Bedehusturisme

[keinstein]

Jeg ler meg skakk av bedehusfolkets talere. I gamle tider snakket de med så store bokstaver, med så mange gjentagelser og ropte så høyt at det er latterlig i dag. Formuleringene var så svulstige og overdrevne at det blir ubetalelig morsomt. Men den gangen var det helt i orden.

På Norge Rundt viste de en som ikke var spesielt morsom, men likevel. De tjener penger på gamle kjerringer som visst liker dette maset og ler hjertelig gjenkjennende fra sine yngre dager.

Selv i dag er det en egen stemning på vekkelsemøter som alle burde erfare. Jeg sneik meg inn i sommer på et møte på vestlandet og gikk ikke lei før det var gått en time. Da en begynte å tale i tunger, da måtte jeg ut og tisse. Jeg turde ikke gå inn igjen. Det er litt flaut å bli kasta ut? Men det var ganske mange som flira.