Hva fører til kneskader?

[John Gunnar Oppheim, Instruktør]

Hva fører til kneskader?

Publisert: 10. April 2001

Av John Gunnar Oppheim

http://www.trim.no

All aktivitet som belaster knærne kan føre til belastningsrelaterte smerter og skader. Kneskader er en av de hyppigste skadene blant utøvere som trener og holder på med en eller annen form for idrett. De typiske utsatte kondisjonsidrettene er løping, ski og sykling, mens de mest utsatte lagspillene er håndball, fotball og basketball. Kondisjonsidrettene er utsatt på grunn av lik og monoton belastning over lang tid. Lagspillene er i tillegg utsatt fordi de foregår på hardt underlag med raske vridninger, snuoperasjoner og bevegelser. Mange av akuttskadene oppstår som det endelige sammenbrudd i knærne etter langvarig overtrening og slitasje. Svekkelsen i forkant betyr at toppen på belastningen blir for stor, og skaden synes å bare plutselig oppstå. Noen kneskader oppstår likevel akutt og uten forløp. Resten av denne artikkelen vil fokusere på belastningsrelaterte kneskader.

Ikke hva du trener, men hvor mye

Det er ikke nødvendigvis aktiviteten i seg selv som medfører kneskadene. Det er oftest hvor mye trening og belastning som påføres i forhold til treningsgrunnlaget som utløser smertene. Så lenge en er frisk og trener innenfor det en er vant til, og den økningen kroppen tåler, så vil ikke belastningsskader oppstå. Et eksempel på hva kroppen kan tilpasse seg er de afrikanske maratonløperne som løper 42 km uten sko på bena. De har trenet slik og kroppen er vant til det. Hadde de trenet med joggesko ville de aldri ha verken klart eller tålt et slikt løp uten sko.

Hvordan unngå belastningsrelaterte kneskader?

Ha kontroll over hvor mye du trener. På den måten vet du at du holder deg innenfor det du tåler.

Tren slik du er vant til. Da vet du at du belaster kroppen slik du har trenet den opp til å takle.

Ha kontroll over hvor mye du øker treningen din med. Kroppen tåler kun mindre økninger fra uke til uke. En gyllen regel innenfor triatlon er at en ikke skal øke den totale treningsmengden med mer enn 10% fra uke til uke. Det vil si at dersom du sykler tre timer hver uke, så skal du ikke øke treningstiden med mer enn maks. 18 minutter.

Tren når du er uthvilt og føler deg i god form. Hvil og vær i ro når du ikke er skikkelig uthvilt. Dette alene er ikke en forsikring mot belastningsskader, men vil langt på vei være skadeforebyggende.

Kan jeg oppdage at en belastningsskade er på vei?

Nei. Du kan med lett trening være uthvilt muskulært og føle deg i bra form, og likevel dukker det opp ubehag og smerter i knærne dine. Dette er mulig fordi vi snakker om to forskjellige system i bevegelsesapparatet. Musklene (evnen til å trekke sammen) og bindevevet (kroppens tauverk som overfører kraften fra musklene til bena). Belastningsskader er slitasje i binedevevet og brusken.

Hvordan føles en begynnende belastningsskade i knærne?

Ofte vil de første smertene som melder seg være små og utydelige. Du kjenner gjerne en svak murrende fornemmelse, gjerne etter treningen når du har kommet til ro. Det er fort gjort å ta lett på slike svake ubehag, de forsvinner gjerne så snart du begynner å trene igjen. Men ubehaget kommer tilbake, det blir verre, og snart kjenner du kanskje svak smerte og stivhet om morgenen når du våkner.

Hva gjør jeg?

Knærne trenger hvile slik at kroppen får sjansen til å reparere skaden. Du må ikke fortsette treningen imot økende eller vedvarende smerter. Tar du tak i problemet med det samme det oppstår vil det være langt raskere og enklere å kvitte seg med det. Ignorerer du smertene inntil de blir så sterke at du ikke holder ut lenger, kan du risikere både operasjon og langtids treningsavbrekk.