Vanskelig stedatter og far som slår?

[trubaduren]

Min stedatter på 14 er av den litt sta og bestemte typen, ofte bruker hun sin stahet på den litt gale måten og kan provosere en stein til tider. Men hun er bare 14 og jeg har hatt henne siden hun var 3 år. Når dette er sakt så må det og sies at hun er til vanlig både snill og omgjengelig av seg, familiekjær og sosial. Hun har slitt med sitt forhold til sin far som bor et annet sted i landet. Nå på nyttårsaftenen skulle hun være hos sin far og hans familie. Faren ble om utetiden uenig med henne. På natta fikk jeg telefon både fra min stedatter og hennes far. Begge fortalte meg at de hadde vært i verbalt slaksmål. Faren hadde holdt sin datter igjen når hun hadde svart han frekt i bilen. Når hun ikke sluttet slo han henne i ansiktet flere ganger, og hun har fått merker på kroppen etter behandlingen. Hun har før fortalt meg at faren har slått henne, men jeg har ikke helt trodd på dette. Denne gangen fortalte faren meg det selv at han ikke klarte å beherske seg. Min stedatter er slik jeg har skrevt i begynnelsen og provoserer ofte både meg og moren ved sin atferd, men det har aldri fallt oss inn å bruke vold mot henne av den grunn, vi er jo voksne og må handle som voksne. Stedatteren min er nesten aldri hos sin far, også skjer dette på nyttåraftenen. Det var ikke festeligheter eller alkohol i bildet. Nå venter jeg min stedatter hjem i kveld. Hun vil anmelde sin far for dette. Innerst inne er jeg jo enig med henne, men både jeg og moren føler oss som dårlige rådgivere i denne saken for henne. Jeg syns det er trist at slikt skjer ikke minst når man vet betydningen av et sterkt familienettverk. Hva skulle du ville ha gjort i denne situasjonen?

[flisa]

Jeg hadde sagta at jenta ikke skulle mer til sin far -alene, og sagt til faren at han burde oppsøke hjelp. Så ville jeg anmeldt det -om det var det jenta selv ville. Tilbake dit skulle hun IKKE.

[MsSophie]

Selvfølgelig anmeldes dette. Og jenta skal selvfølgelig ikke tilbake dit igjen.

[avtrykk]

Det er ikke lov å slå barn. Det er overhode ingen god løsning. Var jeg deg, ville jeg foreslått familierådgivning for hele familien. Faren trenger absolutt hjelp.

Jeg opplevde en nabo som gikk til angrep på minn sønn, slik at han hadde merker på kroppen. Jeg ba politiet ta en prat med han. I ettertid angret jeg på at jeg ikke anmeldte forholdet. Deres reaksjon forteller stedatteren din, hva som er "akseptabel" oppførsel.

Når det er sagt, kunne kanskje datteren din også hatt godt av familierådgivning. Det beste er jo at hun har ett godt forhold til sin far.

[macika]

Hei dette er ikke lett. Jeg er selv tenåringsmor men uansett slår man ikke! Om jeg var dere ville jeg satt meg ned og snakket grundig igjennom dette før en eventuel annmeldelse. Men jeg som mor ville ikke latt far få samvær med datteren min etter dette.14åringer kan være ganske så stygge munnen men man slår faktisk ikke barn. Her i huset er jeg verdens snilleste eller en jæ..la mærr alt etter som. Så mitt råd er å se ting litt ann og snakke mye med henne. Og ikke minst en lang pause fra pappan. Lykketil.

[Gjest repenten]

Dette sier mer om far enn om datter. Faren trenger hjelp til å få innsikt i sine egne problemer. For meg virker han psykisk ustabil. En slår ikke uansett hvor sint en blir, noen unskyldning er det hvertfall ikke å hente når en voksen mann går til angrep på ett 14-årig barn.

[Gjest laban og laboline]

Anmeldt !!! Plaser straffen der den hører hjemme!

[Gjest laban og laboline]

Anmeldt !!! Plaser straffen der den hører hjemme!

[Gemini]

Hvorfor har du ikke trodd henne tidligere når hun har sagt at faren slår?

