset og hadde det kjempegøy :-) Foreldrene våre gjørde mange tapre forsøk på å roe oss ned, men det var jammen ikke lett ;-) Mormor og morfar sa vi måtte få løpe og leke, det var jo så koselig :-)

Når mormor fikk vite hun hadde uhelbredelig kreft og bare hadde få uker igjen å leve, la hun oldebarnas leker i lekekasser rundt senga hun skulle dø i. Hun lå i senga og lot ungene få velge seg ut leker de ville ta med hjem når hun var død... Hun ønsket å ha dem rundt seg til det siste, så det var rare dager og uker. Ungene lekte stille rund henne, koste med henne, kjemma håret hennes, masserte føttene hennes...

Jeg kan ikke skjønne at det kan gå an å ha hatt bedre besteforeldre enn mine :-)

[Gjest togli]

Takk for det Togli ) Ble så forbanna da jeg fikk en dult i ryggen og beskjed om å gå en runde og ta alle i hånda og takke for meg. Føles helt teit for meg, og veldig kunstig. Spesielt irriterende at jeg som er voksen blir oppdratt i selskapet!

Skjønner godt at du blir irritert da, ja!!

Jeg blir fortsatt oppdratt litt innimellom jeg også og jeg er 36 år gammel. Da minner jeg bare moder'n på hvor gammel jeg er *flire*

[Gjest AveM]

Takk for det Togli ) Ble så forbanna da jeg fikk en dult i ryggen og beskjed om å gå en runde og ta alle i hånda og takke for meg. Føles helt teit for meg, og veldig kunstig. Spesielt irriterende at jeg som er voksen blir oppdratt i selskapet!

For meg ville det blitt veldig kunstig på den måten. Jeg takker for meg og går. Sier hade til alle, helst under ett, men tar dem ikke i hånden.

[Gjest AveM]

"Da jeg vokste opp skulle helst ikke barna gi så mye lyd, men det var ikke så koselig for oss da."

Jeg tror jeg hadde verdens beste mormor og morfar *snufs*

De hadde 10 barnebarn og vi alle var ofte samla hos dem. Det må ha vært et liv uten like! Jeg kan huske at vi løp rundt i huset og hadde det kjempegøy :-) Foreldrene våre gjørde mange tapre forsøk på å roe oss ned, men det var jammen ikke lett ;-) Mormor og morfar sa vi måtte få løpe og leke, det var jo så koselig :-)

Når mormor fikk vite hun hadde uhelbredelig kreft og bare hadde få uker igjen å leve, la hun oldebarnas leker i lekekasser rundt senga hun skulle dø i. Hun lå i senga og lot ungene få velge seg ut leker de ville ta med hjem når hun var død... Hun ønsket å ha dem rundt seg til det siste, så det var rare dager og uker. Ungene lekte stille rund henne, koste med henne, kjemma håret hennes, masserte føttene hennes...

Jeg kan ikke skjønne at det kan gå an å ha hatt bedre besteforeldre enn mine :-)

Det er jo utrolig fine barndomsminner å ha, og en så avslappet atmosfære under måltidene tipper jeg du vil videreføre til dine barn

Mine besteforeldre var også slike som laget god stemning ved måltidene, men bare om vi likte maten. Den som ikke likte maten fikk høre det gjennom hele måltidet.

Min far var veldig irritabel om han ikke fikk matro. Når han besøker oss her blir han som regel et par uker. Det virker som om han har myknet med åra, for han har enda ikke klaget på all skravlingen ved bordet. tidligere tålte han ikke engang at telefonen ringte.

[Gjest og god jul]

Jeg opplevde det som mye stress og mas.

[Gjest togli]

Det er jo utrolig fine barndomsminner å ha, og en så avslappet atmosfære under måltidene tipper jeg du vil videreføre til dine barn

Mine besteforeldre var også slike som laget god stemning ved måltidene, men bare om vi likte maten. Den som ikke likte maten fikk høre det gjennom hele måltidet.

