Er det frekt? Uhøflig kanskje?

[Gjest latisi]

Dersom du sitter i et famileselskap, og to av gjestene snakker et språk du ikke forstår seg imellom og ler, når de begge snakker norsk til barna.

For meg virker det som de bruker språket som et "hemmelig" språk ovenfor barna, men de burde tatt hensyn når de er i et større selskap.

Vi gjør det samme ovenfor våre egne barn dersom noe skal sies uten at de små ørene skal høre. Men det ville ikke falle meg inn å snakke engelsk dersom de andre voksne gjestene ikke forstod.

[tula]

Det er ikke sikkert de sier noe gærnt, men jeg synes det er veldig ubehagelig selv. Ser på det som litt udannet faktisk!

[org]

Jeg ser på det som litt ufint. I sånne situasjoner føler jeg meg fort beklemt!

[stromme]

Jeg hadde ikke reagert på det, dersom resten av gjestene hadde andre samtalepartnere og ikke ble sittende "å høre på".

[Gjest togli]

Noen ganger har man behov for å snakke sitt evt. morsmål da man kan føle at man mangler endel nyanser i det nye språket.

En engelskmann jeg kjenner snakker godt norsk, men han ber ofte om å få lov til å prate engelsk i sosiale sammenhenger. Han blir fort sliten av å snakke norsk.

Når mannen min og jeg er i selskap, velger vi gjerne å snakke norsk tegnspråk oss imellom, selv om vi begge også kan prate talespråk. Da kan vi prate friere og slippe å konsentrere oss for mye.

Så lenge alle har samtalepartnere ser jeg ikke helt problemet. De snakker neppe _om_ dere, men synes det er deilig å snakke morsmålet(?) sitt :-)

[Mañana]

Dersom det språket de snakket mellom seg var en eller begges morsmål, synes jeg ikke det hørtes spesielt uhøflig ut. Kanskje tenkte de ikke over det selv eller følte at de ikke fikk uttrykt det på annen måte.

[Gjest latisi]

Jeg ser på det som litt ufint. I sånne situasjoner føler jeg meg fort beklemt!

Slik føler jeg det. De gjorde ikke dette i stor grad tidligere, da begge kunne mindre norsk. Nå snakker begge flytende norsk. De er mye sammen, og jeg mener at den korte tiden et selskap varer kunne de klart å la være å snakke sitt språk.

Et eksempel; de er begge opptatt av planter og er flinke med dette. Da de var hos svigermor, kjente de oppi pottene hennes og lo...Det samme gjør de hjemme hos meg...Selv om jeg vitser om det selv (at det som er i huset visner), synes jeg likevel at de kan vitse og el sammen med meg på mitt språk.

[Gjest latisi]

Dersom det språket de snakket mellom seg var en eller begges morsmål, synes jeg ikke det hørtes spesielt uhøflig ut. Kanskje tenkte de ikke over det selv eller følte at de ikke fikk uttrykt det på annen måte.

Det er deres morsmål ja, men de snakker begge flytende norsk. Se også svar under...

[Gjest latisi]

Noen ganger har man behov for å snakke sitt evt. morsmål da man kan føle at man mangler endel nyanser i det nye språket.

En engelskmann jeg kjenner snakker godt norsk, men han ber ofte om å få lov til å prate engelsk i sosiale sammenhenger. Han blir fort sliten av å snakke norsk.

Når mannen min og jeg er i selskap, velger vi gjerne å snakke norsk tegnspråk oss imellom, selv om vi begge også kan prate talespråk. Da kan vi prate friere og slippe å konsentrere oss for mye.

Så lenge alle har samtalepartnere ser jeg ikke helt problemet. De snakker neppe _om_ dere, men synes det er deilig å snakke morsmålet(?) sitt :-)

I et selskap må det gå an å snakke samme språk? De snakker norsk slytende begge to. Jeg føler meg rett og slett beklemt. Se også svar under her.

[Gjest latisi]

Jeg hadde ikke reagert på det, dersom resten av gjestene hadde andre samtalepartnere og ikke ble sittende "å høre på".

En ting er at de satt og snakket om seg og sitt. Men man får følelsen av at de sitter og kommenterer oss eller ting som blir sagt. For ekspempel kjenner de oppi potteplantene våre og ler...Mens de snakker sitt språk. Dette hadde vært morsomt dersom de hadde snakket TIL oss på norsk, fordi vi vitser om dette selv.