Sørg i alle fall for at dette ble siste gang, ved å nekte samvær mellom far og datter, med mindre det skjer under oppsyn av ansvarlige voksne.

[Gjest tenåringsmor til 2]

Jeg synes ikke dette bør anmeldes, hun har tross alt ikke fått juling.

Jeg er dypt uenig med de andre her ang. dette.

Jeg er selv tenåringsmor og har vært tenåring selv for ikke så veldig lenge siden.

Og tenåring kan være ganske så jævlige til tider.

Jeg antar også at far og datter kanskje ikke har det mest hjertelige forholdet, siden de ikke sees så ofte.

Jeg har selv fiket til min datter f.eks. Ikke fordi jeg mente det, men det var rett og slett i ren affekt og situasjonen var svært så opphetet da det skjedde.

Jeg er ingen voldelig person, men av og til kan disse trollene bringe frem det verste i deg.

Ja, man må skille mellom barn og voksen og det er ikke greit å slå heller, det er ikke det jeg sider.

Far har også her tidligere slått, men jeg forstår det ikke slik at barnet blir slått regelmessig og systematisk.

Det er ikke godt å vite hva som har fremkalt dette.

Mulig har hun trådd langt over grensen til det akseptable, det hender man kommer til kort.

Av og til trenger også ungdommen å vite at nok er nok. Det er ikke sikkert hun er "bare" offer i denne saken.

Å anmelde dette vil trolig føre til ytterligere avstand mellom far og datter.

Hvis det er mulig å føre en dialog med far, ville jeg først og fremt oppfordret far til å be jenta sin om unnskyldning.

I tillegg til dette ville jeg vurdert om det hadde vært hensiktsmessig at alle parter møttes, privat evt. ved et familievernkontor for å forsøke å løse denne floken.

Det er åpenbart at det her trengs en dypere samtale og at far og datter trenger å komme hverandre nærmere.

Å nekte far samvær eller kreve tilsyn, tror jeg ikke er noen god ide. Så farlig virker han ikke til å være. Det er viktig at også jenta lærer noen om sin oppførsel og ikke blir fraskrevet alt ansvar.

Tenåringer er ikke alltid "helt" uskyldige vesener.

Saken hadde stilt seg helt annerledes om det var snakk om et lite barn.

Sikkert mange som er uenige med meg i dette, men jeg minnes selv hvordan jeg var mot min mor. Kun et menneske uten hjerte ville unnlatt å reagere.

[Sør]

Jeg synes ikke dette bør anmeldes, hun har tross alt ikke fått juling.

Jeg er dypt uenig med de andre her ang. dette.

Jeg er selv tenåringsmor og har vært tenåring selv for ikke så veldig lenge siden.

Og tenåring kan være ganske så jævlige til tider.

Jeg antar også at far og datter kanskje ikke har det mest hjertelige forholdet, siden de ikke sees så ofte.

Jeg har selv fiket til min datter f.eks. Ikke fordi jeg mente det, men det var rett og slett i ren affekt og situasjonen var svært så opphetet da det skjedde.

Jeg er ingen voldelig person, men av og til kan disse trollene bringe frem det verste i deg.

Ja, man må skille mellom barn og voksen og det er ikke greit å slå heller, det er ikke det jeg sider.

Far har også her tidligere slått, men jeg forstår det ikke slik at barnet blir slått regelmessig og systematisk.

Det er ikke godt å vite hva som har fremkalt dette.

Mulig har hun trådd langt over grensen til det akseptable, det hender man kommer til kort.

Av og til trenger også ungdommen å vite at nok er nok. Det er ikke sikkert hun er "bare" offer i denne saken.

Å anmelde dette vil trolig føre til ytterligere avstand mellom far og datter.

Hvis det er mulig å føre en dialog med far, ville jeg først og fremt oppfordret far til å be jenta sin om unnskyldning.

I tillegg til dette ville jeg vurdert om det hadde vært hensiktsmessig at alle parter møttes, privat evt. ved et familievernkontor for å forsøke å løse denne floken.

Det er åpenbart at det her trengs en dypere samtale og at far og datter trenger å komme hverandre nærmere.

