Vanskelig stedatter og far som slår?

[Gjest tenåringsmor til 2]

Hva mener du berettiger at et voksent menneske kan slå et barn?

I prinsippet kan ingentig berettige å slå et barn.

Men vi er ikke perfekte mennesker og vi gjør feil.

Det er litt forskjell på små barn og ungdommer synes jeg.

Ungdommer er halvt voksne ( i størrelse), og ikke fullt så forsvarsløse.

Jeg husker godt min egen ungdomstid og hvor slem jeg var med min mor, og hvor mye jeg prøvde å drive henne "over the edge".

Dette var ikke ubevisst.

Man fostår ikke fullut ut konsekvensene av sine handliger i den alderen og det er ikke lett å være voksen å forholde seg til alt dette heller.

Noen ganger kan det oppstå vel ekstreme handlinger fra begge kanter i ren desperasjon og maktesløshet.

[Gjest Persille]

Det er åpenbart at dette ikke er første gang, og det er ikke bare "ett slag i affekt", men mange.

Ved å anmelde signaliserer man for ungen at det finnes grenser for hva voksne kan tillate seg, og at også unger har krav på beskyttelse. Man signaliserer at det som skjedde var veldig feil.

Med vennlig hilsen

Men man signaliserer også at det er greit å oppføre seg hvor ille man bare orker, at det ikke har noen som helst konsekvens.

[Sør]

I prinsippet kan ingentig berettige å slå et barn.

Men vi er ikke perfekte mennesker og vi gjør feil.

Det er litt forskjell på små barn og ungdommer synes jeg.

Ungdommer er halvt voksne ( i størrelse), og ikke fullt så forsvarsløse.

Jeg husker godt min egen ungdomstid og hvor slem jeg var med min mor, og hvor mye jeg prøvde å drive henne "over the edge".

Dette var ikke ubevisst.

Man fostår ikke fullut ut konsekvensene av sine handliger i den alderen og det er ikke lett å være voksen å forholde seg til alt dette heller.

Noen ganger kan det oppstå vel ekstreme handlinger fra begge kanter i ren desperasjon og maktesløshet.

Hei,

Jo, og jeg mener ikke at man nødvendigvis skal tilkalle politi og flyvåpenet hvis det sprekker for noen én gang.

Men her er det tydeligvis snakk om flere ganger, og det er snakk om slag som setter igjen merker på kroppen.

Da er det ikke bare "det sprakk" for vedkommende.

Med vennlig hilsen

[Sør]

Men man signaliserer også at det er greit å oppføre seg hvor ille man bare orker, at det ikke har noen som helst konsekvens.

Vel, det er ikke lov å slå, så det skal ikke ha noen fysisk konsekvens.

Sånn er loven. Heldigvis.

[flisa]

Men Flisa - du skriver lenger opp at du har slått en gang selv, og at du har lært.

Hvordan tror du forholdet til din datter/eks hadde vært i dag om hun hadde anmeldt deg, og han hadde nektet deg å være med henne alene?

Jeg forsvarer IKKE faren, jeg tror bare ikke at den løsningen du skisserer nødvendigvis er den beste...

Hun - eller faren hennes måtte gjerne ha anmeldt meg - -vi var gift den gangen, Jeg klappa til ho midt i fjeset. Hun var 8 år, og tro meg - jeg tok det opp med faren hennes så klart.

Man slår ikke barn - sånn er det bare -og i alle fall ikke når ungen sier at det gjentar seg.

Hadde jeg fortsatt å slå -måtte de gjern bura meg inn.

Å slå kan aldri forsvares - selv om det kan forklares.