Nå føles det bare irriterende.

[Gjest togli]

I et selskap må det gå an å snakke samme språk? De snakker norsk slytende begge to. Jeg føler meg rett og slett beklemt. Se også svar under her.

Jeg snakker også norsk flytende, men foretrekker å bruke tegnspråk (mer avslappende).

Skjønner av kommentarene dine lengre nede her at den måten disse konverserer på kan virke litt "på kanten". Neste gang spør du dem, på en spøkefull måte, hva de nå pratet om (når de tilsynelatende ler av potteplantene eller andre ting) ;-)

[Gjest bikku]

Om jeg og ei anna norsk dame hadde møttes i et familieselskap i feks England, så hadde jeg nok snakka norsk med henne, ja. Det hadde føltes unaturlig å snakke engelsk bare for at resten av selskapet skulle forstå hva vi snakket om. Og det ville ikke falle meg inn å snakke om noe som andre ikke skulle kunne høre, verken på norsk eller engelsk - eller andre og mer uforståelige språk.

Det uhøflige i det hele er å mistenke dem for å snakke "hemmelig". Nei, vær raus og la dem glede seg over å få snakke morsmålet sitt.

[4barns mor-77]

Om jeg og ei anna norsk dame hadde møttes i et familieselskap i feks England, så hadde jeg nok snakka norsk med henne, ja. Det hadde føltes unaturlig å snakke engelsk bare for at resten av selskapet skulle forstå hva vi snakket om. Og det ville ikke falle meg inn å snakke om noe som andre ikke skulle kunne høre, verken på norsk eller engelsk - eller andre og mer uforståelige språk.

Det uhøflige i det hele er å mistenke dem for å snakke "hemmelig". Nei, vær raus og la dem glede seg over å få snakke morsmålet sitt.

Hadde du gjordt det så hadde du muligens blitt ansett som uhøflig.

Jeg var på langweekend i London med 2 venner for et par år siden, og kom i snakk med 2 engelske menn som prøvde å hjelpe oss å finne frem til riktig hotell.

Vi 3 norske snakket litt norsk oss i mellom, men fikk jammen meg høre det. Så lenge vi kunne språket, så var det direkte uhøflig å snakke sånn at de ikke forstod hva vi sa...

Og dette var ordentlig trivelige karer, han ene var advokat og vi fikk kortet hans og kunne ringe midt på natta om så skulle være, om vi skulle trenge hjelp.

Vi snakket kun engelsk på resten av turen faktisk!

[Gjest bikku]

Hadde du gjordt det så hadde du muligens blitt ansett som uhøflig.

Jeg var på langweekend i London med 2 venner for et par år siden, og kom i snakk med 2 engelske menn som prøvde å hjelpe oss å finne frem til riktig hotell.

Vi 3 norske snakket litt norsk oss i mellom, men fikk jammen meg høre det. Så lenge vi kunne språket, så var det direkte uhøflig å snakke sånn at de ikke forstod hva vi sa...

Og dette var ordentlig trivelige karer, han ene var advokat og vi fikk kortet hans og kunne ringe midt på natta om så skulle være, om vi skulle trenge hjelp.

Vi snakket kun engelsk på resten av turen faktisk!

Syns det er litt forskjell når man har tatt kontakt med noen på den måten dere gjorde det. Når det er snakk om mennesker som ellers kjenner hverandre og bør ha forståelse for situasjonen, så er det noe annet. Syns jeg i hvert fall.

Har ingen problem med at mine venner snakker morsmål seg imellom når de prates på besøk hos andre. Men om jeg selv skal slå over på mitt morsmål må jeg innrømme at jeg ser situasjonen godt an først.

[hidi]

Så lenge de begge snakker flytende norsk, synes jeg det er uhøflig å slå over til morsmålet...

[org]

Slik føler jeg det. De gjorde ikke dette i stor grad tidligere, da begge kunne mindre norsk. Nå snakker begge flytende norsk. De er mye sammen, og jeg mener at den korte tiden et selskap varer kunne de klart å la være å snakke sitt språk.

Et eksempel; de er begge opptatt av planter og er flinke med dette. Da de var hos svigermor, kjente de oppi pottene hennes og lo...Det samme gjør de hjemme hos meg...Selv om jeg vitser om det selv (at det som er i huset visner), synes jeg likevel at de kan vitse og el sammen med meg på mitt språk.

Skjønner godt hva du mener.