Å nekte far samvær eller kreve tilsyn, tror jeg ikke er noen god ide. Så farlig virker han ikke til å være. Det er viktig at også jenta lærer noen om sin oppførsel og ikke blir fraskrevet alt ansvar.

Tenåringer er ikke alltid "helt" uskyldige vesener.

Saken hadde stilt seg helt annerledes om det var snakk om et lite barn.

Sikkert mange som er uenige med meg i dette, men jeg minnes selv hvordan jeg var mot min mor. Kun et menneske uten hjerte ville unnlatt å reagere.

Hva mener du berettiger at et voksent menneske kan slå et barn?

[Mista nikket]

Jeg synes ikke dette bør anmeldes, hun har tross alt ikke fått juling.

Jeg er dypt uenig med de andre her ang. dette.

Jeg er selv tenåringsmor og har vært tenåring selv for ikke så veldig lenge siden.

Og tenåring kan være ganske så jævlige til tider.

Jeg antar også at far og datter kanskje ikke har det mest hjertelige forholdet, siden de ikke sees så ofte.

Jeg har selv fiket til min datter f.eks. Ikke fordi jeg mente det, men det var rett og slett i ren affekt og situasjonen var svært så opphetet da det skjedde.

Jeg er ingen voldelig person, men av og til kan disse trollene bringe frem det verste i deg.

Ja, man må skille mellom barn og voksen og det er ikke greit å slå heller, det er ikke det jeg sider.

Far har også her tidligere slått, men jeg forstår det ikke slik at barnet blir slått regelmessig og systematisk.

Det er ikke godt å vite hva som har fremkalt dette.

Mulig har hun trådd langt over grensen til det akseptable, det hender man kommer til kort.

Av og til trenger også ungdommen å vite at nok er nok. Det er ikke sikkert hun er "bare" offer i denne saken.

Å anmelde dette vil trolig føre til ytterligere avstand mellom far og datter.

Hvis det er mulig å føre en dialog med far, ville jeg først og fremt oppfordret far til å be jenta sin om unnskyldning.

I tillegg til dette ville jeg vurdert om det hadde vært hensiktsmessig at alle parter møttes, privat evt. ved et familievernkontor for å forsøke å løse denne floken.

Det er åpenbart at det her trengs en dypere samtale og at far og datter trenger å komme hverandre nærmere.

Å nekte far samvær eller kreve tilsyn, tror jeg ikke er noen god ide. Så farlig virker han ikke til å være. Det er viktig at også jenta lærer noen om sin oppførsel og ikke blir fraskrevet alt ansvar.

Tenåringer er ikke alltid "helt" uskyldige vesener.

Saken hadde stilt seg helt annerledes om det var snakk om et lite barn.

Sikkert mange som er uenige med meg i dette, men jeg minnes selv hvordan jeg var mot min mor. Kun et menneske uten hjerte ville unnlatt å reagere.

Veldig uenig i det du sier. Hadde han hatt en diskusjon med en fremmed på gata og blitt provosert og deretter slått, hadde han blitt anmeldt pronto + at det hadde blitt en notis o lokalavisa. Egne barn betyr ikke at en skal slå. Det er ved lov forbudt i Norge.

[Gjest Morsk]

Jeg synes ikke dette bør anmeldes, hun har tross alt ikke fått juling.

Jeg er dypt uenig med de andre her ang. dette.

Jeg er selv tenåringsmor og har vært tenåring selv for ikke så veldig lenge siden.

Og tenåring kan være ganske så jævlige til tider.

Jeg antar også at far og datter kanskje ikke har det mest hjertelige forholdet, siden de ikke sees så ofte.

Jeg har selv fiket til min datter f.eks. Ikke fordi jeg mente det, men det var rett og slett i ren affekt og situasjonen var svært så opphetet da det skjedde.

Jeg er ingen voldelig person, men av og til kan disse trollene bringe frem det verste i deg.

Ja, man må skille mellom barn og voksen og det er ikke greit å slå heller, det er ikke det jeg sider.