Min far var veldig irritabel om han ikke fikk matro. Når han besøker oss her blir han som regel et par uker. Det virker som om han har myknet med åra, for han har enda ikke klaget på all skravlingen ved bordet. tidligere tålte han ikke engang at telefonen ringte.

Kanskje han har blitt tunghørt med åra? ;-)

[Gjest AveM]

Kanskje han har blitt tunghørt med åra? ;-)

Så det kan være årsaken til at han har mildnet.. He he. Det hjelper altså å høre dårlig. Færre irriterende lyder å ergre seg over

[Gjest AveM]

De må jo ha det fint de små også ja. De satt sammen i dag og flirte som bare det Lyder som det har aldri blitt hysjet ned, bare dersom søsken begynner å erte på hverandre.

Jeg husker også det med at man ikke måtte bråke da jeg var liten. Min far likte ikke unødvendige lyder. Men jeg husker bare koselige juledager.

Vi har faktisk onkel og tante til barna som vi ikke har besøkt på et par år, for de er så utrolig utålmodige med barna. Hver gang de gjør noe de ikke liker får vi høre hvor snille deres egne barn alltid har vært. Sist gang vi var der brølte mannen i huset til eldstedatteren min, og hun hadde ikke gjort noe galt, hun bare reiste seg opp fra sofaen. Etter det har vi ikke orket å gå dit, både for vår og barnas del.

Vi hørte fra andre familiemedlemmer i lang tid etterpå hvor bråkete ungene var. De andre har også sluttet å besøke dem for lenge siden, for de er så lei av baksnakkingen i ettertid. Heldigvis tar både vi og andre det humoristisk, men verst er det vel for dem som ikke får besøk av noen lenger.

[Gemini]

"Da jeg vokste opp skulle helst ikke barna gi så mye lyd, men det var ikke så koselig for oss da."

Jeg tror jeg hadde verdens beste mormor og morfar *snufs*

De hadde 10 barnebarn og vi alle var ofte samla hos dem. Det må ha vært et liv uten like! Jeg kan huske at vi løp rundt i huset og hadde det kjempegøy :-) Foreldrene våre gjørde mange tapre forsøk på å roe oss ned, men det var jammen ikke lett ;-) Mormor og morfar sa vi måtte få løpe og leke, det var jo så koselig :-)

Når mormor fikk vite hun hadde uhelbredelig kreft og bare hadde få uker igjen å leve, la hun oldebarnas leker i lekekasser rundt senga hun skulle dø i. Hun lå i senga og lot ungene få velge seg ut leker de ville ta med hjem når hun var død... Hun ønsket å ha dem rundt seg til det siste, så det var rare dager og uker. Ungene lekte stille rund henne, koste med henne, kjemma håret hennes, masserte føttene hennes...

Jeg kan ikke skjønne at det kan gå an å ha hatt bedre besteforeldre enn mine :-)

*snufs*

[ylvali1365381015]

Julen er familiemiddager! pr def!

Og det er kun gledelig. Vi har en veldig dtor familie, med halve og hele søsken, halve og hele besteforeldre og oldeforeldre, tremeninger osv... Og alle skal vi innom i romjula. ;-)

Det er stor forventning og ditto hyge hvert år, vi lever på disse treffene resten av året.

Barna leker og spiller, vi voksne sitter til bords med øl og vin og etterhvert kaffe og te, og snakker og diskuterer. Så rydder vi av, for å dekke kaffebordet med dertil hørende kaker og likør. :-D

Det er årets høydepunkt, rett og slett!

Sååå trivelig og artig, da alle stort sett er meget sosiale og engasjerte.

Familieselskap i julen er noe vi gleder oss stort til og en tradisjon vi aldri vil gi slipp på, men føre videre.

Det hadde virkelig vært en fattig jul uten!