Far har også her tidligere slått, men jeg forstår det ikke slik at barnet blir slått regelmessig og systematisk.

Det er ikke godt å vite hva som har fremkalt dette.

Mulig har hun trådd langt over grensen til det akseptable, det hender man kommer til kort.

Av og til trenger også ungdommen å vite at nok er nok. Det er ikke sikkert hun er "bare" offer i denne saken.

Å anmelde dette vil trolig føre til ytterligere avstand mellom far og datter.

Hvis det er mulig å føre en dialog med far, ville jeg først og fremt oppfordret far til å be jenta sin om unnskyldning.

I tillegg til dette ville jeg vurdert om det hadde vært hensiktsmessig at alle parter møttes, privat evt. ved et familievernkontor for å forsøke å løse denne floken.

Det er åpenbart at det her trengs en dypere samtale og at far og datter trenger å komme hverandre nærmere.

Å nekte far samvær eller kreve tilsyn, tror jeg ikke er noen god ide. Så farlig virker han ikke til å være. Det er viktig at også jenta lærer noen om sin oppførsel og ikke blir fraskrevet alt ansvar.

Tenåringer er ikke alltid "helt" uskyldige vesener.

Saken hadde stilt seg helt annerledes om det var snakk om et lite barn.

Sikkert mange som er uenige med meg i dette, men jeg minnes selv hvordan jeg var mot min mor. Kun et menneske uten hjerte ville unnlatt å reagere.

Enig i dette. Det er ikke sikkert at krisemaksimering alltid er det beste for noen part, helt uavhengig av hva en "korsfest, korsfst gjeng" sitter på sidelinja og hyler om på prinsipielt grunnlag.

[hjertebarnet]

Jeg ville meldt det til politiet, og jeg håper dere vil støtte henne i dette. I tillegg ville jeg ha sagt fra til barnevernet. Jeg syns ikke uten videre at hun skal besøke sin far (uten tilsyn), i alle fall ikke dersom hun ikke vil.

[flisa]

Jeg synes ikke dette bør anmeldes, hun har tross alt ikke fått juling.

Jeg er dypt uenig med de andre her ang. dette.

Jeg er selv tenåringsmor og har vært tenåring selv for ikke så veldig lenge siden.

Og tenåring kan være ganske så jævlige til tider.

Jeg antar også at far og datter kanskje ikke har det mest hjertelige forholdet, siden de ikke sees så ofte.

Jeg har selv fiket til min datter f.eks. Ikke fordi jeg mente det, men det var rett og slett i ren affekt og situasjonen var svært så opphetet da det skjedde.

Jeg er ingen voldelig person, men av og til kan disse trollene bringe frem det verste i deg.

Ja, man må skille mellom barn og voksen og det er ikke greit å slå heller, det er ikke det jeg sider.

Far har også her tidligere slått, men jeg forstår det ikke slik at barnet blir slått regelmessig og systematisk.

Det er ikke godt å vite hva som har fremkalt dette.

Mulig har hun trådd langt over grensen til det akseptable, det hender man kommer til kort.

Av og til trenger også ungdommen å vite at nok er nok. Det er ikke sikkert hun er "bare" offer i denne saken.

Å anmelde dette vil trolig føre til ytterligere avstand mellom far og datter.

Hvis det er mulig å føre en dialog med far, ville jeg først og fremt oppfordret far til å be jenta sin om unnskyldning.

I tillegg til dette ville jeg vurdert om det hadde vært hensiktsmessig at alle parter møttes, privat evt. ved et familievernkontor for å forsøke å løse denne floken.

Det er åpenbart at det her trengs en dypere samtale og at far og datter trenger å komme hverandre nærmere.

Å nekte far samvær eller kreve tilsyn, tror jeg ikke er noen god ide. Så farlig virker han ikke til å være. Det er viktig at også jenta lærer noen om sin oppførsel og ikke blir fraskrevet alt ansvar.

Tenåringer er ikke alltid "helt" uskyldige vesener.

Saken hadde stilt seg helt annerledes om det var snakk om et lite barn.

Sikkert mange som er uenige med meg i dette, men jeg minnes selv hvordan jeg var mot min mor. Kun et menneske uten hjerte ville unnlatt å reagere.

Jeg har også fiket til min datter og det var så nedrig at jeg har ikke ord! Det er mange år siden og aldri, aldri, aldri har jeg gjort det siden - enda jeg har vært oppe i langt verre episoder.

Innskriver skriver at ; "Når hun ikke sluttet slo han henne i ansiktet flere ganger, og hun har fått merker på kroppen etter behandlingen. Hun har før fortalt meg at faren har slått henne, men jeg har ikke helt trodd på dette. Denne gangen fortalte faren meg det selv at han ikke klarte å beherske seg. "

Dette er ikke en klaps i affekt. Dette er en far som ikke vet hvor grensene går.

[Gjest kvitsymra]

Eg ble fiket til i ansiktet da eg var liten. Og glemmer det ALDRI.

Hvis faren har slått henne før, ser eg INGEN grunn til at dette ikke skal anmeldes. Dere bør støtte jenta i hennes ønske!!!

mvh

[Gjest Persille]

Hva mener du berettiger at et voksent menneske kan slå et barn?

Ingenting berettiger det. Spørsmålet er om en anmeldelse er det rette virkemiddelet både for å hindre gjentagelse, og for at forholdet deres skal bli bedre?

Personlig tror jeg ikke det...

[Gjest Persille]

Jeg hadde sagta at jenta ikke skulle mer til sin far -alene, og sagt til faren at han burde oppsøke hjelp. Så ville jeg anmeldt det -om det var det jenta selv ville. Tilbake dit skulle hun IKKE.

Men Flisa - du skriver lenger opp at du har slått en gang selv, og at du har lært.

Hvordan tror du forholdet til din datter/eks hadde vært i dag om hun hadde anmeldt deg, og han hadde nektet deg å være med henne alene?

Jeg forsvarer IKKE faren, jeg tror bare ikke at den løsningen du skisserer nødvendigvis er den beste...

[Gjest tenåringsmor til 2]

Eg ble fiket til i ansiktet da eg var liten. Og glemmer det ALDRI.

Hvis faren har slått henne før, ser eg INGEN grunn til at dette ikke skal anmeldes. Dere bør støtte jenta i hennes ønske!!!

mvh

Jeg har også fått ørefik av min mor, jeg husker det, og det var ikke gøy.

Men jeg har ikke tatt psykisk skade av det, og jeg var heller ikke redd min mor sånn i det daglige.

Men jeg fant ut hvor grensa hennes gikk, og hva jeg kunne tillate meg å si til henne.

Vi har et godt forhold i dag.

Det hadde vært noe annet om min mor ble ukontrollert sint og langet ut ørefiker i tid og utide.

Jeg tror, for denne jentas skyld og psyke, vil utfallet bli bedre om hun får forsonet seg med sin far og ryddet opp i det som er problemet.

Mulig hun har noe uoppgjort, sårede følelser. Stefar sier ikke så mye om bakgrunnen, men kaller henne vanskelig stedatter.

Hun er i tenårene, ting er gjerne litt dramatiske da, ustabile og tildels manipulerende.

Kanskje oppnår hun fordeler hos mor stefar med denne oppførselen.

Kanskje er det vanskelig for far å sette rimelige grenser/bli enige om grenser når han ikke ser henne så ofte.

Jeg mener ikke å mistenkeliggjøre jenta eller fullstendig forsvare far, men vi vet ikke hva som ligger bak.

Men jeg tror ingen av partene er tjent med at dette anmeldes, så lenge det ikke dreier seg om direkte mishandling.

[Sør]

Ingenting berettiger det. Spørsmålet er om en anmeldelse er det rette virkemiddelet både for å hindre gjentagelse, og for at forholdet deres skal bli bedre?

Personlig tror jeg ikke det...

Det er åpenbart at dette ikke er første gang, og det er ikke bare "ett slag i affekt", men mange.

Ved å anmelde signaliserer man for ungen at det finnes grenser for hva voksne kan tillate seg, og at også unger har krav på beskyttelse. Man signaliserer at det som skjedde var veldig feil.

Med vennlig hilsen