[jubalong70]

Jeg er litt enig med deg. Det er veldig koselig, men også litt stressende fordi man må passe på, hysje på og forholde seg til så mange personer (barn).

Men, sånn er det nå en gang å ha barn da...

[Gjest togli]

*snufs*

Og nå begynner jeg å sippe en gang til *hihi*

[Nellie]

Hos oss er det hyggelig men lettere kaotisk somregel.

Vesla storkoser seg og når det nærmere seg midnatt er mor godt fornøyd med å få 7 åring i seng og falle sammen i sofaen med et glass rødvin, et levende lys og absolutt stillhet.

[Gjest Pontiac]

Før i tiden så ble etterhvert familiemiddagene et skrekkelig pes.

Det var min mor, min bror, min svoger og søster og deres tre barn, jeg og to barn.

Mine har heldigvis alltid vært greie og rolige men mine tre tantebarn, gud bedre.

Hyl, skik, grin, kasting av gaver, bæljing, you name it. Ene året satt vi oss ned til lunken middag pga. alt styret med dem.

Pakketiden var heller ikke særlig koselig, alt måtte dreie seg om et par av disse ungene. De var så hyper og urolige at de ikke roet seg med de gavene de fikk. Foreldrene måtte hele tiden holde dem stille "med makt" og gi dem nye gaver hele tiden.

Det var nesten å panisk grave seg gjennom pakkehaugen for å finne gaver til dem som kunne underholde.

Selv så måtte jeg også prøve å hjelpe til og alt i alt så synes jeg liksom mine unger satt der "alene" og puslet fordi de var så snille og ikke krevde noe.

Så satt jeg der en jul da og tenkte: "neei, det er da ikke sånn julen skal være, den skal jo være rolig, avbalansert, med god tid til middag, pakker, dessert og kos. Dette orker jeg ikke mer. Dette er ikke noe kos for mine barn".

Derfor gav jeg beskjed om at jeg og ungene er en familie og nå vil vi prøve å feire som en. (jeg måtte i tillegg alltid kjøre til dem i jula og drasse med seg unger, pakker og styr uansett hver jul ble et pes)

Så neste jul var ungene og jeg alene, og deiligere og mer rolig jul kan ikke tenkes.

Full pakke selvsakt med nydelig dekket bord, stearingslys og full middag.

Utrolig deilig.

Sånn har det fortsatt også. Og julemiddagene er derfor en rolig og koselig affære. Hele julen faktisk. Nydelig tid.

De julaftene som ikke ungene har vært hos meg så har jeg vært julenisse hos familibarna, tatt med syke barn på legevakta ol. Helt greit det.

Det er en god del år siden dette her, men hører at det fremdeles er liv laga hos foreldrene med disse barna. (de har flyttet så jeg ser dem sjelden)

[Lillemus]

Jeg var, for første gang, på julaftensmiddag med svigerfamilien - første gangen jeg ikke var med egen familie på julaften og det var litt rart. Ikke at det ikke var koselig, men det var liksom ikke helt jul. )

Skal ha juleselskap selv om et par dager og da blir det akkurat sånn som _jeg_ vil ha det og det gleder jeg meg til!

[Gjest thrillers]

Jeg synes alle snakker i munnen på hverandre og at temaene skifter før du rekker å blunke. Og denne surrende lyden gjør meg fort sliten gitt Gøy å se familien samlet, men ikke bare bare...

Slike slektsmiddager har vi aldri hatt i min slekt, for det er så masse uvennskap, skilsmisser og ondt blod på min side.

Min familie er den eneste kjernefamilien som er igjen!

Alle søsken og mine foreldre er skilt og har mange brutte forhold, barn med nye partnere osv.

[Gemini]

Og nå begynner jeg å sippe en gang til *hihi*

Skulle gitt mye for å ha hatt besteforeldre som dine! Særlig to av mine var heller lite "barnevennlige" for å si det sånn. Men men, man kan jo ikke velge den familien man får utdelt